Den første kjærligheten

Arkiv - Fra  den gangen vi kalte oss Asia Nord - en del av Asian Outreach

Leder - av Eivind Frøen
​
FILIPPINENE, januar 1994: Den fuktige tropevarmen slår imot meg. Ennå er det mørkt ute. Jeg skynder meg bortover en hullete, sølete gate. Fattigdommen slår imot meg på alle kanter. Jeg er i Ozamiz, en liten by på ca. 100 000 inn­byggere i det sydlige Filippinene. I dette området lever over åtti prosent av be­folkningen under fattigdomsgrensen. Her er det ingen arbeids­ledighetstrygd eller offentlige sosiale hjelpetiltak. Ubarmhjertigheten og hjelpeløsheten virker overveldende. I det fjerne kan jeg høre lovsang.

• I det jeg kommer inn i den glis­ne bygningen som tjener som kirke, blir jeg grepet av andaktsfølelse. Det er ikke noe ved bygningen som gir en slik opplevelse. I Norge finner du knapt et lagerskur i en slik forfatning. Det som griper meg er gleden, hengivenheten og inten­siteten i lovsangen. Hele atmosfæ­ren er ladet med noe godt og posi­tivt. Kontrasten til det materielle forfallet er overveldende. Jeg kjenner hvordan tårene presser på.
  
  
• Jeg ser på klokken. Den er ti over fire - om morgenen. Og det er bønnemøte i Happy Church.
  
  
• Et besøk i Happy Church er en reise tilbake til Apostlenes gjerninger. Daglig legges mennesker til menigheten. Tegn og under er norma­le og forventede hendelser som stadfester forkynnelsen. På de fem dagene vårt norske team er der, er vi vitne til at 350 mennesker tar imot Jesus og mange blir helbredet.
  
  
• Det som griper en besøkende fra Norge mest, er ikke tusener på møter. Det er heller ikke de mange som blir frelst eller helbredet på gatemøter. Det er heller ikke menighetens Sterke diakonale engasjement med husbygging til de Fattigste og helsetilbud til de trengen­de. Nei, det som griper så en nesten blir skamfull, er den enkle helhjertede overgivelsen og kjærligheten til Jesus.
  
  
• Vi i Vesten legger hovedvekten på doktriner, planlegging og stra­tegi. Mon tro om vi ikke i all vår dyktighet og iver faller i samme grøft som menigheten i Efesus (åpenbaringen 2:1-5). Vi er kommet på avstand fra Jesus og har forlatt den første kjærlighet.
  
  
• Jeg tror dette er noe av hemme­ligheten til de store vekkelsene og utbredelsen av Guds rike i den tredje verden. De har lært å leve og tjenestegjøre i den første kjær­ligheten til Jesus.

---