Fikk evnen til å lese og skrive i gave!

Av Øystein Åsen - Fokus på Vietnam

Mannen jeg nå skal fortelle om, er en av de mest spesielle jeg har møtt. Dieu Thom, som han heter, vet ikke hva ordet ”sensasjon” betyr.  Han bare forteller det han har opplevd. ​

Jeg satt ansikt til ansikt med ham og hørte hans historie, i november 2005.  Jeg stilte alle slags oppklaringsspørsmål, fordi jeg vet at vi vestlige har vondt for å tro dette jeg nå vil fortelle.  For å være helt sikker på at alt ble riktig, møtte jeg Thom igjen etter at jeg hadde vært noen dager i Hanoi, og vi satt sammen og gikk gjennom mine notater en gang til.  Med andre ord er denne historien kvalitetssikret – bare begrensningen i vitenskapspåvirket fornuft kan hindre oss i å tro og fryde oss over det Gud har gjort i denne mannens liv.  Thom vokste opp i en svært fattig familie, i Vietnams høyland.  Foreldrene hadde ikke råd til å sende ham på skole, så han kunne verken lese eller skrive.  Da noen kristne utsendinger kom til hjemstedet hans og forkynte evangeliet, tok Thom imot Kristus.  

---

"Mens han var der, helt alene, hørte han en   røst 
som sa: ”Du skal kjenne mitt ord”..."

Den nyfrelste mannen fikk et brennende behov etter å kunne lære mer av Guds Ord, men dette var svært vanskelig for ham som analfabet.  Pastoren oppmuntret ham imidlertid til å be om at han måtte lære å lese og skrive.  ”Bare tro, så vil Gud gi deg” sa pastoren.  Thom begynte å be. Han tok Bibelen i hendene sine og ropte til Gud. 

En kveld bestemte han seg for å dra avsides og bruke tid i faste og bønn.  Han gikk innover i skogen og ble borte i tre døgn.  Hele tiden ba og ropte han til Gud om å kunne lære å lese Bibelen.  Mens han var der, helt alene, hørte han en røst som sa: ”Du skal kjenne mitt ord”.  Thom bekrefter igjen og igjen på mitt spørsmål, at han hørte denne stemmen helt hørbar.  Stemmen sa også navnet hans: ”Thom, jeg skal vise deg veien”.  Da han kom hjem sent den tredje kvelden, hadde de andre lagt seg.  Tom tente et stearinlys og åpnet Bibelen.  Med en gang kunne han lese det som sto der.  Full av glede ble han sittende der ved bordet og lese i flere timer, så konsentrert var han at han knapt merket at luggen kom bort i stearinlyset og begynte å brenne.  Da han prøvde å skrive, oppdaget han til sin begeistring at Gud også hadde gitt ham denne evnen.  ​

"...og Thom skrev med nydelig vietnamesisk håndskrift på tavla!

Full av iver fortalte han pastor David at han hadde fått lese- og skrivekunsten i gave.  Men den samme pastoren som tidligere hadde oppmuntret ham til å tro på Gud, hadde nå selv problemer med å tro. Særlig var det vanskelig for ham å feste lit til at Thom også kunne skrive – bokstavelig talt over natta.  ”Du må gå med meg inn i kirken, så skal jeg stå ved døren å diktere, og du får gå til tavla og skrive det jeg sier”, beordret pastoren. Pastor David dikterte, og Thom skrev med nydelig vietnamesisk håndskrift på tavla. Jeg møtte selv pastor David i Saigon, og han bekreftet både sin vantro og det mirakelet som hadde skjedd.   Ikke bare det: Pastoren fortalte at de kjenner til over hundre nyfrelste som har opplevd dette ”alfabetiserings”-miraklet i det aktuelle stammeområdet.  

---