Arkiv fra  "Rapport fra Asia"  2. årgang, 1.nummer.
Fra den gangen vi kalte oss "Asian Outreach". ​

Jalea ble født i Burma. For 15 år siden flyktet han med sin familie til Nord-Thailand. Da han var 12 år gammel tok han imot Kristus. I flere år var han aktivt med i ungdomsarbeidet i sin lokale menig­het. Jalea hadde et sterkt ønske om at Gud skulle bruke ham til å bringe evangeliet ut til sitt eget folk. Han trengte opplæring, og begynte på Asian Outreach's senter for disippeltrening. Da han var ferdig uteksaminert flyttet han til landsbyen Mae Poo Luan. Dette var en landsby noen A.O. medarbeidere hadde besøkt tidligere. Det var noen få som nylig hadde kommet til tro, men ingen hadde ennå blitt døpt, og det var ikke etablert noen menighet der.

Jalea begynte å forkynne evangeliet i denne landsbyen. Sommeren 1988 hadde 60 personer tatt imot Kristus. (Landsbyen hadde ca. 400 innbygge­re.) De pleide å møtes i bambushytten til Jalea. Ja­ lea brukte mye tid sammen med landsbyhøvdingen. Etter vel et års arbeid var han rede til offentlig å be­kjenne sin tro. I april 1989 var hele landsbyen sam­ let til dåp. 150 lot seg døpe. Den første som steg ned i vannet var landsbyhøvdingen Paya Janoo! Ved begynnelsen av 1991 har over 80% av innbyggerne i denne landsbyen tatt imot Kristus. Menigheten i Mae Poo Luang er nå selvunderholdt. Både Jalea og mange av de andre troende bruker nå mye av sin tid til å besøke andre landsbyer hvor evangeliet    ennå ikke har blitt forkynt.

Arkiv fra  "Rapport fra Asia"  2. årgang, 1.nummer.
Fra den gangen vi kalte oss "Asian Outreach".   ​

Når det er nød, fattigdom og problemer i verden er barna alltid de det går hardest ut over. Slik er det også blant stammefolkene i Nord-Thailand. Uten skole­gang og utdannelse er svært mange av dem dømt til et liv i fattigdom og fornedrelse. Noen tyr til opiumsproduksjon. En del av jentene gifter seg mens de selv ennå er barn (12-13 års alderen). Andre ender opp som prostituerte i Thailands storbyer. Asian Outreach har satset sterkt på å gjøre noe blant disse barna. Samaritan-senteret er en kristen internatskole for barn mellom 8 og 16 år. Denne skolen er for stammefolkene som ellers har få muligheter til skolegang. Noen av  barna er foreldreløse. Andre kommer fra familier så fattige at de ikke engang kan sørge for tilstrekkelig med mat. Skolegang under slike forhold blir en uoppnåelig drøm.  
På Samaritan-senteret er det for tiden ca. 200 barn fra Lahu, Akha, Lizu og karenstammene. Barna får der et godt sted å bo, tre næringsrike måltider om dagen, skolegang og fremfor alt får de lære Jesus å kjenne.

Bonne, som nå er 16 år gammel, var en av de første som begynte på senteret i 1980. Hun forteller: «Jeg kommer fra en svært fattig familie. Min mor har jeg aldri kjent, hun døde da jeg var to uker gammel. Jeg var ingen kristen da jeg kom hit. Her lærte jeg Jesus å kjenne og ble døpt. Jeg er svært glad over å få være her. Hadde jeg ikke kommet hit hadde jeg nok alle­rede vært gift og hatt 2-3 barn.» Boone fortsetter: «Noe av det beste jeg vet er å lære de yngre å  synge sanger om Jesus og å lese høyt i Bibelen for dem. Jeg  er også svært glad i å få være med ut i andre landsbyer for å vitne for dem som aldri har hørt om Guds kjær­lighet. Jeg tror Gud har kalt meg til å bli evangelist. Etter at jeg er ferdig med skolegangen her på Samaritan-senteret håper jeg å få begynne på en bibelskole.»

Samaritan-senteret har stadig blitt utvidet. Men behovet er fortsatt kolossalt. Tusenvis av barn har behov for det samme tilbudet vi i dag kun kan gi til ca. 200 barn. Det koster bare kr. 180,- pr. måned å holde et barn med bolig, mat, klær, helsetjeneste og skole­ gang. For kr. 180,- pr. måned kan vi gi et barn håp om en fremtid.

I 1987 ble TDS (Tribal Discipleship Center) etablert i Chiang Rai, den nordligste byen i Thailand. Dette senteret ble etablert for å trene kristne stammefolk både menn og kvinner i menighetsplanting, evangelisering og kristent lederskap. I løpet av de tre årene som har gått har over 100 personer fullført opplæringen der. De fleste har så returnert til sine egne menig­ heter som åndelige ressurspersoner. Noen av elevene har blitt kalt til å reise inn i områder hvor det ikke fin­nes kristne, for å evangelisere og plante nye menigheter. 

Asian Outreach garanterer underhold av disse i  to år. Deretter bør den nyetablerte menigheten selv kun­ne sørge for det nødvendige underhold  A.O.  hjelper også med midler til å bygge    kirkebygg. Disse bygges vanligvis etter lokal arkitektur, dvs. av bambus.

I dag koster det kr. 600,- å utdanne en menighetplanter. Underhold av ham og familien i to år koster ca. kr. 7-8.000,-. Kirkebygget kan som regel settes opp for ca. kr. 2.000,-.

For ca. kr. 11.000,- kan vi idag trene en innfødt kris­ten, underholde han og hans familie i to år, samt bygge et kirkebygg. Denne måten å arbeide på åpner enorme muligheter.

Samuel fra Lahu-stammen sa til oss da han begynte på det forrige kurset: «Det finnes ca. 300 Lahu­ landsbyer i dette området. Bare i 80 landsbyer har de hittil fått høre om Jesus. Jeg ønsker å bringe evange­liet til de resterende 220 Landsbyene!»

Senteret for disippeltrening representerer et enormt potensiale for å nå, berøre og forvandle tusenvis av mennesker med evangeliets kraft. Det holds et kurs nå i vinter. Det har plass til maksimum 20 elever.

I Nord-Thailand lever en rekke fargerike stammefolk. Lahu, Akha, Karen, Hmong, Yao, Lizu, Luka og andre. Disse stammefolkene, - vel 500.000 i tallet utgjør bare to prosent av Thailands befolkning. Hver av stammene har sin egen kultur, sitt eget språk og sine egne skikker.

Mange har flyktet over grensen fra Burma og Laos og har bosatt seg i dette området som populert kalles «Det gyldne triangel». Der livnærer de seg ved hjelp av de aller enkleste former for jordbruk. De rydder et lite område og dyrker det i noen år. Når jorda er utarmet flytter de hele landsbyen til et nytt sted. Der bygger de nye hus og rydder nytt land. Dette er svært ressurskrevende, og gjør sitt til å opprettholde den utbredte fattigdommen som preger mange av disse stammene. Årsinntekten for en familie ligger i gjennomsnitt på ca. kr. 600. Analfabetismen er utbredt, da svært få har anledning til å gå på skole. Mange snakker bare sitt eget stammespråk, noe som fører til ytterligere isolasjon. Mange blant thaifolket betrakter disse stammefolkene som annen- eller tredjerangs borgere.