Mange har hørt om «Tilbake til Jerusalem»-visjonen. Mange har fått med seg tallet 100 000 misjonærer, som var det konkrete antallet broder Yun opplevde Herren ga ham da han på mirakuløst vis hadde kommer seg ut av Kina. Noen har kanskje tenkt at disse tusener av misjonærer skulle marsjere ut i samlet flokk i løpet av et år eller to, men sånn har vel misjonærutsendelser aldri foregått? Det starter med en visjon. Et kall. En beslutning. Deretter forberedelser og påvente for den rette tid. Mangt et misjonsarbeid har startet med at én eller noen ganske få pionérer dro ut, mens stadig flere fulgte etter i årene og tiårene som fulgte. Slik er det også med kinesernes visjon. Det er ikke bare vanskelig, men helt umulig å oppgi noe nøyaktig tall på hvor mange som hittil har dradd ut av Kina. Kinesernes arbeid for Jesus i buddhistiske, muslimske og hinduistiske land må nødvendigvis skje med stor grad av forsiktighet. Dessuten har ikke kinesiske husmenigheter den samme interessen for å telle som vi har, derfor nøyer vi oss med å fastslå at tusener av kinesere er i gang med evangelisering utenfor Kinas grenser, og flere kommer!

I alle mellommenneskelige relasjoner søker vi å finne den mest hensiktsmessige og strategiske metoden for å oppnå et mål. Nordmenn blir ofte brukt som fredsmeklere i konflikter mellom folkegrupper, fordi Norge i den store sammenhengen er et ubetydelig land som i liten grad oppleves truende. De fleste steder i verden vil amerikanere være dårligst egnet av alle til å inneha en meklerrolle, fordi USA er kjent for å ha egne interesser over det meste av verden.
Det er dette samme prinsippet som gjør kineserne så anvendelige som misjonærer. Hvite europeere og amerikanere blir umiddelbart sett på som representanter for den kristne verden. Vi blir betraktet med kritiske øyne, og det er generelt vanskelig for oss å få innreise og opphold i mange av de land der Guds Ord trengs aller mest. Kineserne, derimot, får tilgang de fleste steder, fordi alle lands politikere ønsker kinesiske investeringer velkommen. Vi tror det er en Guds visdom for vår tid, dette å kunne støtte kineserne i deres arbeid for å bringe evangeliet til mennesker vi ikke kan nå. 

Et konkret eksempel på dette, er NK. Det sies at Kim's stat ikke har noen venner, men at det fins ett eneste land de ikke betrakter som fiende – nemlig Kina. Det foreligger rapporter om tusener som har tatt imot Kristus på grunn av kinesiske misjonærers arbeid i landet de siste sju-åtte årene.

Et annet eksempel: Broder Ren fortalte på flere av møtene om en gruppe kinesiske misjonærer som krysset grensen til Afghanistan. De ankom et område under total kontroll av Taliban, og ble stanset av vakter med skarpladde våpen. Talibansoldatene spurte dem: «Er dere fra Japan?» Kineserne svarte: «Nei, vi kommer fra Kina». Umiddelbart la soldatene fra seg våpnene og kom og omfavnet dem – de betraktet kinesere som venner.

Omtrent på samme måte er det i Ayatollahenes Iran. Om nå vestlige kristne skulle ønske å slå seg ned der, vil de knapt ha muligheten. Kineserne er derimot hjertelig velkommen, og det er mange av dem der allerede – i full gang med å forkynne Kristus til et underkuet folk som er særdeles åpent for evangeliet.

MODERNE MISJONÆRER
​På møtene med den himmelske mann fikk vi presentert helt ferske oppfinnelser som nå tas i bruk for å formidle Guds Ord. Hele bibelen fins på en bitteliten mikrostikk, som kan aktiveres på vanlige mobiltelefoner. Både pris og størrelse er suverent overlegen den trykte bok. 
enialt i land der det å ha en bibel innebærer livsfare… En litt større teknisk gjenstand – likevel liten nok til å holdes i hånden – inneholder en sender som slår inn på smarttelefoner i nærområdet med meldingen «Gratis internett». Er et noe folk i alle land liker, så er det nettopp dét: Gratis internettilgang. Imidlertid er det en forskjell her: Dette gratis nettet fører deg ikke inn på det verdensomspennende nettet med alt som der fins, men derimot til en verden av Guds evangelium! Senderen er fullpakket med Bibelen, Jesusfilmer, kristen sang og musikk, vitnesbyrd og alt annet som kan hjelpe tørste sjeler til å finne den levende Gud. En slik sender kan puttes i lomma og tas med hvor som helst.

Det var tidlig på 2000-tallet at jeg første gang hørte om en paralysert, kristen kineser som skulle ha blitt momentant helbredet, for deretter – på mirakuløst vis – å spasere ut av et fengsel i Kina. Jeg husker at jeg tenkte: «Det måtte vært fantastisk å få møte denne mannen!» Så, høsten 2003, skjedde dét. Broder Yun besøkte Arendal, og jeg fikk høre ham der på et møte i Filadelfia. Jeg arbeidet den gang som kateket i Froland menighet, og ante ingenting om at kineseren med denne spesielle historien skulle komme til å bli en personlig venn og samarbeidspartner.

De siste ti årene har jeg møtt broder Yun mange ganger. Vi har vært på mange møter sammen, vi har kjørt lange avstander i Nord- så vel som Sør-Norge, han har overnattet hjemme hos oss og vi har ofte spist, pratet og bedt sammen. Nylig besøkte AsiaLink Færøyene og Danmark, sammen med broder Yun og hans trofaste tolk, broder Ren.  I løpet av denne februarhelgen talte «den himmelske mann» fire ganger; på Vàgar, i Torshavn og på Eysterøy. Det var møter i små og store kirkelokaler. Noen av vertskapsmenighetene er karismatiske, andre evangelikale. Johan Petur, vår lokale kontakt på Færøyene, gjorde en formidabel innsats med å tilrettelegge, både før møtene og underveis – takk, bror! På vei til Norge, hvor turneen skulle fortsette påfølgende uke, hadde vi én kveld ledig i Danmark. Etter initiativ fra menigheter i Ålborg, ble det arrangert fellesmøte der i byen mandag kveld.

Over alt var det fulle hus, noe som selvsagt alltid skaper glede. Broder Yuns historie er spennende. Den tar oss langt bortenfor fornuftens grenser, og det mangler heller ikke på undrende og kritiske spørsmål: Kan det virkelig være sant, alt dette? At de torturødelagte bena hans ble momentant helbredet? At han gikk ut av fengselet, gjennom dører og porter som bare åpnet seg, forbi titalls vakter, uten å bli sett? At han kom seg ut av Kina ved hjelp av passet til en person som ikke lignet ham i det hele tatt? Da Yun for en del år siden møtte tidligere president George Bush jr., var det tydelig at han også strevde med å tro at alt dette virkelig kunne være tilfelle. Etter samtalen mellom de to, konkluderte den amerikanske statslederen slik: «Jeg tror på Bibelen. Jeg tror på alle miraklene, på alt som står. Det du forteller, må være Apostlenes Gjerninger kapittel 29.»
Jeg tror også på Bibelens vitnesbyrd. Jeg tror på en levende, allmektig Gud. Jeg tror på de dødes oppstandelse – og hva annet blir da for utrolig? I tillegg fins det en annen dimensjon med broder Yun. Den er ikke like lett å få øye på om man ikke har anledning til å bruke tid med ham, men den gir livshistorien og mirakelberetningene stor tyngde og troverdighet. I årenes løp er boken hans blitt solgt i titusener, kanskje hundretusener. Han selv har reist og forkynt i over sytti land i hele verden. Han har møtt mange høytstående folk i tillegg til George Bush. Han taler stadig til forsamlinger så store som nordiske predikanter flest bare kan drømme om, og stadig skjer det utrolige mirakler der han er.

Yun er imidlertid den samme Guds tjener som han alltid har vært: Ydmyk, takknemlig, gudfryktig, enkel. Han står opp lenge før de fleste av oss, normalt ved 4-tiden, og bruker to-tre timer til å be og studere Guds Ord. Ja, hver dag. Da vi var på Færøyene, møttes vi til frokost klokken ni, tre dager på rad. Hver dag kom en smilende Yun inn i matsalen. «Halleluja!» var hans første ord. Aldri spiser han noe før han har takket og bedt høyt for maten. Når han kommer inn på et nytt sted, er det nærmest prosedyre at han kneler på gulvet og ber. Han bryr seg ingenting om det er en restaurant, et hjem eller avgangshallen på en internasjonal flyplass. Fins det et gulv, så er det for ham et sted for å knele og be. Jeg har ennå til gode å se den himmelske mann misfornøyd eller i dårlig humør.
Vi kan ikke fatte hva Yun har opplevd av tortur, smerte og sult. Hvor mye han har fastet og bedt. For en del år tilbake begynte mennesker – angivelig kristne – å spre rykter om at Yun ikke snakket sant. At han nå levde høyt på boksalget sitt, og var blitt en rikmann. At han utga seg for å være noe stort, og mange andre beskyldninger. Disse påstandene og ryktene – åpenbart født i misunnelse – såret Yun mer enn alle elektriske støt og slag til sammen. Hva gjør et menneske normalt i en slik situasjon? Slår tilbake. Hva gjorde broder Yun? Han svarte med å skrive en hilsen til disse anklagerne og fortelle at han gleder seg til å tilbe sammen med dem foran Guds trone.

Jeg er så takknemlig til Gud for at det fins slike mennesker som broder Yun. Han glemmer ikke hvor han kom fra. Han forteller ennå med tårer om sin eldre bror som døde av sult, om en far som var døende av kreft og en mor som ville ta livet sitt i fortvilelse. Med tre års skolegang har han ikke glemt alle de år av sin barndom da livet handlet om å tigge mat for at ikke flere i familien skulle sulte i hjel. Han glemmer aldri den natten da moren vekket ham og sa at de måtte samles om farens sykeseng og «påkalle Jesus». Yun hadde aldri hørt om Jesus før, men nå fikk han se hvilken kraft som fins i dette navnet. Den døende, kreftsyke faren ble mirakuløst helbredet, og noen måneder etter fikk16-åringen Yun sitt kall: «Du skal være mitt vitne til sør og vest!» Det skulle gå over tjue år – ti av dem i fengsel – før visjonen fullt ut ble virkelighet, men siden den mirakuløse flukten i 1997 har Yun fått se Gud oppfylle sitt løfte. Vi i AsiaLink takker Gud for at vi får stå sammen med ham og mange andre kinesere i det som er deres store livskall: Å bringe evangeliet ut til alle unådde folkegrupper; helt fra Kina og tilbake til Jerusalem.  

Med omkring halvannet års mellomrom inviterer vi i AsiaLink våre asiatiske nøkkelmedarbeidere til misjonskonferanse et sted i Asia. Hit drar også stab og styremedlemmer fra Norge, og i tillegg blir gjerne noen andre misjonsinteresserte fra Norden med ut. En slik konferanse har tydelig preg av «familiegjenforening», siden de fleste av oss som møtes har stått i nær relasjon over mange år. I november 2014 møttes vi på ny utenfor Bangkok, på et sted som heter Bang Saen. For første gang hadde vi et betydelig innslag av «den unge generasjon» med oss – da tenker vi på de som ennå ikke har fylt tretti. Ungdomsflokken utgjorde rundt femten av de knapt førti deltakerne, noe som bidro til at familiefesten denne gangen ble enda mer fargerik enn tidligere! Vi vil dele glimt i ord og bilder, og vet at mange av dere som leser bladene våre vil gjenkjenne navn og ansikter.


TID TIL Å BYGGE RELASJONER
De fleste deltakerne ankom i løpet av mandagen, den 10. november. Konferansen startet tirsdag morgen, og pågikk frem til frokost påfølgende lørdag. Foruten tre daglige måltider – noe som i seg selv er viktig med tanke på å bygge relasjoner – hadde vi samlinger på formiddag og kveld alle dager unntatt torsdag. Ettermiddagene var med overlegg skjermet fra organisert program, fordi vi vet at mange konferanser lett blir så overlesset med møter at folk ikke får tid til å bli kjent, prates og dyrke vennskap. Av samme grunn var hele torsdagen satt av som «pausedag», slik at deltakerne kunne se seg rundt, bruke tid til å bade, pleie fellesskap eller ganske enkelt hvile.


AKTUELT FOKUS
Konferansen hadde to temaer. Det ene handlet om hvordan vi gir visjonen videre til neste generasjon – et spørsmål som virkelig opptar oss i staben for tiden. Vi ser at det er like viktig som det kan være utfordrende å få dagens ungdomsgenerasjon til å gripe og gripes av misjonsvisjonen. Samtidig har vi tilgang på redskaper som ingen generasjon før oss har hatt. Utnyttelse av mulighetene med Facebook og webside blir en viktig satsning for AsiaLink i årene fremover. Det andre temaet handlet om utviklingen i den kjente kinesiske «Tilbake til Jerusalem»-visjonen. Her ble vi ekstra velsignet ved at broder Yun overraskende dukket opp. Han var underveis til Australia sammen med tolken sin, broder Ren, og de to hadde lagt inn et par dager til å være sammen med oss i AsiaLink-familien. Begge to forkynte, inspirerte og delte nytt fra «slagmarken», som vi faktisk kan kalle det helt bokstavelig. Vi fikk nemlig høre at sentrale aktører innen «Tilbake til Jerusalem» er inne i IS-kontrollert område i Midtøsten for å dele evangeliet. Mer detaljert kan vi ikke være om den saken, men det var like spennende som det var utrolig å høre om det mot og den kreativitet våre medarbeidere har!


GENERASJONER SAMMEN
Det å bygge relasjoner går ikke nødvendigvis av seg selv. Det å bygge relasjoner mellom ulike grupper – eksempelvis aldersgrupper eller språkgrupper – krever normalt bevisst planlegging. Under konferansen hadde vi lagt opp til flere samlinger der deltakerne ble blandet «tilfeldig», og hvor man hadde konkrete spørsmål til samtale. I tillegg hadde vi rikelig med tid til å betjene hverandre – noe som er helt naturlig for alle oss i AsiaLink-familien. Inntrykk og tilbakemeldinger tyder på at absolutt alle kjente seg inkludert og hjemme i dette miljøet, der kirkesamfunn, hudfarge eller nasjonalitet ikke er noe tema. Vi er ett i Kristus, og det er en kjerneverdi for AsiaLink å dyrke denne enheten.

NY KONFERANSE I FEBRUAR 2016
Mye mer kunne vært skrevet om alt vi opplevde sammen i Bangkok. Begeistring og berikelse er dekkende ord. Kjærlighet og takknemlighet likeså. Styre og stab har evaluert konferansen uten å finne noe vi tenker burde vært annerledes. Stor takk til Gud, som har hørt våre mange bønner i forkant. Vi er allerede i gang med å forberede neste konferanse i bønn; tidspunkt er 22 – 27. februar 2016, på samme sted –  i Thailand. Denne uka har skolene i mange fylker sin vinterferie, noe som gir mulighet for studenter til å bli med. Og selvsagt andre. Dessuten gir det mulighet til langtidsplanlegging. 

 AsiaLink tror vi ikke på en Gud som driver i underholdningsbransjen. Vi tror på en levende Gud med livsforvandling som sin spesialitet. Det er «den slags kristendom» vi møter hos alle de vi samarbeider med i Asia, og det er dette levende, sprudlende Kristus-livet vi jager etter – hjemme og ute. Mange av dem som drar med oss på teamtur opplever denne livsforvandlingens kraft – Eivind (17) er en av dem. Han var med til Asia nå i sommer, og i denne artikkelen forteller han med egne ord om sine erfaringer. Vi har fått tillatelse til å fortelle litt om Eivinds bakgrunn; noe som gjør historien enda sterkere. For nokså nøyaktig et år siden prøvde Eivind å gjøre slutt på livet sitt. Smerter og ensomhet hadde tatt fra ham troen på fremtiden, så Eivind mente alvor. Han ønsket rett og slett å dø. En venn fant ham liggende på gulvet på internatskolen, og takket være rask innsats ble livet hans reddet på sykehuset. Siden den gang har det skjedd mange positive ting i Eivinds liv, og stikkordet for forandringen er – Jesus. Les reisereportasjen hans og gled deg over enda et eksempel på hvordan vår levende Herre kan forvandle mørke til lys.

Helt i starten av det nye året 2014 arrangerte menighetene i Arendalsområdet en bønn- og festuke. Dette var verken ordinære bønnemøter eller vanlige gudstjenester, men samlinger for alle menigheter i området og for alle generasjoner. De fleste steder er det nokså vanlig at folk kommer inn på et møte, finner noen kjente, snakker litt med dem og så sitter på stolen sin til programmet er ferdig – og dèt er det. Tenk deg en situasjon der du i stedet kommer inn i kirka og opplever at de du møter ber for og velsigner deg! Barn ber for voksne. Eldre ber for ungdommer. Lovsangen har ikke fokus på forsangere foran på podiet, men ute i salen blant folket. Alle gir av seg selv. Det var slik vi hadde det denne uka.

Mye av inspirasjonen til dette kommer fra to kilder: Guds ord og impulser fra Asia. I Arendal har det vært arrangert både DOVE-trening for søndagsskolelærere og barnearbeidere, og Nasireerkurs. Nasireertreningen fokuserer mye på dette at ulike generasjoner gir hjertet sitt til hverandre, slik det står i Malaki 4,6: «Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene.» Det kan være utfordrende å ta det vi leser i Bibelen og det vi hører forkynt ut i vårt levde liv, for da må vi gå utenfor vår komfortsone. Men når vi først gjør det, opplever vi Guds kjærlighet til andre og et sterkt fellesskap.

DOVE-kurset, som kommer fra Kina, underviser om at barn kan også betjene, og dette praktiserte vi i bønn- og festuka. Det var flere som tok med seg de yngre barna slik at de sammen kunne be for andre. Barna la hendene på de voksne. Noen leste høyt fra bønnekort vi hadde, noen ba etter de eldre og andre igjen ba egne bønner. Det var svært lett å spørre folk om vi kunne be for dem, fordi alle var åpne og likte godt at barna ville be. Flere voksne kom også og spurte om barna ville be for dem. Selvfølgelig var det litt skummelt og uvant for de yngste – men de var stolte over at de kunne være med på noe de tidligere bare hadde sett voksne og pastorer gjøre. Jeg hadde en flott opplevelse av å være med på dette, og barnas bønner var kraftfulle. Èn kunne fortelle at hun var blitt helbredet fra smerte da de ba for henne, en annen fikk et sterkt møte med Guds ord da tre barn ga kort med bibelvers til ham – ordene talte rett inn i livet hans.

Jerome Ocampo, som har utviklet Nasireerkurset, har i mange år forkynt om ordene fra Malaki, der det står om fedrenes og barnas hjerter som blir vendt til hverandre. Da han var i Norge fikk vi høre undervisningen, og nå har vi fått oppleve det! En ungdom forteller at han kom på møte den andre kvelden mest av plikt, men at det han opplevde var så fint at han valgte å gå på alle de gjenværende møtene. Han fikk oppleve gleden ved å være sammen med Guds familie og å betjene andre med sine enkle bønner. I tillegg ble han selv bedt for av nærmere ti personer bare i løpet av en kveld. Dette var ikke et program der alt var planlagt på forhånd, med masse utstyr og effekter, men en samværsform som folk opplevde levende, pulserende, enhetlig og enkel. Selv noen som hadde vært skeptisk til hele opplegget, ble så begeistret for møtene. Dette var jo levende Jesus-liv!
 
Det skjer noe spesielt når vi tar undervisning fra Guds ord ut i våre liv. Vi får besøk av talere fra hele verden med mye god forkynnelse, men hvis det ikke kommer lengre enn til notisbøkene våre, gir det ingen frukt. Vi fikk oppleve at alle kan kjenne hvor godt det er når hele Jesus kropp, ulike menigheter og generasjoner, kommer sammen og fokuset endres fra «jeg, meg og mitt», til å bli «oss, vi og vårt.» Da er det Jesu levende liv som virker i oss.

Noen uker har gått allerede, men vi velger likevel å ønske alle dere lesere av Rapport fra Asia et godt nytt år!

Som kjent har AsiaLink sitt kontor i Froland i Aust-Agder, og i dette bladet vil du – blant mange artikler fra Asia – også finne en reportasje fra hjemlige trakter. I området vårt startet året 2014 med noe som ble kalt en Bønn- og Festuke. Som leder av Arendal Predikantforening har det vært min glede å gå i bresjen for at disse festdagene skulle bli en realitet, på tvers av de ulike kirkesamfunn og menigheter i denne delen av Sørlandet.

Det ble virkelig «annerledes», dette vi opplevde i starten av januar. Vi hadde en klar målsetting om å lage ei bønn- og festuke for alle generasjoner. Viktige impulser til dette kommer både fra DOVE-kursene og nasireertreningene vi har hatt her i Arendalsområdet. Søndagsskolekursene fra Kina lærte oss at barn er åndelige mennesker. De kan høre fra Gud. De kan ta del i åndelige «handlinger» fra de er små – og det er både riktig og viktig at de faktisk gjør det. Ingen har vel sagt at så ikke er tilfelle, men DOVE-kursene løftet dette frem på en svært levende måte – med ord, bilder og eksempler.

Nasireertreningen satte et sterkt fokus på viktigheten av å bringe barn, ungdom og voksne sammen. Ikke bare å samles i samme rom, men å gi seg til hverandre på et personlig plan. Eller – for å sitere profeten Malaki – «å vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene».  

Det vi gjorde, var egentlig veldig enkelt, og skulle være gjennomførbart hvor som helst. Vi satte møtetidspunktet til klokken 18:00 – 20:00 for å gjøre samlingene tilgjengelige også for familier med barn. Vi vektla at på disse møtene skulle «folket» settes i sving. Sammenliknet med møter og gudstjenester flest, skulle mye mer skje i salen, og mindre på podiet. Den første timen ble fylt med lovsang, forkynnelse og ulike former for bønnevandring, mens den siste timen var helt og fullt tilrettelagt for at forsamlingen – «det kongelige presteskapet» – skulle være i bevegelse.  Et hovedfokus var bønn for og betjening av hverandre. Med enkel og dempet instrumentalmusikk i bakgrunnen, vandret og myldret store og små rundt og ba for hverandre, velsignet hverandre og delte liv. Vakkert for øyet, sterkt for hjertet, og et svært konkret eksempel på hvordan impulser fra Asia kan gi fornyelse her i vest!
 

AsiaLink har sitt hovedkontor i Aust-Agder, nærmere bestemt i Froland kommune – nær Arendal. Tre av organisasjonens fem ansatte og flere av styremedlemmene holder til i dette området. Arbeid for enhet blant alt Guds folk, basert på bibeltroskap og en levende Kristus-relasjon, er en fundamental verdi for vår virksomhet, hjemme og ute. Det er derfor bare naturlig at våre ansatte på Sørlandet deltar aktivt i det felleskristne arbeidet, som her organiseres gjennom Arendal og omegn predikantforening.
 
Gjennom vårt aktive engasjement i dette fellesarbeidet, har mange av områdets menigheter fått stadig mer kontakt med AsiaLinks arbeid. Mange forsamlinger har åpnet dørene, både for gjestetalere fra Asia og for ulike arrangement i regi av vår organisasjon. I løpet av det siste året har fem av menighetene her stått sammen med oss om å arrangere den såkalte nasireertreningen, som er utviklet av Jerome Ocampo fra Filippinene. Den siste fasen av dette kurset vil foregå nå i mars måne. For noen år siden deltok barnearbeidere fra flere av områdets menigheter på DOVE-kurs. Vi kan med glede og takk se at både nasireertreningen og barnelederkurset har satt varige spor, og vi har lyst til å dele litt av dette i ord og bilder. Impulser fra øst gir konkrete resultater i vest.
 
Nasireerkurs i Arendal.
 
Fakta:
 
*            Kurs i tre faser med følgende hovedtema: YDMYKHET, HELLIGHET og HUNGER ETTER GUD
*            Kurset er utviklet av AsiaLinks medarbeider Jerome Ocampo på Filippinene
*            Arrangeres i lokalene til Filadelfia Arendal
*            Over 200 deltakere totalt, fra minst ti ulike menigheter
*            Undervisning over 3 -5 dager på hver kursdel
*            Samarbeid mellom AsiaLink og Filadelfia, Metodistkirken, Baptistkirken og Frikirken i Arendal samt Froland Misjonskirke
 
 
Bønn- og Lovprisningsuke 2-6 januar 2013
 
Både DOVE-kurset og Nasireertreningen har bevisstgjort menigheter og kristne på viktigheten av å bringe generasjonene sammen. I starten på dette året ble det arrangert bønn- og lovprisningsuke i Arendal med en helt ny og annerledes form enn tidligere. Flere har kommentert at man knapt har hørt om noe liknende noe sted. Helt konkret og aktivt ble barn og unge invitert, både til å komme og til å delta i møtene. Samlingene foregikk på tidlig kveld, fra kl. 18 til 20, for å tilrettelegge slik at også barn kunne delta. Under evalueringen var det bred enighet blant menighetslederne om at vi fikk nettopp den festuken for alle generasjoner som vi hadde bedt om og jobbet for.