|
Bimala Budha Magar er førti år gammel. Hun bor i vestre Nepal, hun er uutdannet og arbeider som innhøstingsarbeider på en plantasje. Arbeidstiden er åtte timer om dagen, seks dager i uka. Hovedarbeidsstilling: Bøyd rygg. Lønn: Fire kroner timen.Paragraph. Klikk her for å redigere. Avguder og ofringer Bamala forlot da hun tok imot Kristus Bimala ble tidlig gift. I Nepal er det vanlig at foreldrenes interesse og vilje betyr mer enn døtrenes ønsker når deg gjelder tidspunkt for bryllup og valg av ektefelle. Mannen hennes var mye borte; som så mange nepalere dro han til nabolandet India for å jobbe og tjene bedre enn hjemme. Men han var hjemme innimellom, og etter et par år ble de to foreldre til ei jente som fikk navnet Sita. To år senere ble en gutt født: Nabin. Selv med en far som måtte jobbe borte fra hjemmet i perioder, burde alt ligge til rette for et lykkelig familieliv, med mor og far og datter og sønn. Men der var et men: Bimalas ektemann ble mobbet av venner og naboer. Grunnen? At han hadde giftet seg med ei kvinne som var så mørk i huden. Det er ikke så sjelden vi hører snakk om «hvite rasister», men rasismen fins i sannhet ikke bare i den vestlige verden. Graden av hudens mørkhet ser ut til å ha et stort fokus overalt. Situasjonen utviklet seg slik at Bimalas mann begynte å hate henne. Han ble lenger borte på jobb enn før, og etter hvert kom det frem at han hadde funnet seg en annen kvinne. Snart ble det også slutt på at han sendte penger for å forsørge familien sin. En ung kvinne satt igjen med to små barn, så fattig at det bokstavelig talt var et spørsmål om å kunne ha mat til å overleve. Bimalas foreldre prøve å hjelpe henne med det de kunne. De ga henne ei geit, og ba henne bruke denne til å skaffe seg inntekt – fra salg av melk, sannsynligvis. Men det strakk ikke til. En dag fikk hun tilbud om vaskejobb på en internatskole et godt stykke unna bostedet deres. Hun dro dit med de to barna sine, men i porten fikk hun beskjed om at «vi kan bare akseptere at du har med deg et barn.» Bimala hadde ikke noe annet valg enn å sende fra seg Sita. Den lille jenta endte opp hos et eldre ektepar som var blitt engasjert av en organisasjon for å ta seg av henne. Bimala jobbet og slet hardt som renholder på denne skolen. Hver gang hun ringte dattera si, var det bare gråt i andre enden av telefonen. Etter en tid ble Sita flyttet til besteforeldrene sine i Rukkum. Her vokste hun opp, og i starten av tenårene ble hun kjent med Jesus gjennom ei tante som var kommet til tro. Bimala selv og hele familien var hinduer, som de fleste i Nepal. Da Sita bestemte seg for å bli en kristen, valgte hun også å endre navnet sitt – fra Sita til Tasii. Grunnen var at «Sita» er navnet på en kjent hindugudinne, noe den unge jenta nå ville ikke assosieres med. Det ble knapt med skolegang på Tasii og broren, Nabin, men de overlevde og vokste til. Etter mange år som renholder på skolen, var Bimalas hender så utslitt at hun ikke klarte mer. Hun fikk seg etter hvert arbeid på plantasjen der hun fortsatt jobber. I 2021 kom Tasii til Kathmandu, og i januar 2022 møtte hun en gruppe fra AsiaLink som var samlet der. Hun fikk tilbud om å bli en del av KingLove-teamet vårt, og har vært det siden den gang. Tasii vitnet for sin mor og oppfordret henne mange ganger til å forlate hindugudene og følge Kristus, men det ville hun ikke. Helt til en dag i 2024 da Davees Rokka, en av de andre nepalske medarbeiderne våre, kom på besøk til henne.
Davees er virkelig en evangelist, og etter mye bønn og lange samtaler, bestemte Bimala seg for å bli et Guds barn. To dager senere ble hun døpt, og i oktober 2024 ble hun også med på AsiaLinks misjonsreise til Kailali i Nepal. Førti år gammel som menneske og et halvt år gammel som disippel av Jesus fikk Bimala sin første opplevelse med en kristen konferanse.
0 Comments
Av Øystein Åsen - Fokus på Nepal Vi er i Nepal. En kvinne blir kjørt til sykehus med smerter i kroppen. Legen diagnostiserer henne med lungekreft. Behandling blir påbegynt, men sykdommen får overtaket. Kvinnen blir stadig dårligere, og etter nærmere to år har hun mer eller mindre visnet bort. Legen sier at det ikke er mer de kan gjøre, hun kommer til å dø. Snart. Arkiv fra den gangen vi kalte oss Asian Outreach Moa Pangnem - tidligere kristenforfølger, nå Guds kjempe i fem land. Han som har holdt på å sprenge både en prest og en kirke i lutften, fungerer i dag som evangelist blant hodejegere inne i Himalayas mest isolerte strøk. Han var den siste som tok i mot Jesus i sin landsby hjemme i Nagaland, men er nå landets første misjonær. Nagaland, i Assam, den nord-østlige delen av India 1976; I det tradisjonelle kristne landet med mange søndagskristne baptister sitter 500 bedende mennesker i en bønnekjede. I 15 år har de bedt og bedt om vekkelse. En skikkelig «baptistvekkelse». Men når Gud hører deres bønn handler Han suverent og de opplever en skikkelig pinsevekkelse hvor alle blir mektig møtt av Den Hellig Ånd. I dag, 16 år seinere, fortsetter vekkelsen å spre seg. Faktisk har det første vekkelsesmøtet vart helt fram til denne dag. Det er ikke de samme menneskene som er der hele tiden, men det er alltid noen der som ber, faster og lovpriser Herren. Hvor utrolig det enn høres! - Jeg kom hjem fra politiskolen i India. Ikke for å ta del i vekkelsen, men for å ta søstera mi som hadde knust alle LP-platene mine. Da jeg hoppet av bussen traff jeg en av guttene fra mafiagjengen vår. «Praise the Lord» ropte han og viftet med en bibel. Hjelp! Hva har skjedd? Det var jo vi som hadde terrorisert hele landsbyen og de kristne! Overalt møtte Moa forandra mennesker og byen var snudd helt på hodet. Ikke en sigarett var å oppdrive og vinbutikken var nedlagt. Til slutt gikk han nølende inn i en kirke. I det samme han fikk satt seg ble han helt lammet. GUD TALTE TIL HAM! - Gud sa at Han skulle sende meg ut i hele verden for å forkynne. Det virket helt utenkelig! Med bare 350 kroner i lommeboka og lite kjennskap til Gud. Men nå har jeg reist i 64 land for disse kronene! Så ingenting er umulig for Gud. Han studerte noen år i USA og Japan før han slo seg ned i Singapore som en fremmadstormende forretningsmann. Der minnet Gud ham igjen om hva Han hadde kalt ham til. Året var 1983 og Moa satt på et møte med Paul Kauffman og David Wang fra Asian Outrach. - Da kom jeg plutselig på at Gud i 1976 også hadde sagt jeg skulle møte en hvit og en kinesisk person. Den gang virket det uforståelig, men nå stod jeg plutselig rett overfor dem. Før året var omme var han blitt en del av Asian Outreachs arbeid. Han solgte alt han eide og etter en treningstid var han på veg til Himalaya med en liten bag i hånden. Han skulle starte AOs arbeid i de isolerte fjellstrøkene. Oppe i fjellene møtte han et levesett som kan minne oss om steinalderen, men han møtte også et folk som var vidåpne for Guds ord og kraft. - Jeg, og etterhvert mine medarbeidere har fått høste det vestlige misjonærer har sådd. Noen av dem har bedt, plantet og vannet såkornet i 20 år, uten å få oppleve en eneste omvendelse. Moa blir stadig konfrontert med om "vår" Gud kan gjøre mirakler når ingen av deres millioner av guder kan hjelpe. Men når Gud viser sin makt og nåde skjer også undrene; Hele landsbuer med landsbyhøvdingen i spissen vender seg om til Jesus. - En 13 år gammel jente rømte hjemmefra fordi foreldrene presset henne til å gifte seg. Etter fem dagers marsj i fjellene kom hun til en landsby. Der tok hun inn hos en familie som viste seg å være kristne. De lot henne bo der, ga henne en Bibel og trente henne til å bli kjent med Jesus. En dag sa hun: Jeg vil tilbake og vitne for folket mitt. Selv om det innebar en stor risiko, både fordi hun hadde rømt og fordi hun hadde blitt kristen. Men da de hørte vitnesbyrdet hennes ble 3000 mennesker frelst! utbryter Moa. - Jeg tror noe av hemmeligheten er at vi forstår at NÅ er Guds nådes tid, og at vi trener lokale ledere med samme bakgrunn som de folkene de jobber blant. De er vant til de isolerte og tilbakestående områdene. En annen ting er AO's "bibel og brød"-politikk. I Asia er det vanskelig å forkynne evangeliet hvis du ikke samtidig lever det du lærer. Derfor har Moa og teamet bl.a. startet over 20 barnehjem i disse områdene og har helsetjenester flere steder. -Det nytter ikke fortelle at Jesus elsker deg hvis vi ikke samtidig viser at vi bryr oss om dem og på den måten formidler Jesu kjærlighet, påstår Moa. Han forteller om en lama-prest som var svært syk. Doktoren kunne ikke gjøre noe. De ba, ofret, brukte masse penger og gikk til hinduene for hjelp. Men ingenting hjalp. Da han var døden nær fornedret de seg til å spørre de kristne.- Da kunne alle rundt den dødende mannen se hvordan kreftene kom tilbake ved Jesu hjelp. - Selv om demoniske krefter ligger som en hard jernhånd rundt disse landene får vi stadig erfare hvordan mennesker tar i mot Jesu nåde som et lite barn. De er ikke så sofistikerte som dere vestlige og derfor får de også oppleve Guds velsignelser og demonstrert Hans kraft. Demoniske bånd blir brutt, kripper legt og hjerter totalt forvandlet. Når en møter Moa Pangnem, en av dem som virkelig er i frontlinjen der Jesu evangelium går frem i dag, kan en spørre seg hva slags budskap han har til oss i Norge. Overaskende nok oppfordrer han ikke alle til å reise med første fly til Nepal.
- Dere kan gjerne komme og se Guds under og prate med folkene. Men din egentlige misjonsmark er kanskje rett utenfor huset ditt! Norge er et velsignet land fordi dere har valgt å tro på Gud gjennom århundrer. Dere har velsignet hele verden med deres pionermisjon. Det dere har sådd får vi nå høste. -Men jeg har og et annet budskap. Ikke bli så kulturorientert, vær Guds Rike - orientert. Gud vil velsigne denne generasjonen! Be om vekkelse! Søk Herren utfordrer Moa Pangnem, Guds kjempe i Himalaya. |
Arkiv
March 2025
Kategorier
All
|

RSS Feed