|
Av Øystein Åsen - Fokus på Malaysia Sheue Ling, ofte omtalt som ”Gremans kone”, satte sine føtter på europeisk og norsk jord for første gang den 2. mars i år. Ikke bare det; hun opplevde også – for første gang i sitt 49-årige liv – SNØ. Sheue sier hun har bedt om at det måtte være snø her når hun skulle komme til Norge. Den bønnen må ha nådd fram, for på Sørlandet ligger det fortsatt metertykke lag nå i midten av mars…  Under en turné med AsiaLink har Sheue fortalt fra sin egen livshistorie flere steder. Hennes trosvitnesbyrd har grepet meg sterkt, og jeg vil gjerne dele det med dere lesere. Spesielt rørende er det når hun forteller om hvordan hun har bedt familiemedlemmer frem til Jesus-tro. Det er en sterk oppmuntring til oss alle om å stå på i bønnearbeidet! Sheue Ling har ingen kristen bakgrunn. Hun er tredje-generasjons kineser på Borneo, og ble oppdradd i taoistisk tro. Der er fedredyrkelse et viktig element, og dessuten troen på reinkarnasjon. Sheue forteller at bestefarens død var det som for alvor satte tanker i sving hos henne. Bestefaren var en svært hellig mann, som ba to ganger hver dag. Sheue var 15 år da han døde, og en av Sheues tanter fortalte kort etter at hun hadde hatt en drøm. Hun drømte at bestefaren nå var blitt en edderkopp med sju ben. Samme dagen som tanta delte denne drømmen, fortalte også en onkel at han hadde drept en slik sjubent edderkopp. Dette hendte få dager etter bestefaren var død, og innen den sjudagersperioden som taoistene tror at de dødes ånd fortsatt befinner seg i hjemmet. Dette gjorde sterkt inntrykk på Sheue. Hun tenkte: Hvis dette er måten min bestefar blir behandlet på, han som har levd et så fromt liv, så vil jeg aldri i verden tro på reinkarnasjon. Da hun var 17 år gammel, fikk Sheue en bibel og en andaktsbok av noen naboer som var nominelt kristne. Hun begynte å lese, og opplevde at hun i Bibelen møtte en personlig og levende Gud som talte til henne. Sheue sier at troen på Gud vokste gradvis fram i henne. Hun ble døpt som 20-åring og ble medlem i en evangelisk menighet. Moren hennes ble da med i kirken under dåpshandlingen, mens faren satt på utsiden og ventet i bilen. Etter en tid kjøpte Sheue en bibel som hun hadde tenkt å gi til sin mor. Bibelen lå på et bord i huset, og søstera til Sheue fortalte at moren pleide å smuglese i den, for så å legge den tilbake på plass. Faren virket ikke å være interessert, men etter en tid sa han til Sheue med faderlig myndighet: Du må kjøpe en slik bibel til meg også som du har kjøpt til din mor. Sheue sier at hun måtte be i ett og et halvt år for foreldrene før de ble frelst. Det skjedde på et evangelisk møte, hvor taleren inviterte mennesker til å ta i mot Kristus. Da reiste begge foreldrene seg og gikk frem for å bekjenne troen. Sheue kan også fortelle om flere andre i familien hennes som ble bedt frem til tro. Spesielt sterk er bestemorens frelseshistorie. Sheue ba for henne i årevis, uten noen synlige tegn til forandring. Etter åtte år sa hun til Gud: ”Nå vil jeg ta deg på alvor. Jeg vil se bestemora mi i Guds rike. Jeg gir deg 48 timer med total faste og bønn”. Sheue startet fasten sin kl. 0700 denne morgenen. Da hun hadde fastet et døgn, kjente hun det som om at gjennombruddet var et faktum. Hun opplevde at seieren var vunnet. Men fordi hun hadde lovet Gud 48 timer, ville hun ikke avslutte fasten. Ikke ville hun risikere å bli lurt av djevelen heller. Så hun bestemte seg for å fortsette. Men da hun tok frem bibelen for å ha sin morgenandakt, åpnet den seg bare ”tilfeldigvis” på Johannesevangeliet kapitel 21, hvor disse ordene slo mot øynene hennes: ”Kom og spis”. Dette var Jesu hilsen til disiplene som hadde vært ute og fisket forgjeves hele natten. På dette ordet avbrøt Sheue fasten, trygg i sinn. Tre måneder senere ble bestemoren syk. Sykdommen forverret seg, og hun var etter hvert døende. Sheues onkel sa til henne at hun måtte forberede bestemorens begravelse. Men i sitt hjerte fastholdt Sheue: Nei, ikke ennå. Hun må bli frelst før hun dør. Til slutt var bestemoren så syk at hun verken kunne snakke eller spise. Den siste natten da hun, menneskelig sett, skulle ha dødd, var Sheue alene sammen med henne. Hun sa da til den døende: Du må bekjenne at Jesus er Herre. Sheue så at bestemoren prøve å si noe, men hun kunne ikke få det fram. Tunga var helt stiv og krøllet; hun fikk bare til å lage noen rare lyder. Etter lang tids strev, ca. en halv time, klarte hun endelig å få sagt frem ordet ”Lord” – på norsk, Herre. Umiddelbart løsnet tungen og hun kunne snakke igjen. Sheue sier at hun opplevde dette som en åndelig kamp mellom lys og mørke, som begge ville ha bestemorens sjel. Bestemora sa da frem hele setningen ”Jesus er Herre”. Istedenfor å dø, snudde helsetilstanden og hun kom gradvis tilbake til livet. Fire år til fikk Sheues bestemor leve. Etter fire år ble hun syk igjen. Hun var da 78 år gammel, og ble stadig svakere. En dag sa hun til Sheue: ”Nå har jeg nok. Jeg vil hjem. Kan du be for meg at jeg får dø?” Dette skyldes ikke at hun hadde smerter; hun var bare mett og ville flytte. Men Sheue sa: ”Nei, jeg kan ikke be om at du får dø. Det må du selv spørre Jesus om.” Med sine enkle ord ba da bestemor om å få flytte; Sheue hørte denne bønnen. Hun sa ganske enkelt disse ordene: ”Herre, ta meg hjem”. Fire dager senere, etter å ha spist et godt måltid, sovnet hun inn. Sheue satt der og så da hun reiste. Så fredfullt, så vidunderlig. 
0 Comments
Av Øystein Åsen - Fokus på Malaysia
|
Arkiv
March 2025
Kategorier
All
|
RSS Feed