Kina er et misjonsland, det vet alle. Landet har verdensrekord i vekkelse. Men nå blir du nødt til å tenke nye tan­ker om både misjon og misjonsland. For om ikke lenge har Europa kinesis­ke misjonærer på døra.
​
Det er i Kina og andre asiatiske land de største vekkelsene i verden finner sted - mens Europa avkristnes. Men snart vil vi se et nytt resultat av alt såarbeidet som har skjedd i Kina, en naturlig frukt av at vekkelsens brann har satt varmerekord i Midtens Rike.

Verdensrekord
For Kina har verdensrekord i vekkelse. Vi er vant med å se landet som et kommunistland, et av de siste. Men faktum er at Kina har verdens største kirke. Da er det heller ikke noe å si på at den blir en sende-kirke for misjonærer slik Vestens kirker med selvfølge har vært det lenge.
-Jeg tror Kina vil støtte vårt arbeid om kort tid, ikke bare gjennom sine bønner, men også med penger og personell, sier en misjonær-veteran i tjeneste for Asian Outreach (AO) ifølge Asian Report.
-Våre bibler, vår evangeliseringslitteratur, radiosendinger, materiell for disippelgjøring og undervisningsteam er blitt brukt mektig av Gud for å velsigne den kinesiske kirke. Snart kommer dette såarbeidet til å bli gjengjeldt mange hundre fold, fortsetter misjonæren, gjengitt av AO-leder David Wang.

Haugianisme på kinesisk
I forrige nummer av Rapport fra Asia skrev vi om haugianis­me på filippinsk, men i sannhet finnes den også i kinesisk utgave. AO-misjonæren forteller om en gruppe kinesiske krist­ne som har startet en matvarefabrikk for å tjene penger til misjon og samtidig vil ansette unge kinesere som kan få disippelopplæring.
Og det er ikke småsummer disse kristne regner med å sprøyte inn i verdensmisjon: 125 000 amerikanske dollar! Det gjelder bare 1994.
David Wang ser det som sannsynlig at en tilsvarende misjonsiver vil spre seg til store deler av landet, selv om det ikke er så stor økonomisk vekst over alt til at alle kan sende slike summer til misjonen.

Paradoksal politikk
Kinas ledelse satser stort på økonomisk vekst, men har den senere tid markert en strengere holdning til religiøs aktivitet. Virkningen av ateiststatens politikk er paradoksal. Innenlands fører forfølgelsene bare til et økende antall kristne.
-Dess mer de forfølger oss, dess raskere vokser kirken, fortal­te den kjente pastor Lam under vårt besøk i Guangzhou i vin­ter. Han vet det meste om dette etter omkring tyve år i fengsel for sin tro.

Kommunistpartiet som erklærte Guds død for mange år siden, satser på materielle «guder» i stedet for religion og lykkes godt med det. Men velstandsveksten gir også kristne forretningsdri­vende anledning til å gi store pengegaver til misjon over hele verden.

Allerede i gang
At Kinas kirke snart vil sende misjonærer til andre land og verdensdeler, er bare en naturlig konsekvens av vedvarende kirkevekst gjennom mange år. Særlig de siste ti årene har det skjedd en stor spredning av evangeliet gjennom team innen Kinas grenser sendt fra husmenigheter. Asian Outreach har hatt kontakt med mange av dem.

Utviklingen har gått parallelt med at AO har sett på de kinesiske kristne mer og mer som likemenn i misjon, ikke bare som mottakere av hjelp utenfra. AO fortsetter med radiosen­dinger, produksjon og transport av trykksaker og misjonsteam, men også på disse feltene har samarbeid med de kinesiske tro­ende økt.

Til USA og Europa
Og nå kommer altså kinesiske misjonærer. Det er allerede kinesere i Nord-Kina som lærer seg russisk for å kunne spre evangeliet til den store naboen i nord.
En kinesisk kristen leder sier: -Dere bør starte et treningssen­ter i Hong Kong så våre unge arbeidere kan komme dit og lære hvordan de skal evangelisere USA og Europa på nytt.
-Når dørene ut fra Kina virkelig åpner seg, vil det følge med tegn og under som bekreftelser på det de forkynner. For de har en kirke som erfarer Apostelgjerningene daglig og legger nye kapitler til. Kinesiske misjonærer vil komme med et enkelt og kompromissløst budskap om å legge ned sine liv og med det klare mål å vinne verden tilbake fra Djevelen, sier David Wang.

1. juli 1997 er Hong Kong kinesisk.
   
   -Gud bruker dette til å nå menneskene i Hong Kong, sier Dan  som arbeider for Asian Outreach i den gamle kolo­nien. For første gang ser man vekkelser av noe sær­lig omfang her.

Norsk-amerikaneren Dan  er leder for Hosanna-tjenesten i Asian Outreach. Denne grenen av arbeidet startet som en forbønnstjeneste for Kina, men er nå i ferd med å utvide arbeidet til også å gjelde litteraturtan- sport og evangelisering. Men fokus er hele tiden på Kina.

-Vi har snakket om Hong Kong og Kina. Men i 1997 er Hong Kong Kina. Vi må forandre våre idé om hva Hong Kong er. Vi er i Hong Kong, og dette er Kina det også. Vi befinner oss allerede på misjonsfeltet, sier Dan selvransakende.

Vekkelser i Hong Kong
-Nå ser vi at mennesker kommer til Herren også her, og i stort antall - omsider! For det har vært vanskelig å fa noe gjennombrudd for evangeliet her. Folk har vært svært motvillige i Hong Kong. De har ikke tid til Gud. De sier de må tjene penger. Derfor må vi be om at Gud må åpne øynene deres så de spør: «Hva er dette bud­skapet du kommer med?» Buddhis­men er dominerende her, og de fleste forstår den åndelige verden. De ofrer til forfedrene på gravene på en spesiell dag i året. Da tar de med seg hele familien på en slags piknik til gravstedet, forteller han.
 
Mangler utenlandsk hjelp
Det er nå mulig å holde vekkelses­møter og preke i auditorier på skole­ne. Det kan komme fram seksti til hundre stykker på invitasjoner til å bli frelst. Det er også mulig å holde møter i parker.
 
-Hva kan misjonsvenner i Vesten bidra med?
-Vi mangler utenlandske medarbei­dere som kan komme og vise drama, holde vitnesbyrd, fortelle historier og holde gudstjenester.
 
Gud bruker frykten
-Er det frykten for 1997 som far mennesker til å vende om i Hong Kong nå?
-Jeg tror Gud bruker 1997. Folk er blitt mer rastløse. Ingen vet hva kine­serne vil finne på når de tar over, selv om mange trøster seg med at ingen­ting dramatisk vil hende.

Dåp i badekar
Dan har hatt personlige opplevelser også inne i «selve Kina».
-Sakte er vi kommet inn i fastlands-Kina. Nylig hadde jeg det privilegium å døpe en kineser. Det er ikke alle forunt. Han var kristen, men vis­ste at hvis han ble døpt, ville han bli registrert. I Tre Selv-kirken har de dåp bare en gang i aret. Myndig­hetene spionerer aktivt på de kristne, og når noen lar seg døpe, skjønner de at vedkommende mener alvor. Frykten for forfølgelser hadde holdt denne mannen tilbake. Problemet var at han trodde at dåpen matte foregå i en kirke. «Nei, det er ikke nødven­dig», kunne jeg fortelle ham. «Du trenger bare noe vann, så du kan dukkes under». «Men da kan vel du døpe meg i badekaret?» utbrøt han. Det gjorde jeg, så badekaret på hotellet hvor vi bodde, ble dåpsbasseng.
 
Snakker kinesisk
Dan  snakker kinesisk og gjør seg godt forstått, men han får kontakt med kinesere uansett.
​
-Det er ikke på grunn av språkkunn­skapene mine jeg har fått lede noen til Jesus. Jeg tror Gud vil føre de menneskene til oss som virkelig søker ham, uansett om vi kan spraket eller ikke. Mange er interessert i å snakke engelsk og lære engelsk, så de oppsøker oss, forteller Hosianna- lederen til Rapport fra Asia.

Flere land i Asia er tilsynelatende stengt for misjonsvirksomhet. Når vi sier tilsynelatende er det fordi slike land representerer en utfordring for Asian Outreach’s medarbeidere. Innen Asian Outreach blir betegnelsen "Restricted Access nations" brukt om disse landene, dvs. land hvor det er begrenset adgang. Asian Outreach har opprettet en egen tjeneste, Hosanna Ministry, overfor disse landene.
 
Kina
Det største landet hvor myndighetene forsøker å begrense misjonsvirksomhet og bibeldistribusjon er Kina. Like fullt vokser menighetene som aldri før. Ett sted har en husmenighet vokst fra en familie på fire til 400 troende i løpet av seks måneder. Det begynte med at kona reiste til byen for å få behandling for leddgikt. Men legene kunne ikke gjør noe med de forkrøplede og verkende fingrene. Mens hun var i byen fikk hun en Bibel. Da hun kom hjem begynte hun å lese i den. Hun ble en troende, og gradvis ble hun fullstendig helbredet fra leddgikt. Kona fortsatte å lese Bibelen sammen med andre i landsbyen og snart var huset stappfullt av mennesker som ble til en voksende menighet. Nå samles de ikke som en stor menighet lenger, men i små husgrupper. Disse sender ut misjonærer til landsbyene omkring så langt som 170 kilometer unna.
 
Det er slike menigheter Asian Outreach arbeider for å støtte og hjelpe blant annet gjennom  bibeldistribusjon. De medarbeiderne som reiser i Kina hører overalt at det er enorme behov for Bibler, men at det nesten ikke er mulig å få tak i.
 
AO sender daglig inn Bibelkurerer til Kina med bagasjen full av bibler og andre kristne bøker. Det sendes også inn bønneteam og evangeliseringsteam.
 
Vietnam
Vietnam er et annet av de landene hvor det er begrenset frihet til å forkynne evangeliet. Asian Outreach har produsert og vil produsere mer vietnamesisk litteratur. Det dreier seg om barnebøker og lærebøker for pastorer og evangelister. Lederne for husmenighetene i Vietnam vil gjerne at det skal komme lærere utenfra som kan holde korte seminarer om emner som lederskap, barnearbeid, lovprisning, eller kirkeplanting. Den siste tiden har Asian Outreach gitt økonomisk støtte til pastorer og evangelister.
 
Kambodsja
Asian Outreach har arbeidet i Kambodsja i ett år. Til nå har man konsentrert seg om å lære opp menighetsledere i et land hvor folket har gjennomgått forferdelige grusomheter. Anslagsvis 1,2 millioner mennesker ble drept under Røde Khmer-regimet. En rekke bønneteam har reist til Kambodsja og vi har undervist lokale ledere og pastorer i flere byer og på landsbygda.

Hvorfor reiser dere til Kina med Bibeltransport når det trykkes Bibler i Kina? Vi er glad for at det trykkes Bibler slik at vi kan konsentrere oss om å skaffe til veie undervisningsbøker og annet materiell som ikke er tilgjengelig i Kina. Vi hadde ønsket oss at det kunne trykkes enda flere Bibler, sier Susan Pons i Asian Outreach. flere kineser, bosatt i Hong Kong hvor hun arbeider for å støtte de kristne i Kina med litteratur og på annen måte. I mai kommer Susan til Danmark og Norge.

En leder for 16 landsens menigheter sa til oss nylig: "Det er ikke så lett å få kjøpt Bibler som er trykket i Kina. Etter mye strev klarte en mann i Nanjing å få tak i noen eksemplarer til oss. Vi ba ham om å forsøke å skaffe enda flere. Alt i alt har vi 7000 troende i 16 menigheter. Når vil Bibel-forsyningen i Kina bli stor nok så hver kan få sin egen Bibel? Vi må fremdeles stole på at kristne utenfor Kina skal skaffe oss Bibler", sa denne lederen.

Susan har reist i Kina i flere år og kjenner forholdene svært godt: -Det er slik at kristne i de større byene hjelper kristne fra landet så de kan få kjøpt Bibler. Kristne fra landsbygda var lenge ukjent med at Bibler ble trykket i Kina. Det er fordi det er liten publisitet om Bibel-trykking i Kina. En av de kristne i en by sa det slik: "Dette blir i større grad publisert utenfor Kina. Vårt folk blir ikke informert om hvor og hvordan de kan kjøpe Bibler."

-De som er i husmenighetene og vet at de kan bestille Bibler, er noe tilbakeholdende. Myndighetene kan da presse dem til å la seg registrere og bli med i Tre-selv kirken som myndighetene har godkjent. Husmenighetene vil ikke dette, fordi de ser på Tre-selv kirken som et redskap myndighetene bruker for å kontrollere de kristne.
 
4000 kilometer etter Bibler
-Selv innen Tre-selv kirken har man vanskelig for å få tak i Bibler. I februar møtte jeg to kristne kvinner fra Mandsjuria (Dongbci). Menigheten deres som ligger i grenseområdet nord-øst i Kina, er en Tre-selv kirke uten Bibler. "Pastoren vår vil komme til Ghangzhou for å hente dem dersom dere kan bringe dem dit." Reisen fra Mandsjuria til Ghangzhou er en 4000 kilometer lang togtur - en vei! Det er både hjertevarmende og hjerteskjærende å vite at noen er klar til å reise så langt for å hente Bibler. Det viser hvor stor Bibel-mangelen er i deler av Kina, sier Susan.

"Tøffe Kristne"
Mange vil vel karakterisere henne som en tøff kristen. "Ettersøkt: TØFFE KRISTNE". Dette var tittelen på annonsen fra Asian Outreach da hun søkte jobb.

​-Jeg svarte på annonsen, ikke fordi jeg så på meg selv som en tøff kristen, men fordi jeg hadde lovet Herren å gå inn i heltids kristen tjeneste når han ville.

For Susan hadde ikke vært kristen hele livet. Hun ble født i Kina, men vokste opp i Hong Kong og gikk på universitet i USA. Senere flyttet hun til Paris hvor hun ble kristen for 16 år siden. Der møtte hun noen kristne som hadde kommet ut fra kommunist-Kina. Gjennom dem fikk hun vite at de kristne på deres hjemsted aldri hadde sluttet med å forkynne evangeliet i Kina, selv ikke da kulturrevolusjonen var på sitt mest intense. Biblene ble skrevet av for hånd, og møtene ble holdt ute i skogen før daggry. Dette var Susans første kontakt med kristne fra Kina.

I 1978 vendte hun tilbake til Hong Kong hvor hun begynte i Asian Outreach. I løpet av de femten årene som har gått, har hun og hennes medarbeidere tjent de kristne i Kina. 

Asian Outreach' internasjonale leder David Wang svarer på spørsmål omkringde betydningsfulle omveltningene som finner sted i Kina, og om den kinesiske kirkes fremtid.
 
-Hvorfor er Kinafremdeles hovedområdet for arbeidet til Asian Outreach?
 
I de senere årene har vi grunnlagt arbeid i Burma, Vietnam, Kambodsja, Laos, Nepal og nå nylig i Mongolia.
Selv om vi ser en god innhøsting i disse landene, bruker vi de største ressursene i Kina. Dette er ikke bare på grunn av den store befolkningen, som øker med 15 millioner i året. Det er også fordi kineserne virkelig lengter etter evangeliet, og dette har utløst en suveren og kraftig strøm av Den Hellige And.
 
Økonomisk er vi vitne til en mirakuløs forandring. Kinas årlige vekstrate er på tosifrede tall i løpet av de siste fem årene. Levestandarden, spesielt i sør og i byområdene har økt drastisk. Sosialt er dette et land der korrupsjonen har et godt fotfeste samtidig som kriminaliteten øker. Som en observatør på innsiden, uttrykte det litt bittert: "Korrupsjon er like omfattende og naturlig som å puste." Rent politisk har det kommunistiske partiet spilt fallitt. De har fremdeles makten, men Sovjetunionens fall har skapt frykt. Kommunistene forsøker å holde på makten, men forandringene kommer fra innsiden.
 
I Kina er man i ferd med å gå hodekulls inn i materialistisk nytelse. Rent åndelig ser menigmann fremdeles på kristendommen som det mest akseptable alternativet. Kirken vokser seg sterkere selv om den møter nye utfordringer.
 
-Hva mener du med "vokser seg sterkere"?
 
-En undersøkelse som nylig ble gjennomført av Kinas statlige statistiske byrå, viser at av Kinas 200 millioner religiøse troende utgjør de kristne 75 millioner. Det er nesten 25 millioner flere enn det er medlemmer i det kinesiske kommunistpartiet.

Mer enn 80 prosent av de troende tilhører husmenighetene. I noen områder blir de kristne fremdeles utsatt for overgrep og forfølgelser fra myndighetene. Offisielle arrestasjoner og fengslinger er blitt sjeldnere. Likevel beskrev en kristen leder Kina som det landet hvor det å bli ilagt bøter er blitt endel av den kristnes hverdag. "De gir oss kristne bot for å ha en bibel som er trykket utenfor Kina, og de gir oss bot for å høre på kristne radiostasjoner. De gir oss også bot for at vi samles ulovlig, og de bøtelegger de unge fordi de er med i bibelstudiegrupper." Han fortalte at dette var måten mange militære tjente litt ekstra så de kunne spe på en mager inntekt.
 
-Hva med Tre-selvkirken?
 
—Det er klart at Tre-selvkirken har mislykkes i å knytte sammen alle kristne i Kina. Det var regjeringens hovedhensikt med Tre-selvkirken. De er nå blitt en kulturell institusjon med en begrenset mulighet til å utøve enkelte religiøse aktiviteter som f.eks. å trykke bibler og drive noen bibelskoler. Innflytelsen på den kristne befolkningen blir mindre og mindre.
 
-Og husmenighetene?
 
-Vi har lagt merke til at husmenighetene er blitt mindre fiendtlig innstilt overfor Tre-selv kirken. Husmenighetene møter nå nye utfordringer bade innenfra og utenfra. Utenfra møter menigheten et voldsomt angrep av materialisme. Mangelen på lederskap og ledere som kan føre an i overgangen og opplæringen av nye unge ledere er bekymringsfull. De yngre lederne er utilfredse med de eldres loviske holdninger og den gammeldagse måten de ofte håndterer tingene på. "De vet hvordan de skal møte forfølgelse, men de vet ikke hvordan de skal forholde seg til det nye," hevdet en ung leder.
 
-Tror du at dette vil komme til å bli et problem ?

-Nei, ikke i ødeleggende betydning. Jeg kan ikke se at det er noen særlig konflikt mellom de to generasjonene enda. Det er mer en mangfoldiggjøring gjennom deling. Noen av de yngre lederne forlater de tradisjonsbundne felles­skapene og starter nye menigheter og oppretter møtesteder. Dette ser ut til å bli den nye måten husmenighetene vokser på.

-Skjer tegn, under og mirakler så ofte som før?

-Det finnes ingen statistikk som kan påvise om det er en økning eller ned­gang i tegn og under i den kinesiske kirken. Kristne på landsbygda vil fremdeles vise til at tegn og under er den sterkeste årsaken til kirkevekst. I byene er bibelstudiegrupper for ungdom et populært redskap for evangelisering og opplæring. Elever i den videregående skolen og universitets­studenter blir gjerne med på slike møter.

-Ser du noen forandringer i det kristne arbeidet som blir gjort overfor Kina?

-Ja, jeg ser en sunn tendens i at arbeidet nå dreier fra det tidligere "til Kina" til slik det er nå, "sammen med Kina". Det er viktig å erkjenne at vi må og kan samarbeide med de troende i Kina. Det var en lang periode da misjonsarbeidet i Kina ble drevet på grunnlag av avgjørelser og direktiver som ble gitt av kristne utenfor Kina. Før kunne man si: "Vi gir dere dette og vi vil lære dere dette." Etter som Kinas kirke blir sterkere, så har jeg gått inn for mer samarbeid. Selv om vi for eksempel sender mye kristen litteratur inn i Kina, så er det for det meste skrevet av kinesiske kristne. Vi forsøker også å samarbeide med husmenighetene så vi kan produsere litteratur inne i Kina.

-Tror du det kommer en tid da kristne i Kina vil drive virksomhet utenfor sitt lands grenser?

-Dette er allerede i ferd med å bli en realitet selv om det fremdeles er helt i begynnelsen Nå oppmuntrer vi den kinesiske kirken til å be for verden utenfor. Hvis det er noen kirke som skulle vite hvordan man ber, og hvordan man går inn i åndelig krigføring og forbønn, så er det den kinesiske kirken. Vi vil kringkaste enda flere bønnebegjær til Kina hvor vi utfordrer de kristne om å gå sammen med oss i en verdens­omspennende bevegelse i åndelig krigføring Den kinesiske kirken kan spille en stor rolle i verdensevangelisering på denne måten. Etter hvert som landet åpner seg, ser jeg for meg den dagen da kristne   fra Kina kan reise til den frie verden og gi Kirkene der et viktig budskap om "Enkelhet". I mange tilfelle er vi blitt altfor avanserte. Det er viktig at vi vender tilbake til en enkelhet i vår tro, i vårt forhold til Gud og til og med i vår respons på misjonsbefalingen.
 
-Hva er det største behovet i Kina i dag?
​
-Det må legges større vekt på undervisning, uten at vi skal la det gå ut over evangeliseringen. Grunnleggende undervisning for unge troende og systematisk, og enkel undervisning for kristne arbeidere er av stor betydning. Radiosendingene og litteraturen vår bør ikke bare undervise om Guds plan for frelse, men også gi undervisning om hvordan en lever et kristenliv overgitt til Gud. For den kinesiske kirken er det nå like viktig med undervisning i kristne verdier som teologisk opplæring. De kinesiske kristne blir bombardert med en stygg materialisme.
 
Den mest effektive måten å gi opplæring på er å sende kinesisk-talende team som kan bo og arbeide sammen med de unge arbeiderne. Vi må virkelig be for Kinas toppledere som kjemper med de forandringer som skjer i verden. Hvis de skal kunne overleve, må de tilpasse seg. La oss be om at de forandringer som de setter i verk skal føre til fred og gudsfrykt (l.Tim. 2,2-37) i dette enorme landet.

I sommer reiste tre ungdommer fra Ål i Hallingdal til Hong Kong for å være med på bibeltransport inn til Kina. Det begynte med Børge som ett år tidligere var med i AO’s arbeid i Hong Kong. Da Børge skulle ut igjen denne sommeren ville han ha med seg flere fra hjembygda. Kristine og Are trengte ikke lang betenkningstid før de sa ja.

FORBEREDELSE
Forberedelsene begynte. Det skal en del kroner til for å kunne være med på et slikt sommeropplegg, men like viktig er det å vite noe om den politiske og åndelige situasjon på stedet en skal arbeide.

– Det at Børge hadde vært der ute tidligere gjorde det lettere for oss. Han forklarte hva tjenesten og oppgavene gikk ut på og vi var jevnlig sammen for å forberede oss, praktisk og åndelig, sier Kristine og Are.

Både Kristine og Are synger i kor, Zyngsåk på Ål og Geilo Ten-sing, og begge korene tok aktivt del i forberedelsene. De arrangerte en konsert, «Rock for Kina», med kafé og auksjon, og kvelden innbrakte en god startkapital. Korene hadde også en gå-dag og gikk fra Geilo til Ål. Alle fikk sponset turen med noen kroner pr. kilometer.

– En venninne av oss ga bort bilen sin: «Selg den og la pengene gå til reisen», slik var det, sier Kristine.

Are hadde den mest originale innsamlingsideen. Under påskeferien på høyfjellet tok han i mot penger fra solbadende påsketurister mot å hoppe i snøen i underbuksa! Han tjente 500 kroner på det.

Ungdommene fikk også mye støtte fra folk i menigheten, og de var med på ulike møter og informerte om turen og om behovet for Bibler i Kina.

KINA
I Hong Kong var de en del av et stort fellesskap, de reiste inn i flere team og mellom turene hadde de bønnedager og bibelundervisning.

Børge har vært gjennom grensen mange ganger. I 1991 var han med i dette arbeidet i fem måneder og nå i sommer hadde han også mange turer sammen med Kristine og Are. Han har opplevd at Gud leder på forskjellige måter og sørger for at bøker og annet materiell kommer inn.

– Vi skulle inn med en stor last, både bøker, videokassetter og andre ting. Jeg var temmelig engstelig og hadde derfor ikke noe i min veske. På grensen ropte vaktene på meg og spurte: «Do you have cookies?» (Har dere kaker?) Jeg skjønte ingenting, hvorfor spurte de etter kaker? Det spørsmålet hadde jeg aldri hørt før. Jeg måtte fram med vesken min og de så etter kaker. Og de ble så opptatt av vesken min og jakten etter kaker at de bare vinket de andre gjennom. Igjen fikk kristne i Kina flere bibler og god undervisning.

De fikk også treffe kristne i Kina. Sterkest inntrykk gjorde Pastor Samuel Lam fra en husmenighet i Guangzhou. Han var fengslet i mer enn tyve år for å ha forkynt evangeliet. I dag er han en av Kinas mest kjente pastorer.

VIETNAM
I løpet av sommeren fikk alle tre være med på en tur til Vietnam. Den var godt planlagt med samlinger i et teamet og med besøk i vietnamesiske flyktningeleirer i Hong Kong. Det brukte mye tid i bønn både før og under turen til Vietnam, forteller Kristine og Are.

– Vi visste om denne turen før vi dro fra Norge og hadde forberedt oss litt. Men turer til Vietnam er noe nytt i AO-regi, så vi visste ikke så mye. Men det var nyttig med besøk i flyktningeleirene. Barna flokket seg rundt oss når vi hadde barne møter, vi fortalte og sang og vi lærte dem til og med noen norske sanger. Både voksne og barn var interessert i det vi hadde å fortelle og studerte ivrig biblene vi ga dem. Det hendte barn kom og møtte oss med bibelvers på engelsk som de hadde lært utenat.

– Turen til Vietnam skulle være en bønnetur hvor vi skulle be for landet og det skulle være en transporttur med bibler, fortsetter Kristine og Are. I løpet av de fire dagene i Saigon og andre steder fikk de besøke en kirke, treffe kristne og vitne for ikke-kristne.

– Det var spennende å sitte på flyet inn til Vietnam. Vi hadde vært gjennom grensen til Kina noen ganger, men dette var en helt ny situasjon. Hva ville skje hvis vi ble tatt på grensen? For sikkerhets skyld hadde vi avtalt hvordan vi skulle forholde oss dersom noe uventet skulle skje. Heldigvis gikk alt bra, forteller Kristine.

Teamet fikk levert det de hadde med seg, de brukte mye tid i bønn for landet og for de kristne som bor der, og de fikk se litt av landet. Et av høydepunktene var et besøk i en gudstjeneste i en offisiell kirke, forteller Børge.

​– Jeg ba Gud om å få treffe en kristen vietnameser, men jeg engstet meg litt for å gå bort til en fremmed og snakke. Da kjente jeg en hånd på skulderen og bak meg stod en mann som kunne engelsk. Han var diakon og leder for en annen menighet.

«Jesus is doing mighty miracles in Vietnam», sa han. Jesus gjør store mirakler i Vietnam. Han fortalte de manglet bibler og undervisningsmateriell. Han hadde hørt at det er 5000 bibler på vei til landet. «Men vi trenger hundrevis av bibler», sa han.

HJEMME IGJEN

Hva gjør en slik tur med unge mennesker? Hva betyr det å komme hjem igjen til Norge etter å ha opplevd noe av det Gud gjør i Asia i dag? For Kristine, Børge og Are har det fått konsekvenser. Børge går andre året på sosiallinjen på Diakonhjemmet og er spent på hvordan Gud senere vil lede ham.

– Denne gangen var det som å komme hjem til Hong Kong. Gud gjorde så mye med meg sist jeg var der, men i sommer har jeg kjent mer og mer på å søke Gud enn de ytre tingene som skjer. Jeg gleder meg til tiden som ligger foran.

Kristine var ferdig med videregående sommer og går nå på Bibelskole i Oslo, også hun har fått mye å tenke på etter denne sommeren.

– Alle planene jeg hadde er blitt snudd på hodet og framtiden virker helt kaotisk. Men jeg vet at Gud vil lede og at han bærer oss når vi hiver oss ut i det ukjente.

Are er den yngste av disse tre, 18 år, og går nå i tredje klasse på videregående. Han har lært å ta Gud med i hverdagen. Det er ikke bare på grenseovergangene i Kina at vi trenger Gud, det samme gjelder i hjemmet. Are har i flere år visst at han skal bli misjonær, tjenesten i sommer har bekreftet dette kallet.

– Jeg har fått et nytt forhold til Gud og lært mye av bønnedagene og det trygge fellesskapet i Hong Kong. I koret (Zyngsåk) har vi startet en bønnegruppe, hvor hver mandag vi samles og ber og sist var vi syv stykker. Oppholdet i Østen og utfordringene jeg ble stilt overfor der har også gitt meg større frimodighet.

Mangel på frimodighet er ikke Ares største problem. Han har i høst vunnet religionslinjene i de fleste klassene på videregående og ungdomsskolen, og mange av klassene har bedt ham komme tilbake og fortelle mer fra Østen. Nå står Yrkesskolen for tur, og også der er han bedt om å komme til Hemsedal Bedehus og Gol.

Det er turen til Hong Kong, Kina og Vietnam har vært en investering – ikke i et prosjekt eller en organisasjon, men i unge menneskers liv og framtid. En investering mange framover skal høste frukter av.

-Dette var et helt annet misjonsarbeid enn det vi vanligvis forbinder med misjon. Disse månedene i Hong Kong har vært med på å gi meg et nytt forhold til misjon, sier Anne Kristin (21). Hun var en av fire på et av pinsevennenes Team Action-team som fra november i fjor til mars i år, har arbeidet med bibeltransport fra Hong Kong til Kina. En transport som foregikk i Asian Outreach' regi.

-Du får et nytt forhold til Gud etter en slik misjonsperiode. Når du går på skole eller er i vanlig jobb har du ikke så mye behov for å spørre Gud om hva og hvordan jeg skal gjøre tingene i dag. Da vi arbeidet med bibeltransport, kunne vi ikke gjøre noe før vi hadde bedt. På den måten får du et nytt, personlig forhold til Gud, sier Else (23).
 
Sterke inntrykk
-Synet på Bibelen blir også forandret, sier Thomas (20), som medgir at de ikke fikk se så mye direkte resultater av bibeltransporten. De fikk imidlertid høre om hvor stor opplevelse det var for kinesere endelig å kunne få en Bibel.
 
-Vi møtte noen pastorer på de lengre turene innover i Kina. Det gjorde sterkt inntrykk å møte de kinesiske kristne som ikke har trosfrihet, slik vi har det. De hadde en sterk tro, selv om de har det vanskelig, sier Anne Kristin.
 
Det var nervepirrende for de fire norske å møte tollerne på den kinesiske grensa første gangen. De var på vei inn i et land hvor Bibelen var erklært uønsket med ti kilo forbudt vare - bibler og studiebibler - i ryggsekken.
 
-Første gangen hadde jeg hjertebank, medgir Thomas. Da fikk han være med en annen leder,
men bare etter noen dager med opplæring og noen få grense passeringer var det de fire fra Norge som skulle lede stadig nye team på mellom fire og ni mennesker - hver med sin bibel-ryggsekk. De fleste gangene kom Biblene dit de skulle, andre ganger ble bagasjen åpnet og Biblene beslaglagt av tollerne.

-Jeg hadde en pussig opplevelse den gangen jeg kom til grensa samtidig med det canadiske damelandslaget i fotball, forteller Else. De skulle til VM-turningen i Guangzhou. Jeg hadde tilfeldigvis på meg treningsdress og joggesko, og jeg tenkte at det ville bli å enkelt komme seg ubemerket igjennom tollkontrollen. Jeg skilte meg ikke så mye ut, så da det ble min tur la jeg ryggsekken på transportbåndet som førte gjennom røntgenmaskinen, og gikk for å plukke den opp på den andre siden. Da kjente jeg et fast grep om armen min. En av tollfunksjonærene ville se nærmere på innholdet. Han halte opp bøkene, mens landslagsjentene stod og glante, smiler Else.

De fire fikk også oppleve at tollerne slapp dem igjennom, selv om de visste at disse utlendingene kom med bibler. Hensikten var å forfølge bibeltransporten fra grensa og in i Kina til de store oppsamlingsplassene.
 
—Jeg husker at vi en gang ble skygget, forteller Else. De fulgte etter oss hele dagen, slik at vi ikke fikk levert noe. Hadde det ikke vært for at Den Hellige Ånd hadde gjort oss årvåkne, hadde vi ikke oppdaget at noen fulgte etter oss. De er slett ingen amatører som bare daffer etter deg, fastslår Else som forteller om hvordan det kunne være å be før de skulle reise inn til Kina.
 
-Thomas og jeg skulle reise sammen en gang, og vi ba sammen dagen før. Da fikk vi en sterk opplevelse av at dette ville gå kjempebra. Morgenen etter pakket vi hver vår ryggsekk med så mange bibler og studiebibler som vi klarte. Da vi kom til grensa var vi spente på hvordan det ville gå. Grensevaktene og tollerne så nøye på oss og ryggsekkene våre, uten at de sa eller gjorde noe. Etter en kort stund kunne vi passere grensen uten noen problemer. Akkurat den gangen måtte Gud ha blindet øynene deres, forteller Else.
 
Vanligvis reiste de norske ungdommene på dagstur inn til Kina. Ed noen anledninger ble det også noen lengre turer, så som til Peking – også dit med tog. Pustende og pesende damplokomotiv og med trebenker på 2. klasse som eneste komforten i de 52 timene turen varte – så vel om dagen så om natten, det kunne bli litt slitsomt.
​
Like før de kom hjem til Norge fikk de oppleve en litt spesiell reise. De reiste til nord i Kina og videre inn i Mongolia. Der viste de dem kjente Jesusfilmen blant befolkningen i Sør-Gobiørkenen, en grå og trist del av et land som har gjennomgått drastiske forandringer de siste årene. Dette var første gang befolkningen i dette området hadde hørt evangeliet forkynt Siden svært få mongoler kan snakke engelsk ble det lite med samtaler og muligheter til nærkontakt. Evangeliet ble likevel forkynt, Og noe ble plantet i dc som hørte det.
 
De norske ungdommenes møte med Asian Outreach, Kina og Mongolia har satt varige spor. Misjon har fått et innhold som det ikke hadde før Team Action-ungdommene dro ut.

Arkiv fra den gangen vi kalte oss Asian Outreach

bekymret for de unge
KINA: De kinesiske myndighetene er bekymret over at stadig flere unge deltar i religiøse aktivi­teter. Ifølge en offisiell rapport er 33.6% av alle barn og ungdommer med i en eller annen form for religiøs sammenheng. I Zheijiang provinsen rapporteres det om at hver tredje tenåring deltar i bibelstudier eller bønnemøter. Det er ikke lov å drive evangelisk virksomhet overfor personer under 18 år. I denne provinsen meldes det for­øvrig om at hele landsbyer omvender seg til Kristus.

FRAM- OG TILBAKEGANG MONGOLIA:
et tidligere kommunistpartiet vant en knusende seier ved det første flerparti-valget i Mongolia nylig. Dette kan bety at de­mokratiseringsprosessen kan gå noe tregere enn ventet. I mellomtiden kommer stadig flere men­nesker til tro, spesielt i hovedstaden Ulaan Bataar. Hver uke møtes over 220 mennesker til bøn­nemøte i en av menighetene.

MISJONSHUS
FILIPPINENE: På øya Palawan helt sør på Filippinene har AO drevet pionervirksomhet spesielt blant Tagbanu-folket. Mange av disse lever høyt oppe i trærne av frykt for fremmede. I løpet av noen år er det er bygd opp flere menig­heter i dette området. Noen menigheter har også sendt ut misjonærer til andre områder på øya. Det arbeides nå med å sette opp et enkelt tre­ningssenter for misjonærer i en sentral landsby. Her vil vi kunne trene og istandsette flere av de som ønsker å nå ut til de hundrevis av landsbyer som ennå ikke er nådd.

HAMSKIFTE?
LAOS: I det kommunistiske Laos, en av verdens minst utviklede land, er det nå forbudt å vise plakater med hammer og sigd. Dette symbolet er nå erstattet i nasjonalemblemet med et budd­histisk symbol. Ordet "sosialisme" i nasjonens motto er byttet ut med "velstand".