|
Av Øystein Åsen - Fokus på Filippinene
Det er tirsdag ettermiddag, vi er på vei til en landsby som heter Barangay Suawan, i Mindanao på Filippinene. Jeg er sammen med Jay og Monica Condez, AsiaLinks faste partnere her. Denne kvelden skal vi ha det de kaller «crusade» – et åpent evangeliserende møte hvor AsiaLink og en rekke menigheter i området står sammen om å forkynne navnet Jesus og invitere mennesker til frelse. Når vi kommer frem, litt etter klokka fem, begynner det allerede å skumre her. Like overfor idrettsplassen hvor møtet skal være, ligger en kirke. Vi blir tatt med inn dit, for å møte lokale pastorer og ledere som skal være med å be for og veilede mennesker som søker frem til forbønn. En ung kvinne ordner med noen praktiske ting fremme i kirkerommet, jeg tenker at hun kanskje er en kirketjener eller bare en medhjelper. Helt til Monica forteller meg at dette er Windelyn Van. Hun er 24 år gammel og pastor i menigheten som samles her. Windelyn er yngst av fem søsken, og far hennes er også pastor. Hun forteller at han har bedt til Gud i alle år om at minst en av barna hans må bli pastor, slik som han. Nå har han fått bønnesvar – med minstejenta. Etter en stund der i kirka, med praktisk informasjon om hvordan ting skal gjøres, går vi ut og krysser gata til møteområdet. Mange har allerede vært her i flere timer for å forberede. Plattform, lydutstyr, instrumenter, stoler og mere til. Noen har også hatt i oppgave å klargjøre hundrevis av enkle middagsmåltider; bestående av ris og en liten kyllingbit. For folk her er ikke det noen liten gave. Mange her er fattige. Når klokka runder seks, begynner sang og musikk på plattformen. En varm, vakker stemme, akkompagnert av myk og godt balansert musikk, fyller området. Det er Christine Banggan som synger; hun kommer fra en stamme her i området som heter Obo-Manuvu. Christine er både sanger og lovsanglseder, og selv om ikke jeg forstår ordene, forstår jeg det nærværet av himmel som hun har med seg. Vi har tidligere presentert pastor Efren Mande her i bladet. Han er her i kveld for å tolke når jeg taler. Etter at jeg har presentert meg, introduserer jeg budskapet slik: «I dag har vi et nydelig tema: Helbredelse av våre hjerter og våre hjem! Jeg tror dere alle vil forstå det jeg skal dele. For vi har alle et hjerte. Ikke bare det fysiske hjertet som pumper blod, men når vi sier hjerte, mener vi det vi tenker og det vi har inni oss. Vi har også alle et hjem. Spørsmålet blir: Hva er det som fyller våre hjerter? Og hva er det som fyller våre hjem? Vi har valgt en tekst fra Lukas kapittel 15. Der finner vi fortellingen om en familie. En veldig kjent historie. Vanligvis kaller vi dette for fortellingen om den bortkomne sønnen, og ofte snakker vi bare om denne sønnen som drar bort fra sin far. Men denne historien handler også om et hjem. Om en familie. I alle familier skjer det forskjellige ting.» Jeg tar disse spørsmålene videre i en dialog med forsamlingen: Hva fyller våre hjerter? Hva fyller våre hjem? Svarene på de to spørsmålene vil være forskjellige for oss alle, men en ting kan jeg forsikre alle som er til stede her: Jesus både kan og vil fylle hvert eneste hjerte og hvert eneste hjem – med sin kjærlighet. Vi må bare invitere ham og slippe ham til.  Etter talen går vi direkte til invitasjon. Folk stormer ikke frem, men litt etter litt løsner det. De lokale pastorene kommer frem for å ta imot mennesker, be for dem og følge opp slik det trengs. Jeg har ikke noe tall på hvor mange som kom for å bli frelst, eller for å for forbønn for sykdommer og problemer. Det er ikke viktig; ofte er denne tellingen vår en avsporing. Gud vet om alt og har god kontroll. Vi skal forkynne evangeliet, nøde mennesker til å vende om og tro og legge til rette for det. Resten må vi overgi til Den hellige ånd og det enkelte menneske. Når forbønn og betjening er ferdig, er det tid for å servere mat. De 800 porsjonene som er gjort klar forsvinner lett inn i munner og mager. Når vi i AsiaLinks team setter kursen mot Davao rundt halv elleve på kvelden, toner sangen og musikken fortsatt ut her i Suawan. Vi har fått være med å dele ut Guds kjærlighet og levende håp. Mitt indre er så mett på Guds godhet. Hjertet er så fylt av takknemlighet. Til Gud. Og til alle i AsiaLink-familien som gjør dette mulig. Paragraph. Klikk her for å redigere.
0 Comments
Av Øystein Åsen - Fokus på Filippinene Til daglig kaller vi ham bare «Rudy», men hans formelle tittel og navn er Datu Rodolfo Mande. Rudy fyller 50 senere dette året. Han har en livshistorie utenom det vanlige, og Jesus er en svært viktig del av den historien. Men vi tar det fra begynnelsen – som også er nokså ulik det vi er vant til.  TALLRIK FAMILIE Rudy tilhører en stamme som heter Matigsalug. De holder til i fjellene utenfor millionbyen Davao, på det sørlige Filippinene. Historisk er dette nomader som flytter rundt, og på grunn av det gikk Rudy første klasse tre ganger, forteller han mens han ler godt. Stammen har eget språk, egen religion og kultur og har tradisjonelt levd helt adskilt fra livet i byen. Rudys far var «chief» eller stammeleder i sitt område, med ansvar for et tusentalls mennesker. Han hadde tre koner og atten barn. Flerkoneri er normalt i stammen, særlig for folk med posisjon. Det ses på som et uttrykk for ære og makt at en mann har mange barn, og da kan det også være praktisk med flere koner. Det fins totalt elleve slike stammer i områdene rundt Davao, og sammen med muslimene er disse stammene unntatt fra det generelle forbudet mot polygami på Filippinene. ALDER INGEN HINDRINGRudy var barn nummer sju i flokken, sønn av kone nummer to. Han forteller at kone nummer én alltid er den viktigste, men at slike høytstående menn gjerne skaffer seg en ny kone når de synes at den første begynner å bli gammel. Det er normalt arrangerte ekteskap der det ikke er noe alternativ for den utvalgte kvinnen å svare nei. I løpet av samtalen med Rudy får vi vite at hans far var 54 år gammel da han giftet seg med kone nummer tre – og hun var sytten.
FATTIGDOM Selv om far til Rudy var både leder og relativt velstående, forteller han at de opplevde mye fattigdom i oppveksten, inkludert mangel på mat. Feilernæring var utbredt. De overlevde først og fremst på ris, men i perioder av året hadde de ikke noe annet enn ‘maruti’, en slags melblanding. Men, som Rudy sier: «Pris skje Gud, vi levde opp, alle atten». Han fikk mest kjærlighet fra sin biologiske mor, forståelig nok, men barna måtte la se oppdra av alle mødrene i huset. Far var fjern; han var stammeleder og brukte tiden på å ha møter med folk i lokalsamfunnet. Det manglet ikke på konflikter og stridigheter som måtte håndteres, både internt i stammegruppen og i forhold til andre stammer. Interessekonflikt rundt landområder var en gjenganger. ET VERS TREFFER HJERTET Matigsalug -stammen hadde sin egen religion – Paloban. De ofret dyr til noen gudinner, noen avguder. I 1987 kom den første kristne misjonæren til landsbyen der Rudy bodde – han var da femten år gammel. Den hellige ånd brukte et vers fra Bibelen så det gikk rett i hjertet på tenåringen: «Alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh. 1:12). Faren likte ikke at sønnen begynte å følge en annen religion. «Jeg har også min gud, og du trenger ikke introdusere noen ny gud for meg» sa han. Det ble såpass vanskelig at Rudy endte opp med å flytte ut og bo sammen med denne misjonæren som da hadde bosatt seg i området. Der hadde de bibelstudium hver fredag. Rudy sluttet selv på skole, sytten år gammel – etter et år på high-school eller videregående. Da dro han selv ut som evangelist til et område langt unna hjemstedet sitt. Han møtte på mange utfordringer. Det fantes ingen annen måte å ta seg frem på enn å gå til fots, opp høye fjell og ned dype daler. Det var både vanskelig og farlig å gå rundt i disse områdene, krevende å finne mat og dessuten møtte han mye motstand når han begynte å fortelle folk om Jesus. Men etter en tid var det noen få som tok imot, fra starten av to-tre familier. Når Den hellige ånd begynte å berøre disse menneskenes hjerter, ble det stor forandring. I ti år bodde Rudy i en landsby som heter Bukidnon og arbeidet som evangelist og pastor der. Han brukte et år på å lære dem å lese og skrive. Dette åpnet hjertene for Kristus hos mange av dem og ble det viktigste redskapet til at Guds ord kunne spre seg.  FAMILIEMIRAKEL Fem år etter at Rudy møtte Jesus, tok hans far imot den kristne troen. Etter dette har alle de atten barna forlatt sin tidligere religion og blitt Jesus-etterfølgere – også de tre konene. Rudys far døde i en alder av 64 år, og både kone én og kone to er også døde nå. Den store familien er aktive i kirka i Marilog, landsbyen hvor familien hører til. Jeg hadde gleden av å besøke denne landsbyen i april og fikk med egne øyne se og oppleve feststemningen da de troende fra alle generasjoner møttes for å tilbe Herren Jesus Kristus. Gud har betrodd Rudy mye ansvar og mange muligheter. Han er blitt valgt som leder for samtlige elleve stammer i Davao-området, deriblant seks muslimske grupper. Han er innvalgt som disse gruppenes representant i Davaos byråd og har på den måten unike muligheter til å påvirke. Rudy brenner for flere saker. Han er levende opptatt av å hjelpe ungdommene fra stammeområdene til å få skolegang. Han kombinerer dette engasjementet med en målrettet strategi for å gi ungdommene troen på Jesus. I tillegg er han en drivkraft bak arbeidet med å forkynne evangeliet til nye områder innover fjellene, og med å samle kristne fra ulike kirkesamfunn til å stå sammen for Jesus.
Av Unn og Geir Gulbrandsen - Fokus på Filippinene Rey Gaviola er 16 år gammel og en av åtte søsken. Ikke så uvanlig på Filippinene, det. Rey har både mor og far, men forholdene hjemme er ikke bra. Faren er motorsykkeldrosjesjåfør. Han drikker mye etter jobb, og er da til tider aggressiv. Når faren er edru, har han og Rey det fint sammen; 16-åringen kjenner seg nært knyttet til pappaen sin.  Mor i huset har ingen jobb og sliter også med nerveproblemer på grunn av situasjonen. Familien bor i slummen; huset står på påler med en stige opp – og det består av ett rom. Maten kokes på åpen ild under huset. Ettersom taket ikke er tett, kan det være veldig vanskelig når regnet setter inn.
|
Arkiv
March 2025
Kategorier
All
|
RSS Feed