ENGASJEMENT OVER LENGRE TID:

India, New Delhi – Studentarbeide
Behov for et yngre par som kan arbeide blant studenter, spesielt fra andre asiatiske land. De må bo i et bibelgruppe-område. Det er også mulighet for å bli med på en reise i månedtlige feltarbeidsturer i Himalaya-regionen. Minimum 6 måneders engasjement. Må være villig til å arbeide under lokalt lederskap.

India, New Delhi – Administrasjonssekretær
Til AO’s administrasjon og kontor i New Delhi. Her arbeides for det meste med støttearbeid i Himalaya-regionen. Her er det også mulighet for å reise en gang i måneden inn til områdene hvor virksomheten drives. Minimum 6 måneders engasjement. Må være villig til å arbeide under lokalt lederskap.

Hong Kong – Regnskapsmedarbeider og layoutmedarbeider
Ved hovedkontoret til AO trengs det flere medarbeidere. Kontakt oss for nærmere informasjon om arbeidsoppgaver og betingelser.

Mongolia – Lærere
Både til langtidsengasjement og korttidsoppdrag. Fagene er engelsk, EDB, medisin, høgskolefag (akademiske/tekniske), landbruksfag, økonomi, lederskap m.m. Kontakt oss for nærmere informasjon.

Filippinene – Sykepleiere
Det er behov for minst tre sykepleiere til barmhjertighetstjeneste enten i Manila, Mindoro eller Palawaan-øya. Langtidsengasjement.

Bangkok, Thailand – Koordinator
Gjerne et par som kan samarbeide i virksomheten i vanskeligstilte områder i Indo-Kina regionen. Langtidsengasjement.

KORTTIDS TEAM
Hvorfor ikke bruke din ferie til noe meningsfullt?
For valgsingen Asia med alt du har, både tid og ressurser. Det er så mye å gjøre, og alle kan være med til å spre evangeliet i Asia! BLI MED OSS TIL:

Kina – Bibeltransport.
Dette kan du gjøre når som helst i løpet av året. Du kan reise alene eller flere sammen. En gruppe fra én menighet. Varighet: Alt fra én til tre uker. Vi formidler rimelige billetter.

Bønne- og evang.team.
Kontakt oss for flere opplysninger om tid og sted.

Mongolia – Undervisning.
Folk med samme fagbakgrunn som nevnt ovenfor kan komme og gi forelesninger eller holde seminarer over en viss varighet.

Helse-team.
To–tre uker med helsearbeid i landsbyer kombinert med regnskaps- og evangeliseringsarbeid.

Bønne/evang.team.
Team sendes til Mongolia for å be og evangelisere. Varighet: ca. 2 uker.

Filippinene – Lege/helseteam.
Det er behov for leger/sykepleiere som kan gi tre–fire uker av sin tid til helsearbeid i området Happy Church holder til på Syd-Mindoro. Man vil også reise sammen med trenede ledere fra menigheten. I tillegg vil det også bli mulighet til å delta i undervisning på menighetens bibelhøyskole. Spesielt vil man virke i landsbyer i fjellene.

Pakistan – Lege og sykepleiere.
Til mobile helseklinker blant folkene i Mare Vari-grenen. Varighet: 2 uker.

​JESUS-FILM
MONGOLIA: 11. januar var det premiere på filmen om Jesu liv i Mongolia. Over 2000 mennesker så denne filmen første dagen den ble vist i hovedstaden, Ulaan Batoor. Den skal også settes opp i flere andre byer. Dette er den første vestlige filmen som er vist i dette tidligere så isolerte og harde kommunistiske landet.
Situasjonen i landet er forøvrig meget labil. Myndighetene har enorme problemer med å takle overgangen til markedsøkonomi. Utenlandsgjelden vokser hurtig. Det er konstant mangel på en mengde varer, og folk har store vanskeligheter med å skaffe seg det aller mest nødvendige.

KARENFOLKET FORFØLGES
BURMA: Myndighetene i Rangoon har intensivert forfølgelsen mot Karenfolket som lever i de nordvestlige delene av Burma. Overfall og massakrer rammer sivilbefolkningen hardt. Det meldes også om harde overgrep mot kristne ledere og forkynnere. Asian Outreach har flere medarbeidere i dette området.

KIRKEVEKST
LAOS: Det er sjelden det kommer nyheter om den kristne kirke i dette anonyme landet. Det er et meget strengt kommunistisk regime i Laos, men likevel har det vært en betydelig kirkevekst de siste årene. Man antar at det nå er over 20 000 kristne som hovedsakelig samles i ikke-registrerte menigheter.

INGEN OPPMYKNING
KINA: Vekkelsen i Kina ser ikke ut til å ha noen ende. Fra flere regioner i verdens folkerikeste stat har det kommet meldinger om omfattende vekkelser.
Det er spesielt på landsbygda hvor over 80 % av befolkningen bor, at vekkelsene har hatt størst omfang. Myndighetene blir stadig mer bekymret over denne utviklingen. Harde restriksjoner og brutale aksjoner ser ikke ut til å skremme folk bort fra husmenighetene.
Det meldes også om at kontrollen ved grenseovergangene inn til Kina er skjerpet. Dette vil antageligvis gjøre bibeltransportarbeidet vanskeligere.

ASIA 2000
Asian Outreach jobber sammen med den asiatiske kirke for å nå ut med evangeliet til hvert land i Asia innen år 2000. Det benyttes forskjellige strategier til de ulike behov. Et av områdene som AO er involvert i er å:

...NÅ DE UTSTØTTE
Utstøtt av alle i det pakistanske samfunnet har folkene i lavkasten Mare Vari lite håp for fremtiden. Om man er født som Mare Vari er man landeierens eiendom. Født til slaveri.

Likevel har mange av disse folkene oppdaget noe som virkelig kan gjøre dem fri. Over lengre tid har våre medarbeidere oppsøkt disse utstøtte menneskene og delt evangeliet med dem. De er virkelig mottakelige for evangeliet! sier Ahmad, en av AOs medarbeidere som virker blant Mare Vari. – Landsbyhøvdinger som i begynnelsen var meget avvisende ønsker oss nå hjertelig velkommen til sine byer.

Hånd i hånd med evangeliseringen går det praktiske hjelpearbeidet. Helserebeld, hjelp til enker med mat og klær, økonomisk hjelp til skolegang osv. Alt dette viser at de kristne bryr seg om hele mennesket og at de har verdi i Guds øyne.
Det koster å ta imot evangeliet for en Mare Vari. Bl.a. kan man risikere trusler og avstraffelser fra landsbybefolkningen og lærerne. Likevel forblir mange av de nyfrelste trofaste mot Herren.
​
Enda er det tusenvis av Mare Vari som enda ikke har fått høre om Han som kan gjøre dem fri. Ahmad sier: – Høsten her er enorm. Innhøstningen har bare så vidt startet. Stå sammen med oss i bønn for Guds rike her i Pakistan!

Moa Pangnem - tidligere kristenforfølger, nå Guds kjempe i fem land. Han som har holdt på å sprenge både en prest og en kirke i lutften, fungerer i dag som evangelist blant ho­dejegere inne i Himalayas mest isolerte strøk. Han var den siste som tok i mot Jesus i sin landsby hjemme i Nagaland, men er nå lan­dets første misjonær.

Nagaland, i Assam, den nord-østlige delen av India 1976; I det tradisjonelle kristne landet med mange søndagskristne baptister sit­ter 500 bedende mennesker i en bønnekjede. I 15 år har de bedt og bedt om vekkelse. En skikkelig «baptistvekkel­se». Men når Gud hører de­res bønn handler Han suve­rent og de opplever en skik­kelig pinsevekkelse hvor alle blir mektig møtt av Den Hel­lig Ånd. I dag, 16 år seinere, fortsetter vekkelsen å spre seg. Faktisk har det første vekkelsesmøtet vart helt fram til denne dag. Det er ikke de samme menneskene som er der hele tiden, men det er alltid noen der som ber, faster og lovpriser Herren. Hvor utrolig det enn høres!

- Jeg kom hjem fra politiskolen i India. Ikke for å ta del i vekkelsen, men for å ta søstera mi som hadde knust alle LP-platene mine. Da jeg hop­pet av bussen traff jeg en av guttene fra mafia­gjengen vår. «Praise the Lord» ropte han og viftet med en bibel. Hjelp! Hva har skjedd? Det var jo vi som hadde terrorisert hele landsbyen og de kristne!

Overalt møtte Moa forandra mennesker og byen var snudd helt på hodet. Ikke en sigarett var å oppdrive og vinbutikken var nedlagt. Til slutt gikk han nølende inn i en kirke. I det samme han fikk satt seg ble han helt lammet. GUD TALTE TIL HAM!

- Gud sa at Han skulle sende meg ut i hele verden for å forkynne. Det virket helt utenkelig!   Med bare 350 kroner i lommeboka og lite   kjennskap til Gud. Men nå har jeg reist i 64   land for disse kronene! Så ingenting er umulig   for Gud.

Han studerte noen år i USA og Japan før han slo seg ned i Singapore som en frem­madstormende forretnings­mann. Der minnet Gud ham igjen om hva Han hadde kalt ham til. Året var 1983 og Moa satt på et møte med Paul Kauffman og David Wang fra Asian Outrach.
- Da kom jeg plutselig på at Gud i 1976 også hadde sagt   jeg skulle møte en hvit og en kinesisk person. Den gang virket det uforståe­lig, men nå stod jeg plutselig rett overfor dem.

 VEKKELSE:
 Ordet bringer frem minner om noe som engang skjedde, eller håp om noe som kanskje kan komme. De fleste kristne vil vel si at de ønsker at Gud skal sende vekkelse.

Men hva når det ikke skjer? Hva når årene går og den trofaste gruppen i kirken eller på bedehuset langsomt skrumper inn? Gud ser da vår åndelig nød. Hvorfor får vi ikke vekkelse?

Enkelte finner trøst i fatalismens (skjebnetroens) mørke. Jeg husker en som sa til meg for noen år si­den. "Du må da begripe at Gud sender vekkelse hvor og når han vil."

Vil da ikke Gud vekkelse? Vil ikke han at menne­sker skal bli frelst? Vi må svare et rungende "jo" på dette. Gud lengter etter at alle mennesker skal få oppleve frelsens mirakel.

Men hvorfor skjer det da ikke?
Jeg tror vi i Norge på ny må minne hverandre om hva det innebærer å være kalt til Guds medarbeidere (1. Kor. 3,9). På forunderlig vis har Gud valgt å bru­ke mennesker til å gjøre sin frelsesplan kjent. Han bruker mennesker til å forkynne. Men han kaller oss til like viktig medarbeiderskap i det å be.

I dette bladet får du lese litt om den fantastiske vek­kelsen i Nagaland. Vekkelsen som begynte der i 1976 er kanskje en av de mest massive og spesielle vekkelser vi kjenner fra misjonshistorien. Men det er lett for oss å glemme eller overse det som skjedde forut for vekkelsen.

Det startet med at en mann begynte å be. Bønnebyr­den spredte seg til flere. Etter kort tid var en bønne­kjede i gang. På slutten var ca. 500 mennesker i  denne landsbuen med i forbønn for vekkelse. Da bønnekjeden hadde vart uavbrutt i 15  år, brøt vekkelsen løs. Og hvilken vekkelse!

Har vi i Norge forstått hva det vil si å være utholdende i bønn? Har vi forstått dette med bønne­kamp?

I Daniel 9 og 10 får vi et interessant glimt inn i denne  åndelige verden. Daniel gikk inn i forbønn. Etter at Daniel hadde bedt i 3 uker, kom engelen med svaret. Han fortalte Daniel at Gud hørte hans bønn fra første øyeblikk, men at Perserrikets fyrste stod engelen imot i 21 dager.

Det kan være farlig å lage for bastante teologiske systemer av dette. Men en ting synes klart. Når vi ber skjer det først noe i den åndelige verden. Deret­ter kan ting skje i den synlige verden. Hvor ofte er det ikke at vi gir opp å be før svaret fra Gud bryter gjennom.

Mange steder i verden er situasjonen svært lik skild­ringen i Esekiel 22. Synden var stor. Straffen måtte komme. Men Gud lengtet etter å sende velsignelse og vekkelse istedenfor dom.

Da så Gud etter en som kunne gå inn i forbønnstje­neste slik at han kunne sende vekkelse over landet vers 30. "Jeg søkte blant dem etter en mann som vil­le mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. . ."   Men det tragiske var at han fant ingen forbe­dere. Når du leser om vekkelsen i Nagaland måtte Gud få røre ved deg og motivere deg til å bli en som stiller seg i gapet for hans åsyn til vern for landet.

La oss virkelig fungere som Guds medarbeidere i denne innhøstningstid.

Mens han gjorde en rundreise i nord-Kina for noen år siden møtte Paul Kauffman, grunn­legger av Asian Outreach, en eldre pastor. Kauffman spurte denne mannen hvordan kirken hadde endret seg i forhold til situasjonen før kommunistene overtok. Han tenkte seg om et Øyeblikk og svarte: «Før var vi hyrder ute og så etter sauer som var fortapte. Nå er det sauene som leter etter hyrdene. I dag er det mange sauer uten hyrde.»

Dette er situasjonen over hele Asia. Et sta­dig økende antall Asiatiske menn, kvinner og barn bringes inn i Guds rike. Misjonsutfordrin­gen er ikke «Hvordan skal vi få til kirkevekst?» , men heller «Hvordan skal vi klare å følge opp kirkeveksten?» Eller kanskje spørsmålet skulle være: Hvordan skal vi klare å trene opp nok hyrder som kan ta seg av den voksende flokken?

En gruppe pastorer fra flere husmenigheter i nord-Kina kom med denne klare appellen:
«Tidligere spurte vi dere om å hjelpe oss med å evangelisere. Nå må vi be kristne utenfor ida om å hjelpe oss å trene opp ledere som kan undervise massene med nyomvendte. Hver enkelt av våre pastorer er nå ansvarlig for seks til syv tusen troende som ofte bor spredd over store områder i mindre landsbyer. Vår situasjon er typisk for Kina. De nyomvendte tar igjen med  seg nye mennesker som kommer til tro. Nå er det på høy tid at vi får fram nye ledere som kan ta seg av vår raskt voksende flokk. Vær så snill og hjelp oss!»

Asian Outreach forsøker aktivt å møte dette behovet. Det er en strategi som har vist seg å være meget effektiv: å finne dem som Gud har gitt en visjon om å nå en gruppe mennesker. Deretter samler vi disse sammen med kristne ledere og har samlinger hvor de får undervis­ning og blir utrustet til det Gud har kalt dem til. Dette har blitt det vi kaller «The Great Commi­sion Institute» (GCI). Fruktene dette treningsar­beidet har båret i mange Asiatiske land har overbevist oss om at Gud kan og vil bruke dem som helhjertet gir seg til Ham.

Det er bare Gud som kan reise opp ledere for sitt folk. Men de menneskene han kaller må bli utrustet og styrket gjennom Guds ord og den Hellige Ånds ledelse. Det er vårt ansvar som Hans menighet å finne og utruste disse fremtidi­ge lederne.
​
For vår Herre har kalt oss til å gå ut «... og gjør alle folkeslag til disipler ... og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!»
(Matteus 28:19-20)

Ungdom i Hong Kong opplever dette med 1997 som noe veldig usikkert og skremmende. For mange blir presset for sterkt. Selvmordssta­tistikken har føket til værs. Derfor satses det ekstra på å nå de unge med budskapet om fram­tid og håp. I fjor tok nærmere 3000 unge imot Jesus etter at team fra AO Hong Kong hadde besøkt skoler og ungdomsklubber. For å følge opp de man ikke har nær kontakt med og de som ikke er blitt tilsluttet en menighet har vi ut­arbeidet et flott brevkurstilbud.

En annen gruppe som lever på skyggesiden av Hong Kongs imponerende fasade er de titusener av båtflyktninger, hovedsakelig fra Vietnam. De bor i svært overbefolka leirer under til dels umenneskelige vilkår. Mange har bodd flere år i disse leirene i påvente av å få oppholdstillatel­se i et annet land. Det har vært flere opptøyer i slike leire den senere tid, noe som skyldes de harde forholdene folk lever under der.

Over lengre tid har vi hatt team som arbei­der i disse flyktningleirene. Det er ofte stor re­spons når våre folk vitner om Jesus. Våre folk hjelper også flyktninger til å tilpasse seg en an­nen kultur, de underviser dem, tar dem med ut i byen osv. Mye av det sosiale arbeidet som blir gjort utføres i samarbeid med FN.

Til slutt: Våre medarbeidere i Hong Kong jobber under omstendigheter som på mange må­ter er svært utfordrende. De har valgt å slå seg ned midt i nøden. De har brutt med det mønster av selvopptatt og egoisme som preger det pen­getilbedende Hong Kong. Hver dag, ut til de minste skolebarna og ungdommene som lever i en asfaltjungel. Inn i trange, skitne rom hvor flere ti-talls eldre «onkler» stirrer mistroisk på dem. Med en ekte og følbar kjærlighet vinner de venner i de umenneskelige flyktningleirene. De er min og din utstrakte arm til en by i krise, en by som desperat trenger Jesus. La oss huske på dem i våre bønner. Om du blir minnet om å støtte arbeidet økonomisk vil din bli gave høyt verdsatt. Kanskje du selv skal reise ut for en kortere periode og jobbe sammen med vårt team i Hong Kong? Muligheten er der!

En av våre medarbeidere som selv har vært avhengig av stoff, Michael, fikk hjerte for den gamle og stolte mannen. Han fortsatte å besøke ham, og fortalte historier om Jesus og ba for plagene hans. En dag betrodde Chan Pak seg til sin nye venn: «Dere kristne er annerledes. Dere bryr dere virkelig om gamle menneskene. Jeg forstår ikke hvorfor dere kommer og besøker meg?» Michael forklarte hvorfor vi trenger Je­sus. Chan Pak tok imot Jesus den dagen, og man kunne tydelig se at det hadde skjedd noe med denne mannen. Det bitre og harde sinne ble mer og mer mykt. I dag er det et stort smil som preger Chan Pak's ansikt!​