VEKKELSE:
 Ordet bringer frem minner om noe som engang skjedde, eller håp om noe som kanskje kan komme. De fleste kristne vil vel si at de ønsker at Gud skal sende vekkelse.

Men hva når det ikke skjer? Hva når årene går og den trofaste gruppen i kirken eller på bedehuset langsomt skrumper inn? Gud ser da vår åndelig nød. Hvorfor får vi ikke vekkelse?

Enkelte finner trøst i fatalismens (skjebnetroens) mørke. Jeg husker en som sa til meg for noen år si­den. "Du må da begripe at Gud sender vekkelse hvor og når han vil."

Vil da ikke Gud vekkelse? Vil ikke han at menne­sker skal bli frelst? Vi må svare et rungende "jo" på dette. Gud lengter etter at alle mennesker skal få oppleve frelsens mirakel.

Men hvorfor skjer det da ikke?
Jeg tror vi i Norge på ny må minne hverandre om hva det innebærer å være kalt til Guds medarbeidere (1. Kor. 3,9). På forunderlig vis har Gud valgt å bru­ke mennesker til å gjøre sin frelsesplan kjent. Han bruker mennesker til å forkynne. Men han kaller oss til like viktig medarbeiderskap i det å be.

I dette bladet får du lese litt om den fantastiske vek­kelsen i Nagaland. Vekkelsen som begynte der i 1976 er kanskje en av de mest massive og spesielle vekkelser vi kjenner fra misjonshistorien. Men det er lett for oss å glemme eller overse det som skjedde forut for vekkelsen.

Det startet med at en mann begynte å be. Bønnebyr­den spredte seg til flere. Etter kort tid var en bønne­kjede i gang. På slutten var ca. 500 mennesker i  denne landsbuen med i forbønn for vekkelse. Da bønnekjeden hadde vart uavbrutt i 15  år, brøt vekkelsen løs. Og hvilken vekkelse!

Har vi i Norge forstått hva det vil si å være utholdende i bønn? Har vi forstått dette med bønne­kamp?

I Daniel 9 og 10 får vi et interessant glimt inn i denne  åndelige verden. Daniel gikk inn i forbønn. Etter at Daniel hadde bedt i 3 uker, kom engelen med svaret. Han fortalte Daniel at Gud hørte hans bønn fra første øyeblikk, men at Perserrikets fyrste stod engelen imot i 21 dager.

Det kan være farlig å lage for bastante teologiske systemer av dette. Men en ting synes klart. Når vi ber skjer det først noe i den åndelige verden. Deret­ter kan ting skje i den synlige verden. Hvor ofte er det ikke at vi gir opp å be før svaret fra Gud bryter gjennom.

Mange steder i verden er situasjonen svært lik skild­ringen i Esekiel 22. Synden var stor. Straffen måtte komme. Men Gud lengtet etter å sende velsignelse og vekkelse istedenfor dom.

Da så Gud etter en som kunne gå inn i forbønnstje­neste slik at han kunne sende vekkelse over landet vers 30. "Jeg søkte blant dem etter en mann som vil­le mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. . ."   Men det tragiske var at han fant ingen forbe­dere. Når du leser om vekkelsen i Nagaland måtte Gud få røre ved deg og motivere deg til å bli en som stiller seg i gapet for hans åsyn til vern for landet.

La oss virkelig fungere som Guds medarbeidere i denne innhøstningstid.

Mens han gjorde en rundreise i nord-Kina for noen år siden møtte Paul Kauffman, grunn­legger av Asian Outreach, en eldre pastor. Kauffman spurte denne mannen hvordan kirken hadde endret seg i forhold til situasjonen før kommunistene overtok. Han tenkte seg om et Øyeblikk og svarte: «Før var vi hyrder ute og så etter sauer som var fortapte. Nå er det sauene som leter etter hyrdene. I dag er det mange sauer uten hyrde.»

Dette er situasjonen over hele Asia. Et sta­dig økende antall Asiatiske menn, kvinner og barn bringes inn i Guds rike. Misjonsutfordrin­gen er ikke «Hvordan skal vi få til kirkevekst?» , men heller «Hvordan skal vi klare å følge opp kirkeveksten?» Eller kanskje spørsmålet skulle være: Hvordan skal vi klare å trene opp nok hyrder som kan ta seg av den voksende flokken?

En gruppe pastorer fra flere husmenigheter i nord-Kina kom med denne klare appellen:
«Tidligere spurte vi dere om å hjelpe oss med å evangelisere. Nå må vi be kristne utenfor ida om å hjelpe oss å trene opp ledere som kan undervise massene med nyomvendte. Hver enkelt av våre pastorer er nå ansvarlig for seks til syv tusen troende som ofte bor spredd over store områder i mindre landsbyer. Vår situasjon er typisk for Kina. De nyomvendte tar igjen med  seg nye mennesker som kommer til tro. Nå er det på høy tid at vi får fram nye ledere som kan ta seg av vår raskt voksende flokk. Vær så snill og hjelp oss!»

Asian Outreach forsøker aktivt å møte dette behovet. Det er en strategi som har vist seg å være meget effektiv: å finne dem som Gud har gitt en visjon om å nå en gruppe mennesker. Deretter samler vi disse sammen med kristne ledere og har samlinger hvor de får undervis­ning og blir utrustet til det Gud har kalt dem til. Dette har blitt det vi kaller «The Great Commi­sion Institute» (GCI). Fruktene dette treningsar­beidet har båret i mange Asiatiske land har overbevist oss om at Gud kan og vil bruke dem som helhjertet gir seg til Ham.

Det er bare Gud som kan reise opp ledere for sitt folk. Men de menneskene han kaller må bli utrustet og styrket gjennom Guds ord og den Hellige Ånds ledelse. Det er vårt ansvar som Hans menighet å finne og utruste disse fremtidi­ge lederne.
​
For vår Herre har kalt oss til å gå ut «... og gjør alle folkeslag til disipler ... og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!»
(Matteus 28:19-20)

Ungdom i Hong Kong opplever dette med 1997 som noe veldig usikkert og skremmende. For mange blir presset for sterkt. Selvmordssta­tistikken har føket til værs. Derfor satses det ekstra på å nå de unge med budskapet om fram­tid og håp. I fjor tok nærmere 3000 unge imot Jesus etter at team fra AO Hong Kong hadde besøkt skoler og ungdomsklubber. For å følge opp de man ikke har nær kontakt med og de som ikke er blitt tilsluttet en menighet har vi ut­arbeidet et flott brevkurstilbud.

En annen gruppe som lever på skyggesiden av Hong Kongs imponerende fasade er de titusener av båtflyktninger, hovedsakelig fra Vietnam. De bor i svært overbefolka leirer under til dels umenneskelige vilkår. Mange har bodd flere år i disse leirene i påvente av å få oppholdstillatel­se i et annet land. Det har vært flere opptøyer i slike leire den senere tid, noe som skyldes de harde forholdene folk lever under der.

Over lengre tid har vi hatt team som arbei­der i disse flyktningleirene. Det er ofte stor re­spons når våre folk vitner om Jesus. Våre folk hjelper også flyktninger til å tilpasse seg en an­nen kultur, de underviser dem, tar dem med ut i byen osv. Mye av det sosiale arbeidet som blir gjort utføres i samarbeid med FN.

Til slutt: Våre medarbeidere i Hong Kong jobber under omstendigheter som på mange må­ter er svært utfordrende. De har valgt å slå seg ned midt i nøden. De har brutt med det mønster av selvopptatt og egoisme som preger det pen­getilbedende Hong Kong. Hver dag, ut til de minste skolebarna og ungdommene som lever i en asfaltjungel. Inn i trange, skitne rom hvor flere ti-talls eldre «onkler» stirrer mistroisk på dem. Med en ekte og følbar kjærlighet vinner de venner i de umenneskelige flyktningleirene. De er min og din utstrakte arm til en by i krise, en by som desperat trenger Jesus. La oss huske på dem i våre bønner. Om du blir minnet om å støtte arbeidet økonomisk vil din bli gave høyt verdsatt. Kanskje du selv skal reise ut for en kortere periode og jobbe sammen med vårt team i Hong Kong? Muligheten er der!

En av våre medarbeidere som selv har vært avhengig av stoff, Michael, fikk hjerte for den gamle og stolte mannen. Han fortsatte å besøke ham, og fortalte historier om Jesus og ba for plagene hans. En dag betrodde Chan Pak seg til sin nye venn: «Dere kristne er annerledes. Dere bryr dere virkelig om gamle menneskene. Jeg forstår ikke hvorfor dere kommer og besøker meg?» Michael forklarte hvorfor vi trenger Je­sus. Chan Pak tok imot Jesus den dagen, og man kunne tydelig se at det hadde skjedd noe med denne mannen. Det bitre og harde sinne ble mer og mer mykt. I dag er det et stort smil som preger Chan Pak's ansikt!​

  ER KRISTNE OM HJELP
NEPAL: Den nyvalgte regjeringen i Nepal vil samarbeide med de kristne for å løse mange av de problemene landet står overfor. Bl.a. vil det bli satt i gang flere utviklingsprosjekter i fjel­lområder. UMN, en paraplyorganisasjon for over 30 organisasjoner, har inngått en 5-års hel­seavtale med myndighetene i dette landet som for inntil kort tid siden var en hinduistisk mo­narki.

BRUTALE LEDERE
KINA: De kinesiske myndighetene viser ingen nåde mot de kristne som ble hardt rammet etter de enorme oversvømmelsene i sommer. Meldin­ger om at hele landsbyer skal ha omvendt seg til kristendommen etter at storflommen rammet dem har skapt bekymring hos myndighetene. Derfor har de kommet med klare restriksjoner for all kristen aktivitet i disse områdene. Hjelpeforsyninger til kristne skal ha blitt for­hindret, enkelte skal også ha blitt jult opp av re­presentanter for myndighetene etter å ha mottatt hjelp fra kristne i andre områder i Kina.

MISJONÆRER UTVISES
INDIA: Tre vestlige misjonærer er uønsket i landet etter at de er blitt anklagd for proselyttis­me. Delstatsregjeringen som vedtok dette er do­minert av hindu-partiet BJP som ledes av mili­tante hinduer. Disse har den senere tid stått bak flere angrep på kristne i India den senere tiden.

​ÅNDELIG SULT
JAPAN: Til tross for sin overflod er stadig flere japanesere sultne etter åndelige verdier. Salget av krystaller og andre New Age gjenstander, samt bøker om temaet har føket rett til værs. Nye sekter er basert delvis på buddhisme og shintoisme. Det er spesielt unge mennesker som har blitt tiltrukket av disse retningene.

HONG KONG BUDDHISME
HONG KONG: I løpet av en tre dagers kampanje i Hong Kong gikk over 8 000 over til buddhismen. Flertallet av Hong Kongs 5,7 mill. innbyggere er buddhister. Stadig flere av disse  blir nå mer aktive i sin tro. Denne religiøse oppvåkningen sees bl.a. i sammenheng med at mange opplever et stadig sterkere psykisk press i forbindelse med at 1997 nærmer seg [da over­tar Kina herredømmet over byen.]

FORANDRET
FILIPPINENE: Folkegruppen Atea bodde i små spredte landsbyer rundt fjellet Pinatubo. Slik hadde de bodd i århundrer inntil vulkanut­bruddet i sommer tvang dem til å flykte til store oppsamlingsleirer. Dette var første gang tusen­vis av Atea-folk var samlet på et sted. I en slik leir samlet 10.000 Ateaer seg for å se filmen om Jesu liv. Etter filmen var vist tok 85% et offent­lig standpunkt om å følge Jesus.

HAPPY CHURCH VOKSER
FILIPPINENE: I forrige nummer skrev vi om Happy Church på Filippinene, menigheten som kombinerer et sterkt åndelig og sosialt engasje­ment. Hver gudstjeneste er et vekkelsesmøte! F.eks. første søndag i november tok over 30 mennesker imot Jesus, og over 50 ble omvendt i de forskjellige dattermenighetene!

EN NY MUSLIMSK STAT?
SOVJETUNIONEN: Islam er den religionen som vokser raskest i Sovjetunionen. I Sentral Asia og Kazakhstan er det mer enn 5 000 åpne moskeer. Det er over 60 millioner muslimer i Sovjetunionen, det er flere enn i noe arabisk land. I kjølvannet av oppløsningen av det kom­munistiske systemet har det blitt opprettet et   islamsk fundamentalist parti. Deres mål er å danne en islamsk stat.

KONTROLL OG VEKKELSE
VIETNAM: Myndighetene har forsterket sin kontroll på all kristen aktivitet og fengslet flere menighetsledere. Til tross for dette meldes det om flere større vekkelser blant stammefolk i fjellområdene. Sist år ble over 60 000 menne­sker frelst. I en provins skal hele befolkningen være kristne. Disse stammefolkene kan både lese og forstå vietnamesisk.

Sviktende gaveinntekter, store utgifter per misjonær, stadig flere land som stenger for vestlige misjonærer på grunn av at de ubevisst bringer et kulturelt vedlegg til budskapet, gjør oss nøidt til å tenke nytt. Vi tror Gud sa: Dere nordmenn gå ut i verden og.... men faktum er at mis­jonsbefalingen er universell. Asian Outreach er en ren asiatisk organisasjon som tenker nytt og effek­tivt. Nå utfordrer de deg og meg fra den andre siden av kloden.

Du kan mer enn å koke kaffe og bære stoler!
Eivind Frøen kommer med klar tale. Han tror sta­fettpinnen snart gis videre til andre verdensdeler. vestlige misjonsorganisasjoner har ikke utspilt sin rolle men får andre oppgaver og må forandre strategi. For det blir stadig vanskeligere å få visum for vestlige folk i den tredje verden, sviktende gaveinntekter krever mer effektiv bruk av pengene og den tredje verden ønsker ikke lenger å få vestlig kultur inn med evangeliet.

Man tager det man haver......
-De har folkeressursene, personer som er tent på Je­sus, men mangler materiell, økonomiske ressurser og opplæring. Det kan vi bidra med. Asian Outreach er flerkulturelt, er under asiatisk ledelse, og hvert pro­sjekt drives av nasjonalt lederskap som er en del av landet og kulturen. Dette er rimeligere og mer effektivt. Vi får en hjelperolle i stedet for en lederrolle. Dette er uvant for oss, for vi er vant til å lede. Vi har en åndelig stolthet, og tror vi kan så mye om hvordan Gud virker. Kanskje vi har litt å lære av andre.

Han trekker fram et eksempel fra Nord Thailand. For å trene opp en menighetsplanter, underholde hans familie i to år og bygge et kirkebygg, må Asian Outre­ach ut med 11.000 kroner. Da er det lett å se at våre penger blir mangfoldiggjort i forhold til om vi skulle sendt ut en fra Norge som ikke kjenner kulturen, språ­ket og oppfattes som en rik fremmed.

Kontant legger Eivind Frøen nakne fakta på bordet. Hver dag blir 85.000 mennesker frelst i verden, men i Europa forlater 7.000 hver dag kirken. Dette mener han bør mane til ettertanke og ydmykhet. Men ikke passivitet.

Kom deg på  banen
Vi trenger  en skikkelig utfordring. Mange er ikke engasjert fordi de ikke har noe å bli engasjert i. I flere norske menigheter er den største utfordringen å bære stoler. Vi har i mange år produsert tribunesittere. På banen er det bare proffe spillere som er betalt for å være der. Gud vil tømme sine tribuner. Men vi må ha noe å gjøre, for å komme oss opp av stolen, ivrer entusiasten.

I Asia er det en stor utfordring og anledning, den er der bestandig. Han er klar over at jo eldre man blir jo vanskeligere er det å komme seg opp av go'stolen. Men han sier vi må be Gud om å røre ved våre hjerter og gi oss en byrde for mennesker som lever i mørket. Mer konkret kan vi hjelpe med bibler, bibellærere, penger til å støtte de asiatene som står kare til å dra ut, men som mangler midler, eller reise ut selv på bibeltransport til Kina.

Hvorfor Asia?
             - Det er behov alle steder. Men hvorfor skal noen høre evangeliet to  ganger, før alle har hørt det en gang? Asia er det største kontinentet, har den største befolkningen, de færreste misjonærene, har den største vekkelsen og står i en brytningstid. Det er viktig å spørre hvor Gud arbeider, og spille på lag med Ham. Alle kan be, alle kan gi, og noen kan gå.

Seiersrapporter
Eivind mener også det er inspirerende å få besøk a asiatiske kristne, som ikke er våre misjonærbarn.  - Vi trenger seiersrapporter som gir pågangsmot til fornyet innsats for evangeliet. Vi hører nok om hva fienden gjør i aviser og TV. Kina har hatt en vekkelseseksplosjon. i 1950 var det under en million kristne, i dag er det nærmere 70 millioner. Hvor ofte hører vi om dette enestående eksemplet? Vi trenger å få det ut til mennesker. Han oppfordrer oss til å være med på å sette Gud på dagsorden i mediene. Og henviser til hvordan militære opptrer i krig. Det er viktig å spre informasjon om allierte seire for det gir pågangsmot og utholdenhet.