Be uavbrutt!

Av Øystein Åsen

I oktober hadde vi besøk av familien til Daniel fra Nepal i to og en halv uke. Vi hadde mange møter, på Sørlandet, lenger østover og på Sandane i Sogn og Fjordane. Forkynnelsen var fantastisk, synet av de fire i familien som sang sammen likeså. Betjeningen i slutten av møtene var vidunderlig, og tilbakemeldingene har vært unisone: Disse menneskene representerer noe unikt.
 
Likevel har det som skjedde utenom møtene satt sterkest spor i Kate Lisbeth og meg. Vi hadde gleden av å ha familien boende hjemme hos oss, og tilbrakte også mange timer med dem i bil på vei til og fra møtene. Det er én ting å høre om mennesker som står opp ved 4-5 tiden om morgenen for å be i flere timer. Noe annet er å oppleve det. Sunammee er et bønnemenneske jeg knapt har møtt maken til. Grytidlig om morgenen satte hun i gang, og det virket for oss som at hun ba både i Ånden og med forstanden omtrent hele tiden.
 
Fredag 4. oktober skulle vi kjøre til Sandane. Klokka halv seks på morgenen ringte mobilen. Min åndelige far og mangeårige bror og venn Kjell Haltorp fikk da tatt sin første telefon ut av cellen han var plassert i etter å ha blitt arrestert ved ankomst til Jordan kvelden før.  Kjell ba om forbønn, men ønsket at jeg foreløpig bare skulle dele det her hjemme. Jeg fortalte om situasjonen ved frokostbordet, og fra vi satte av gårde ved sjutiden til vi ankom Sandane rett før møtetid på kvelden, var det kraftig bønnelyd i bilen nesten hele veien. Utpå dagen fikk VG og andre medier tak i denne fengslingssaken, men lenge før det var forbønnskjempene fra Nepal i gang. Kjell fortalte da han kom hjem hvor konkret han kunne kjenne at atmosfæren i cellen forandret seg etter at han hadde ringt.
 
Jeg er dypt berørt av å ha opplevd denne bønnens atmosfære. I nærheten av Sunammee og Daniel kom dette ordet stadig i tanken min: ”Be uavbrutt!” (1. Tess 5:17) Jeg har tenkt at det knapt lar seg gjøre i praksis, men nå har jeg sett noe annet. Da vi kommenterte dette at de så kontinuerlig lever i bønn, svarte de kort og talende: Vi har ikke noe annet. Vi har bønnen og Guds Ord – det er alt.  ”Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres” (Matt.  5:3) I fattigdom og under motstand som vi her i vest aldri opplever, har dette ekteparet trent over 500 menighetsplantere og evangelister. Bare siden mai i år, da det siste bibelskolekullet var ferdig, har de uteksaminerte elvene plantet åtte nye kirker. Mirakler og tegn følger der disse enkle vitnene går fra dør til dør og forkynner Guds Rike. Jeg kan ikke og vil ikke være den samme etter dette besøket. Jeg vil ta deres liv til eksempel, og mer enn noen gang tro på løftet om at ”den som ber, han får.” (Matt. 7:8) 

Bønn er kristenlivets strømkabel. Mye bønn, mye kraft.