Bænnekjempe på taket

Arkiv - fra den gangen vi kalte oss Asia Nord, en del av Asian Outreach

Carlos vet ikke hvor gammel han er. Han har sovet under åpen himmel på gata i mange år. Fortsatt ligger han helst på gulvet, selv om han nå har et sted å bo. Men Gud kjenner sine og hører bønn, også fra en av disse sine minste - eller særlig dem?

CARLOS PA TAKET: Møtet med Carlos - bak til venstre - ble en åpenbaring for norske Randi Nøren. Her er hun på taket av Happy House sammen med den lille bønnekjempen, pastor Elvie (foran til høy­re) og tre andre beboe­re på huset.

Kanskje er han tjueen år, men ingen vet. Skolegang har han aldri fått, og han står ikke først i køen for få det. Da måtte det bli spesialundervisning, og det krever tid, personell og penger. Det er så mange andre av beboerne på Happy House som også trenger skolegang.

Gategutt
Men nå har Carlos i alle fall et hjem, et godt hjem. Det har han ikke alltid hatt. Gategutten var vel vant med mobbing, spark og slag. Det er ingen skånsel for «tullinger» på Filip­pinene heller, for Carlos er en av Guds aller minste. Men Gud har andre mål på smått og stort enn mennesker. Etter at pastor Elvie tok ham inn i huset, står han mye bedre rustet. Nå får han føde for kropp, sjel og ånd. Ikke minst det siste.

Bønnekriger
Toppen av Happy House er helt flatt - som i Midtøsten på Jesu tid Her er det stor aktivitet i døgnets løp. Carlos ber på taket, og han har taket på bønn. Selv om det er mye han ikke mestrer, bruker Gud ham til dette. Han har fått en viktig oppgave.
-Jeg har gjort ham til en bønne­kriger, sier Elvie med et smil. Pen­ger til kostbar skolegang kan hun ikke gi ham, men bønnetjenes­ten er mer dyre­bar.

Randi Nøren, norsk jordmor fra Hamar, ble vitne til Carlos' tjeneste da hun besøkte Ozamiz i vinter. Hun er vant med å ta imot alt slags folk, men har aldri sett et slikt bønne­møte som det Carlos hadde på taket av Happy House.
​
Ber for nasjonene
-Han lå på kne der og ropte til Gud. Elvie fortalte at denne til­bakestående gutten ber for nasjonene og om frelse for mennes­ker. Han har ingen skolegang, men bruker ord han ikke kan ha lært på naturlig måte. Det må være fra Gud. Han bruker mye tid i bønn, har nød for mennesker og gråt mens han ba. Det er det sterkeste bønnemøtet jeg har vært med på. Han ba også for Norge og familien min. Opplevelsen minte meg på det som står om at «det som går for å være uforstandig i verden, utvalg­te Gud seg for å gjøre det vise til skamme». Dette viste meg hva Guds Ånd kan gjøre med et menneske Jeg ble «læregutt» i forhold til Carlos og reiste hjem med en fornyet tro på bønn, forteller Randi.

---