Asiafokus 06/02/1991

Av Oddmund Køhn - Arkiv fra den gangen vi het Asian Outreach

For noen år siden var jeg sammen med en lokal pastor og kirkeleder på Sri Lanka. Vi samtalte om misjon og den kristne kirkens kår. Han kom med mild, men bestemt kritikk av vestlig misjonsarbeid:

"Dere kom til oss med god utdannelse fra vestens teologiske fakulteter, og dere forkynte evangeliet, rett og godt. Vi trodde på dere og gikk over til den kristne tro. Men etter hvert kom det fram et behov hos oss – noe vi på en eller annen måte hadde mistet. Et vakuum som ikke kunne fylles med teoretiske læresetninger. Dere tok oss nemlig ut av vår åndelige (han brukte også begrepet ‘karismatiske’) virkelighet, og dere satte oss inn i deres form for vestlig, intellektuell kristendom."

Pastoren fortsatte å beskrive den åndelige siden av buddhismen, åndsmakter og virkeligheten i tempellivet. Han siterte Paulus i 1. Kor 1:22: «For jøder søker tegn, og greker søker visdom», og la til:

"Dere i vesten står i en gresk tradisjon og er opptatt av apologetiske spørsmål som: Finnes det en Gud? Vi i Østen spør: Hvilken Gud er sterkest? Han vil vi tro på."

Selv om han verdsatte vestlig misjon, mente han det var viktig å peke på den åndelige dimensjonen i østlige religioner. En dimensjon som ofte overses i vesten. Åndsmakt må møtes med Åndsmakt.

Dette forklarer noe av den kristne veksten i Afrika, Asia og Latin-Amerika – evangeliet forkynnes av deres egne, på egne premisser, ofte stadfestet med tegn og under.

Asian Outreach kjennetegnes av dette – evangeliet bæres frem av asiater selv, ofte gjennom trengsler. Vi i vesten kan støtte økonomisk og i bønn, og til og med reise ut.

Et samarbeid mellom oss og våre kristne venner i Østen er avgjørende. Og kanskje er det vi som trenger dem mer enn de trenger oss.

Vi trenger deres tro.