|
Av Øystein Åsen - Fokus på Vietnam  ”Jeg er en av de verste Gud har kalt fra ateisme og kommunisme. Jeg hadde ingen respekt for menneskerettigheter. Jeg besøkte fengsler hvor gode kristne ble sendt på grunn av sin tro. Jeg kunne snakke i timevis om menneskerettigheter i Vietnam. Jeg var 30 år i kommunistpartiet; formann i en fagforening i en statsbedrift. Soldat i hæren var jeg også; i Quanzi sloss jeg mot amerikanerne. Jeg er ikke stolt av dette i det hele tatt, men det er sant. Ved Guds nåde kan jeg si at jeg aldri drepte noen.
Kommunisme er det samme som ateisme. Det er som en murvegg. Jeg trodde ikke på vitnesbyrdene fra de kristne, ikke i det hele tatt. Jeg var oppflasket på ateismen: Et menneske var et produkt av evolusjon, med utgangspunkt i apekattene. Kriger var nødvendige for å bringe oss videre. Men Guds nåde knuste denne murveggen. Kjærligheten er totalt annerledes…” forteller den tidligere kommunisten Huan. Han fortsetter: ”Det at jeg ble kristen er virkelig et mirakel for meg. Det var ingen kristne i min familie, men jeg fikk høre om Jesus av en fange i en fangeleir i Hong Kong. Jeg ble frelst i 1998 og døpt i Den Hellige Ånd i 1999, et år etter. Jeg gikk også gjennom en trening i min lokalmenighet. Jeg skjønte at jeg trengte å lære mer for å kunne leve helt for ham. Den første jeg vitnet for var kona. Og hun tok imot Kristus. Det samme gjorde dattera mi. Men den eldste sønnen er ennå ikke kristen. Han har gaver innen musikk; er lærer og en kjent musiker i provinsen der han bor. Min bønn er at han skal tjene Gud med sine gaver. Etter at jeg ble frelst har jeg delt mitt vitnesbyrd, og ni mennesker utenom familen min er kommet til tro. En av dem er høyt plassert i kommunistpartiet. Han lever som Nikodemus; tror i hjertet, men har ikke stått frem og er ikke døpt ennå.” Og Huan fortsetter: ”Det var helt utenkelig for folk at jeg kunne ta imot evangeliet. Jeg var så ivrig i alle slags sosiale aktiviteter for partiet. Foreninger for veteraner, pensjonister osv. Noen ville jeg skulle bli leder for en av arbeidstakerunionene. Men nå har jeg bare en union, og det er Guds familie. Jeg elsker å tilbe. Leser Bibelen hver dag. Min byrde er å se mennesker frelst. Aller mest brenner jeg for at den eldste sønnen min skal bli frelst. Jeg bruker tiden til å preke for mine eks-kolleger i kommunistpartiet. Blant annet nestlederen i sjøforsvaret. Ofte forbanner og jager disse kommunistene de kristne som prøver å vitne for dem, men takk til Gud: det har jeg ennå ikke opplevd. Min lidenskap er å dele evangeliet. Så lenge jeg lever vil jeg gjøre dette! Min lidenskap er å gjøre dette blant kommunistene, midt i vanskelighetene. Ånden har sagt til meg at jeg må elske alle mennesker. Det er vanskelig, men jeg må prøve. En dag brant naboen min gummi. Jeg snakket til ham, men han ville ikke høre på meg når jeg sa at dette var ulovlig, og at det forpestet luften for hele nabolaget. Han kom for å slå meg, og han truet meg. Jeg ble såret innvendig og sa: Herre, vis meg at du er med meg, at jeg er i din hær. Tre dager senere falt denne naboen fra en konstruksjon og knakk flere ribben. Jeg ba for ham hjemme, og han ble helbredet. Guds nåde er nok for meg.” ”Fra begynnelsen av”, forteller Tuan, ”gjemte jeg Bibelen når jeg gikk til kirken. Men en gang talte Jesus til meg i en drøm. Han sa: ’Ingen ting i hele verden er verd din sjel’. Nå bærer jeg Bibelen under armen har gitaren over skuldra på motorsykkelen min stadig vekk. Etter at jeg ble frelst kan jeg snakke om Jesus hele dagen, hele uka. Livet mitt er så totalt annerledes enn før. Jeg vet at Gud har en konkret plan for meg. Jeg vil tjene ham full tid – hvorfor kan jeg ikke det? Jeg tror Gud har mer å lære meg, for jeg har vært en VELDIG stolt person. Det er ikke lett å forandre vaner, men Gud kan. Vi er som leiren i pottemakerens hand”, sier Huan Og han fortsetter: ”Ofte gråter jeg om nettene når jeg blir liggende å tenke på hvordan Gud kunne elske meg sånn. Gud bare elsker sånn som han gjør, jeg kan ikke forklare. Jeg vil bare dele dette, men jeg føler meg som et lite barn som bare må få og få og få. Jeg vil ha ei fiskestang for å fiske selv, ikke bare motta et måltid fisk. Ofte er jeg så utålmodig – men Jesus sier: ’Jeg kan! Bare 3 av 33 år fikk jeg tjene!’. Jeg elsker Gud SÅ mye! Jeg er så glad for at de jeg ble døpt i Den Hellige Ånd, at jeg fikk kjenne Guds kjærlighet på dypet.” Huan, som er fotograf av yrke, forteller at en mann en gang sa til ham: ’Du er blitt hjernevasket av yngre mennesker.’ Og den tidligere kommunisten fortsetter: ”Denne mannens sønn døde av AIDS to år etter at jeg ble frelst. Jeg var ikke hjemme, men jeg gikk for å dele min medfølelse etter begravelsen. Da ville de vise meg stedet hvor de ofret røkelse for den døde, slik buddhistene pleier, men jeg sa jeg ikke ville se noe offersted – bare Gud skal tilbes. Så vitnet jeg for ham; og det endte med at han omfavnet meg og spurte om jeg ikke hadde noen dokumenter om Jesus.” (typisk for kommunister: alt som er viktig må det finnes dokumenter på. red.anm.) Jeg spør Huan om forholdet til kommunistpartiet i dag, og han svarer: ”Hvis noen i kommunistpartiet ikke deltar på aktivitetene som tilrettelegges i en periode på tre måneder, kan de utvises av partiet. Men jeg rev i stykker både medlemskortet og eksamenspapirene fra filosofi- og marxismestudiet og brant dem med en gang.” Han sier at om han må lide for Jesu skyld så vil det være ham en stor ære. Livet hans er virkelig blitt forandret!
0 Comments
Av Øystein Åsen - Fokus på Vietnam Mannen jeg nå skal fortelle om, er en av de mest spesielle jeg har møtt. Dieu Thom, som han heter, vet ikke hva ordet ”sensasjon” betyr. Han bare forteller det han har opplevd.  Jeg satt ansikt til ansikt med ham og hørte hans historie, i november 2005. Jeg stilte alle slags oppklaringsspørsmål, fordi jeg vet at vi vestlige har vondt for å tro dette jeg nå vil fortelle. For å være helt sikker på at alt ble riktig, møtte jeg Thom igjen etter at jeg hadde vært noen dager i Hanoi, og vi satt sammen og gikk gjennom mine notater en gang til. Med andre ord er denne historien kvalitetssikret – bare begrensningen i vitenskapspåvirket fornuft kan hindre oss i å tro og fryde oss over det Gud har gjort i denne mannens liv. Thom vokste opp i en svært fattig familie, i Vietnams høyland. Foreldrene hadde ikke råd til å sende ham på skole, så han kunne verken lese eller skrive. Da noen kristne utsendinger kom til hjemstedet hans og forkynte evangeliet, tok Thom imot Kristus. "Mens han var der, helt alene, hørte han en røst som sa: ”Du skal kjenne mitt ord”..." Den nyfrelste mannen fikk et brennende behov etter å kunne lære mer av Guds Ord, men dette var svært vanskelig for ham som analfabet. Pastoren oppmuntret ham imidlertid til å be om at han måtte lære å lese og skrive. ”Bare tro, så vil Gud gi deg” sa pastoren. Thom begynte å be. Han tok Bibelen i hendene sine og ropte til Gud. En kveld bestemte han seg for å dra avsides og bruke tid i faste og bønn. Han gikk innover i skogen og ble borte i tre døgn. Hele tiden ba og ropte han til Gud om å kunne lære å lese Bibelen. Mens han var der, helt alene, hørte han en røst som sa: ”Du skal kjenne mitt ord”. Thom bekrefter igjen og igjen på mitt spørsmål, at han hørte denne stemmen helt hørbar. Stemmen sa også navnet hans: ”Thom, jeg skal vise deg veien”. Da han kom hjem sent den tredje kvelden, hadde de andre lagt seg. Tom tente et stearinlys og åpnet Bibelen. Med en gang kunne han lese det som sto der. Full av glede ble han sittende der ved bordet og lese i flere timer, så konsentrert var han at han knapt merket at luggen kom bort i stearinlyset og begynte å brenne. Da han prøvde å skrive, oppdaget han til sin begeistring at Gud også hadde gitt ham denne evnen.  "...og Thom skrev med nydelig vietnamesisk håndskrift på tavla!  Full av iver fortalte han pastor David at han hadde fått lese- og skrivekunsten i gave. Men den samme pastoren som tidligere hadde oppmuntret ham til å tro på Gud, hadde nå selv problemer med å tro. Særlig var det vanskelig for ham å feste lit til at Thom også kunne skrive – bokstavelig talt over natta. ”Du må gå med meg inn i kirken, så skal jeg stå ved døren å diktere, og du får gå til tavla og skrive det jeg sier”, beordret pastoren. Pastor David dikterte, og Thom skrev med nydelig vietnamesisk håndskrift på tavla. Jeg møtte selv pastor David i Saigon, og han bekreftet både sin vantro og det mirakelet som hadde skjedd. Ikke bare det: Pastoren fortalte at de kjenner til over hundre nyfrelste som har opplevd dette ”alfabetiserings”-miraklet i det aktuelle stammeområdet. Av Øystein Åsen - Fokus på Vietnam  Jeg heter Phuc og ble født i Hanoi i 1951. Jeg kjempet i krigen mellom Vietnam og Amerika i tre og et halvt år. Da jeg var tjue år gammel, giftet jeg meg. Jeg er et offer for USAs bruk av Agent Orange (eddiksyrebasert giftmiddel) som de anvendte i 1972. Da krigen tok slutt i 1975 vendte jeg tilbake til Hanoi for å bo og arbeide der.
Jeg har fire barn som alle er i god fysisk form. Før jeg ble kjent med Kristus, dro jeg sjelden til templene. Jeg hadde bare et ønske om å gjøre gode ting og leve et godt liv. Naboen min, Viet, er en kristen. Hun fortalte meg om Jesus, men jeg forsto ikke så mye av det, helt til jeg en dag banket på døren hennes og spurte henne hvordan jeg kunne få vite mer om Jesus og bli med i en kirke. Hun tok meg med til Agape-kirken, og like etter gudstjenesten åpnet jeg hjertet mitt for å ta imot Jesus Kristus som min frelser. Jeg går i kirken hver søndag og kjenner meg så glad, elsket og ivaretatt av mine brødre og søstre der. Det får meg til å føle meg hjemme. Enda større er det at Gud har gitt meg fred i hjertet. Kona mi, barna mine og til og med naboene prøver å få meg til å slutte å følge Kristus når jeg forteller dem om min tro på ham. Kona mi sier mye stygt til meg, men jeg holder troen sterk og går regelmessig i kirken. Jeg har lært å be til Gud og å tro på ham for helbredelse. Jeg ønsker bare å tjene Gud så mye jeg kan! |
Arkiv
March 2025
Kategorier
All
|
RSS Feed