Vil du være med på noe stort som skjer akkurat nå? En verdensomspennende hendelse sammen med millioner av andre? Da kan du bli en del av GLOBAL BØNNEDAG for unådde folkegrupper, som går av stabelen 26. oktober 2014. 

AsiaLink og våre kontakter i Asia arbeider sammen for å bringe evangeliet til dem som aldri noensinne har hørt de gode nyhetene. Som en har sagt: «Hvorfor skal noen høre evangeliet så mange ganger, når så mange ikke har hørt det én gang?» Oppdraget med å forkynne til unådde folkegrupper er en sammensatt og kompleks oppgave, og det trengs mange medhjelpere. Her er noen av utfordringene.

Det er blitt slutten av september. I dag har jeg sittet og systematisert bilder fra sommerens tur til Asia; det er en sånn jobb som man bare må bestemme seg for å gjøre – ellers blir det ikke…

Hver tur til de fjerne himmelstrøk gjør livet rikere. Et nytt møte med mennesker vi har truffet før, eller et første møte med helt nye ansikter. På den forrige reisen fikk jeg og teamet bli med til et sted jeg aldri før har vært. Ikke har jeg sett maken heller, i hvert fall ikke på nært hold. Vi var i Phnom Penh og besøkte skolebarna på CGC-skolen, som Thien Ai leder. Det er en opplevelse i seg selv å se disse fattige barna svare høyt i kor når læreren stiller spørsmål, der de sitter på enkle plaststoler eller på gulvet. Det er rørende å se hvordan de tar del i lovsangen og bønnen, og hvor mye glede de viser når de møter Guds kjærlighet i en lærers smil og omfavnelse. Totalt forskjellig fra det de normalt opplever hjemme, der arbeidsløshet, drikk og gambling ofte setter dagsorden. «Hvert hår dere har på hodet er talt» sa Jesus. Tenk at det gjelder hvert eneste menneske på denne jord, hvor det nå er mer enn sju milliarder av oss.
​
Dette arbeidet for vietnamesere i Phnom Penh som AsiaLink er støttepartner for, har flere siktemål. Barna og familiene deres skal få høre evangeliet i ord og handling, så de kan ha mulighet til å vende om og la seg frelse fra den synd og elendighet som gjennomsyrer livene deres. Barna lærer også grunnleggende ferdigheter som å lese og skrive. De får en mulighet til å ha mål i livet, så de kan slippe å videreføre foreldrenes livsstil og ende opp i en tilsvarende håpløs livssituasjon. I tillegg er det et uttalt mål å bidra til at flest mulig jenter skal unngå å bli pyntet opp og solgt som sexslaver til pengesterke menn uten moral. 

Venner i Norge bidrar til at flere unge jenter har et meningsfylt arbeid å gå til på denne skolen. To av dem er Ngung og Tyuen. I sommer fikk vi lov å besøke hjemmene deres i landsbyen. Ngung bor i et hus som står på påler, slik de mer velstående blant de fattige gjør. Pålene er en fordel når elva til tider stiger flere meter. Moren hennes har bygget et av landsbyens fineste hjem, og hun tok vel i mot oss der. Ikke så rent lite bismak blir det like fullt når vi vet at prisen er betalt av de tre eldste søstrene til Ngung, som alle er blitt sexsolgt for å betale familiens gjeld. Presset på Ngung har vært og er stadig sterkt, så hun trenger virkelig forbønn. Til nå har hun stått imot og holdt fast på Jesu beskyttelse.
​
For å komme til det stedet der Tyuen kommer fra, måtte vi snirkle oss mellom påler, søppel og mennesker helt ned til elvebredden. I sivet dukket det opp en bambusstamme, som viste seg å være eneste vei til hjemmet hennes. Heldigvis var det en slags form for rekkverk å holde seg i, ellers tror jeg ikke vi nordboere hadde kommet oss dit. Vi balanserte på toppen av disse runde trestammene – det måtte da være hundre meter minst ut dit – og til slutt kunne vi sette føttene på et båtdekk. En smilende kvinne hilste oss velkommen; det var mor til Tyuen. Under det lave taket på denne husbåten, bor det mange mennesker sammen med katter og hunder. Båten ligger fast og går opp og ned med vannstanden. Hva slags sanitæropplegg de har, følte jeg ikke for å spørre om. Sannsynligvis er det elva som håndterer alt, fra vask til drikkevann og avløp. 

Den smilende kvinnen ba oss ta plass på noen matter. Jeg tror alle vi på teamet hadde en nesten ubeskrivelig følelse der vi satt. Vi pratet om det etterpå – og flere av oss sa til hverandre: «Tenk, dette er deres hjem! Her lever de. Dette er alt de har…» Ingen av oss fra Vesten kunne snakke med de som bodde der, men Thien Ai var med og tolket. Vi var der bare et kvarters tid, men det tok ikke mange minuttene før smilet var vendt til tårer i denne mammaens ansikt, da hun delte sin store hjertesorg: Mannen min har reist fra meg og barna. En kan bare forestille seg en slik situasjon. Så fattige mennesker, med mange barn å ta hånd om – og så forsvinner hovedforsørgeren. Hva sier man da? Hva gjør man?
​
Vi visste ikke noe annet å gjøre enn å bære denne tunge byrden til Jesus. Vi tok hverandres hender, der vi satt i sirkel på dette båtdekket, og forente oss i bønn til ham som fortsatt har all makt i himmel og på jord. Nei, det var kanskje ikke så mye. Men det var det vi kunne gjøre. Vi kunne vise vår kjærlighet ved å komme på et besøk. Dele våre smil og godhet. Lytte til de triste ordene som ble delt. Sukke dypt til Gud og forene oss i bønn. Det underlige er at i slike situasjoner, når ting oppleves som mest fortvilet og hjelpeløst, kan et stille nærvær av Guds kjærlighet fortsatt merkes. Vi merket det, alle sammen. Og vi dro fra dette hjemmet med en ny dimensjon i livet. Fattigere i oss selv. Merket av nærmøtet med denne avmakten som nettopp kan bane vei for avhengighet av Gud og tro på ham. Rikere på takk og ærefrykt. 

1. Be for nasjonene!

 
Be om at Jesus må få sin arv blant verdens unådde folkeslag. «
 

1. Be for nøkkelpersoner blant nasjonenes ledere!

 
Be for statsledere og autoritetspersoner, for alle som har avgjørende innflytelse, at de må bli frelst. «
 

1. Be om at Guds kraft blir åpenbart!

Be om at menneskers første kontakt med Jesu navn må være omgitt av Guds nåde og et merkbart nærvær av Den hellige ånd! «Da jeg kom til dere, søsken, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds mysterium. For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.»

Jesus og apostlene snakker mye om arv. En dag ble jeg sittende og grunne på hva dette egentlig er. Har du tenkt på det? Hva konkret mener Peter når han skriver om «en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende»? (1. Peter 1:4-5). Eller Paulus, som forteller at han ber slik for de hellige: «…at dere må få lys til hjertets øyne så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige» (Efeserne 1:18).

Det virker som at disiplene til Jesus har en veldig klar forståelse av hva denne arven er, og at det dreier seg om noe konkret. Paulus uttrykker også et sterkt ønske om at de troende må få innsikt i dette med arven, fordi det er noe fantastisk! Jeg tenkte at det sikkert måtte finnes mer konkret kunnskap om hva arven for Guds barn består i hvis jeg slo opp i Studiebibelen eller Illustrert Bibelleksikon, men der fant jeg ikke mye. Så nå holder jeg på som Paulus, og ber om å få «den Ånd som gir innsikt og åpenbaring». Så herlig at vi har direkte tilgang til Ham som utforsker alt, endatil dybdene i Gud!

Folk liker gjerne å tenke på arven sin, i hvert fall hvis de har rike foreldre. Som kristne har vi en styrtrik Far! Hvorfor ikke dvele ved arven, i stedet for å gjøre slik vi ofte har en tendens til – å rote i «arkivet»? Altså å se på de tingene som ligger bak, og da spesielt det vi ikke er glad over. Djevelen elsker å lete i våre arkiv. Han er som en slem journalist, som elsker å finne alle feil og mangler og brette dem ut på midtsiden. Ofte får han lurt oss med på sine betingelser, men Gud har et helt annet perspektiv på sine barn. Han gleder seg til å gi oss sin arv, og oppmuntrer oss til å fokusere på den. «Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd» heter det i Kolosserbrevet 3:1. Og i Filipperbrevet 3:13-14 skriver Paulus med frimodig tone: «Én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.»
​
Valg av fokus har enorm betydning for hvordan livet vårt arter seg. Dagens oppmuntring er: Ikke grav i arkivet – begynn heller å «grave» i arven og se hva du finner der!

Som troende kan vi la oss forme av Guds ord. Bibelen forteller mye om hvem vi er i troen på Jesus Kristus – og hvem vi ikke er. Som troende kan vi si det på denne måten: Fordi Gud ER, så ER VI. Vår identitet i Jesus Kristus beror ikke på noe du eller jeg eller har gjort, men kun på det Jesus Kristus gjorde. Gud presenterer seg for Moses som ’Herren Gud som ER’. Gud er ikke ung, heller ikke gammel – Gud har alltid vært. Gud ER i går, i dag den samme, ja til evig tid.
​
Bibelens ord og en personlig relasjon til Jesus kan forandre oss fra innsiden. I Apostlenes Gjerninger, kapittel 2, leser vi om den første menigheten og hva som var viktigst for dem. Det var de fire b’er: Bønn, Bibel, Brorskap og Brødsbrytelse. Disse fire elementene sammen med Den Hellige Ånds kraft gjorde at kirken vokste og spredde seg utover i alle retninger. Relasjonen til Gud og de andre troende er sentralt i Guds rike. Gjennom dette fellesskapet av kjærlighet ble de troende formet til en Jesuslikhet. Det var i Antiokia de første disiplene ble kalt kristne, står det i Apg. 11:26b. Hvorfor? Jo, de hadde blitt formet av å være sammen med Gud og hverandre.  
 
I alle verdens land og kontinenter der kristne samles, er det de fire «B-elementene», sammen med Den Hellige Ånd, som bringer fremgang for Guds rike. Overalt når vi møter troende fra andre land og kulturer, blir det glede og fred når praktiserer disse fire B’ene sammen. Guds vei er alltid fred. Jesus sa ifølge Matteus 18:20 at ”der to eller tre er samlet i Mitt navn, så er jeg midt iblant dem”. Kraften i å be sammen, lese Bibelen sammen, ha felleskap og spise sammen styrker relasjonen til Gud og hverandre. Sørg for å ha noen å dele troen med! Les bibelen, be og ha måltid sammen! Dette vil forme ditt liv og er disippelgjørende i seg selv. La deg forme så du kan tjene Herren med glede!