Dette er ikke tomme ord fra filippineren Abel Custodio. Han har som mål å nå stammene som ikke har hørt evangeliet og ikke har noen menighet på øya Palawan. Han begynte med å spørre seg fram til disse stammefolkene. Nå er de første kristne vunnet i to av øyas seks stammer.
​
Abel var alt i gang med oppgaven da han kom i kontakt med Asian Outreach og ble invitert til Great Commission Institute (GCI). På norsk ville navnet bli misjonsbefalingens skole. En GCI er en opplæring av asiatiske ledere. En del av kurset består i å legge en strategi-plan for et bestemt prosjekt. Abel la planer for hvordan han kunne plante menigheter og trene ledere og evangelister blant de unådde stammene på Palawan. Den første stammen Abel hadde som mål var tagbuana-stammen.

-I desember i 1988 reiste jeg på ferie til Palawan, forteller Abel. Det var et fascinerende turistmål. Øyene og naturen tiltrakk meg. En av dagene reiste jeg med bil fra den største byen på øya, Puerto Princessa, og ut mot kysten. Der møtte jeg stammefolkene som kom ned fra fjellene, tagbuanaene. Jeg oppdaget at jeg følte noe spesielt for disse folkene. Mens jeg satt på flyet hjem, kunne jeg ikke få disse menneskene ut av tankene. De hadde gjort slik inntrykk på meg at jeg spurte: "Herre, hva vil du med dette?" Når jeg hadde andaktsstund la Gud dette folket på hjerte mitt, og jeg begynte å be for dem. Jeg bestemte meg for å si til Gud at jeg var villig til å dele evangeliet med tagbuanaene, sier Abel Custodio, som begynte på GCI noen måneder senere i mai 1989. Etter GCI gikk Abel løs på oppgaven.

-Første gangen jeg reiste for å møte tagbuanaene var jeg redd. I byen gikk det rykte om at disse stammene forgiftet andre mennesker som forsøkte å trenge seg inn. Jeg reiste samme vei som jeg hadde gjort da jeg var på ferie. En mann med båt tok meg neste etappe og jeg gikk i land og overnattet på stranda. Dagen etter begynte jeg å gå opp i fjellene, jeg spurte meg fram, og etter fem timer kom jeg til en landsby med tagbuanere. En av dem kunne snakke tagalog, så jeg fikk fortalt dem at jeg ville besøke dem og være venner med dem. En måned senere reiste jeg tilbake med medisiner og klær. Etter fire besøk hadde

jeg fått et forhold til disse menneskene, og de ville betale meg for det jeg hadde gitt til dem. Jeg svarte dem at det de hadde fått var gaver fra Gud som var glad i dem.

Det ble vendepunktet i den landsbyen. Menigheten var etablert på slutten av 1990, flere måneder tidligere enn jeg hadde satt som mål. Jeg husker at Herren talte til meg om at hver stamme jeg besøkte skulle Jesu navn bli proklamert. Det har skjedd. Mitt mål er å plante en menighet i hver stamme på Palawan og lære opp ledere som kan lære opp de kristne i sin egen stamme og også gå videre til andre stammer. Dette vil skje, for dette er ikke min, men Guds plan, sier Abel som i høst begynner byggingen av et senter hvor ledere fra landsbyene kan komme og få opplæring. Det vil gjøre arbeidet mye lettere og mer effektivt framfor å drive opplæring i hver landsby.

-Høsten er stor, men arbeiderne få. Derfor skal vi trene arbeidere så vi kan få en stor høst, fastslår Abel Custodio.

Flere land i Asia er tilsynelatende stengt for misjonsvirksomhet. Når vi sier tilsynelatende er det fordi slike land representerer en utfordring for Asian Outreach’s medarbeidere. Innen Asian Outreach blir betegnelsen "Restricted Access nations" brukt om disse landene, dvs. land hvor det er begrenset adgang. Asian Outreach har opprettet en egen tjeneste, Hosanna Ministry, overfor disse landene.
 
Kina
Det største landet hvor myndighetene forsøker å begrense misjonsvirksomhet og bibeldistribusjon er Kina. Like fullt vokser menighetene som aldri før. Ett sted har en husmenighet vokst fra en familie på fire til 400 troende i løpet av seks måneder. Det begynte med at kona reiste til byen for å få behandling for leddgikt. Men legene kunne ikke gjør noe med de forkrøplede og verkende fingrene. Mens hun var i byen fikk hun en Bibel. Da hun kom hjem begynte hun å lese i den. Hun ble en troende, og gradvis ble hun fullstendig helbredet fra leddgikt. Kona fortsatte å lese Bibelen sammen med andre i landsbyen og snart var huset stappfullt av mennesker som ble til en voksende menighet. Nå samles de ikke som en stor menighet lenger, men i små husgrupper. Disse sender ut misjonærer til landsbyene omkring så langt som 170 kilometer unna.
 
Det er slike menigheter Asian Outreach arbeider for å støtte og hjelpe blant annet gjennom  bibeldistribusjon. De medarbeiderne som reiser i Kina hører overalt at det er enorme behov for Bibler, men at det nesten ikke er mulig å få tak i.
 
AO sender daglig inn Bibelkurerer til Kina med bagasjen full av bibler og andre kristne bøker. Det sendes også inn bønneteam og evangeliseringsteam.
 
Vietnam
Vietnam er et annet av de landene hvor det er begrenset frihet til å forkynne evangeliet. Asian Outreach har produsert og vil produsere mer vietnamesisk litteratur. Det dreier seg om barnebøker og lærebøker for pastorer og evangelister. Lederne for husmenighetene i Vietnam vil gjerne at det skal komme lærere utenfra som kan holde korte seminarer om emner som lederskap, barnearbeid, lovprisning, eller kirkeplanting. Den siste tiden har Asian Outreach gitt økonomisk støtte til pastorer og evangelister.
 
Kambodsja
Asian Outreach har arbeidet i Kambodsja i ett år. Til nå har man konsentrert seg om å lære opp menighetsledere i et land hvor folket har gjennomgått forferdelige grusomheter. Anslagsvis 1,2 millioner mennesker ble drept under Røde Khmer-regimet. En rekke bønneteam har reist til Kambodsja og vi har undervist lokale ledere og pastorer i flere byer og på landsbygda.