AsiaLink og Hamar Frikirke hadde i 1994 en teamtur til Happy Church i Ozamiz på Filippinene.
Undertegnede – Unn og Geir – hadde selv ikke hadde økonomisk mulighet til å bli med, så vi ble veldig begeistret da noen meldte seg for å betale flybilletten. Vi regnet med at dette ville bli en engangsopplevelse for livet og visste lite om at det skulle komme til å forandre livet vårt så totalt.
 
Vi traff en gutt på 13 år som vi ble veldig knyttet til, og vi fikk ideen om at vi kanskje kunne hjelpe ham med skoleutgiftene – som var et stort problem for ham. Dette ble starten på skoleprogrammet. Da vi var vel hjemme igjen og fortalte om dette, ble vi spurt om det var flere barn der som trengte støtte til skolegang. Det ble starten på en fadderordning hvor man kan støtte et konkret fadderbarn gjennom hele utdannelsen.
 
I 1999 ble skoleprogrammet utvidet til barn også utenfor Happy Church og det ble opprettet et frittstående skolekontor i byen for å gjøre det tilgjengelig for flere. Det ble etter hvert ansatt en sosialarbeider som drifter skoleprogrammet lokalt, og i 2005 ble programmet knyttet opp til Ministeries Without Borders Philippines, som sørget for offentlig registrering.
 
Den tette oppfølgingen av hvert enkelt barn bidro til at det utviklet seg til en menighet hvor barn, ungdom og etter hvert også foreldrene søker frelse og fellesskap. Men selve skoleprogrammet støtter fattige barn langt utover den lokale menigheten.
 
I løpet av 20 år er det om lag 800 fattige barn som har fått hjelp til skolegang. Noen har vært i programmet bare noen år, mens andre ved hjelp av skoleprogrammet har fullført høyere utdannelse. På 20-årsjubileet i slutten av februar i år fikk vi mange vitnesbyrd om fullført utdannelse og om liv som var blitt forvandlet, både for den enkelte og faktisk for hele familien. På Filippinene er det slik at hovedmotivasjonen til å få seg en utdannelse er at de skal hjelpe familien sin ut av fattigdom. De uttrykte stor takknemlighet for at en fadder i et fremmed land langt borte var villig til å gi av sine midler slik at de fikk sjansen til å få seg en utdannelse. Så takk til alle faddere som har gjort dette mulig!
 
Foruten praktiske fag som bilmekaniker, hotellfag og servicefag så har skoleprogrammet vært med å gi utdannelse til revisor, politi, sosialarbeider, sykepleier, regnskapsfører, markedsfører, siviløkonom og lærere. 
 
Mange barn står fortsatt på venteliste. Det koster 200 kr mnd. å være fadder for ett barn. Kontakt Asia Link for nærmere informasjon om du vil være med!

Hvor viktig er ditt liv – for deg? Sikkert over all måte viktig! Sånn er det med alle andre også; ingenting her på jorden er mer viktig for oss enn oss selv, og vårt eget liv. Det er verd å minne seg selv på at denne opplevelsen gjelder alle – særlig i vår del av verden hvor vi er så vant til å ha alt, kunne velge og vrake; være tilgodesett med rettigheter og muligheter på alle plan.

Da jeg var med på 20-årsjubileet for AsiaLinks skoleprogram i Ozamiz i slutten av februar, fikk jeg oppleve en virkelighet i sterk kontrast til vestlig «selvfølgelighetstenkning».  Her møtte jeg en stor forsamling av unge, finkledde filippinere – menn og kvinner – som kom for å si takk. Da anledningen ble gitt til å dele personlige vitnesbyrd om hva skoleprogrammet hadde betydd for disse menneskenes liv, entret de talerstolen og tok mikrofonen, den ene etter den andre. Jeg tenkte da, og tenker nå, at dette skulle alle dere faddere ha fått vært med på! Så mange takknemlige ord. Så mange tårer som rant på kinnene da disse filippinerne fortalte om Guds velsignelse gjennom å få mulighet til skolegang. Jeg hadde unnet alle sponsorer å oppleve dette. Nå hadde de nådd sine mål; de er blitt politikonstabler, sykepleiere, sosionomer, jurister, lærere… Gjennomgangstonen blant dem var dette: «Tenk at det fins mennesker langt, langt borte, som ikke en gang vet hvem vi er eller hvordan vi ser ut, men som likevel er villige til å gi og hjelpe oss til en fremtid!»

Midt i fest og feiring gikk æren og takken med tydelighet til Gud. Samtidig ønsker jeg her å markere hvilken verdi og viktighet dere trofaste faddere representerer.  En stor takk, og et klart budskap med tykk understrek til dere som er – eller vil bli – med på sponsorsiden: Det nytter!

Ted Olbrich har i 15 år jobbet i Kambodsja etter at Gud kalte han dit. Ted vil være den første til å påpeke at han ikke er noe annet enn en helt vanlig mann, men på grunn av sin kjærlighet og lydighet til Gud, har han og hans kone Sou opplevd de mest utrolige ting. Foursquare-menighetene de har plantet teller over 1 million medlemmer, i et land med 15 millioner innbyggere.

Over 15 000 barn har vært innom på de mange barnehjemmene. Blant dem har Gud virket med stor kraft. De har gått fra å være skitne gatebarn til å bli mektige krigere for Gud. Da Ted var på besøk i Norge i april, fortalte han at det de opplever i Kambodsja er dette som blir beskrevet i 1. Samuels bok 2,8: «Han reiser den svake opp av støvet og løfter den fattige fra dyngen. Han lar dem sitte blant stormenn og gir dem en ærefull plass.» Ted fortalte flere historier sist han var her, og vi gjengir noen av dem:
En av de eldste foreldreløse Ted har tatt til seg, var en 18 år gammel gutt som var lam fra brystet og ned. Hans yngre bror dro ham gatelangs på en planke, og de fikk tak i mat ved å lete i søpla eller tigge. En dag dro broren ham til et av barnehjemmene og banket på. Lederen som kom ut, la hendene på gutten og ba for ham. Øyeblikkelig ble gutten helbredet og gikk inn i barnehjemmet. Ted så raskt at han hadde gode lederegenskaper, og gjorde ham til ungdomsleder. I løpet av et år hadde han fått en gruppe på 75 ungdommer. Ikke lenge etterpå møtte han ei jente fra et av de andre barnehjemmene. De ble forelsket og giftet seg da han var tjue år gammel. Ted forteller at de har et så desperat behov for pastorer, at de hadde sagt til gutten: «Nå er du gift, da er du kvalifisert til å være pastor.» Så sendte de ham til et – åndelig talt – mørkt hull langt nord, 250 km fra Phnom Penh. Etter ett år hadde han plantet 125 menigheter. Etter to år doblet antallet seg og innen han var blitt 25 år gammel hadde han plantet over 400 menigheter. Da insisterte Ted på å få ham ned til hovedstaden igjen, slik at han kunne påvirke resten av dem. I dag er han 32 år gammel, generalsekretær i det nasjonale Foursquare og har over 6000 menigheter under seg.

Denne samme mannen har også startet en brann blant de unge. For tre år siden kom han til Ted og spurte om han og rundt seksti unge voksne kunne starte en klubb kalt «Young Tigers» - altså Unge Tigere. De hadde alle vokst opp på barnehjemmene og så på Ted som sin far. Ted svarte at det var greit, men lurte på hva de skulle gjøre. Det visste de ikke, men de ville bruke noen dager sammen og spørre Den Hellige Ånd. Etter en måned får de en idé: de‘stjeler’ en buss som Ted har, og kjører av sted. Etter en uke kommer de tilbake og Ted spør dem hvor de har vært. De forteller at de har ledet 250 mennesker til frelse, døpt dem i vann og sett samtlige bli fylt med Den Hellige Ånd. Ut av disse ble det sju nye menigheter. Teds respons var: «Stjel en bil til!»

En ung gutt som heter Tami har fått høre om «Young Tigers», og da vil han også starte en gruppe. Noen ledere påpeker at de er for unge til det, men Tami insisterer. Han sier at det ikke er alderen som er viktig, men at Den Hellige Ånd kommer. Dermed starter han en gruppe med ungdommer og kaller dem «Young Lions», Unge Løver. De går ut med samme kraft over seg som «Young Tigers». Tami har aldri latt seg stoppe av utfordringer. Da han kom på barnehjemmet, begynte han i første klasse som 14-åring. Etter det første året gikk han ut av femte klasse. Etter det neste året var han ferdig med ungdomsskolen og etter det tredje året hadde han bestått videregående. Nå tar han master i internetteknologi.

Det er ikke bare barnehjemsbarn som har utrolige historier. Han som er assisterende pastor i Phnom Penhs største menighet, fikk aldri muligheten til å begynne på skole, men ble dratt inn i militæret på 70-tallet. Alle som kan litt om Kambodsjas historie, vet at den var svært blodig og brutal fra 1970 og frem til 1990-tallet. Denne mannen har vært med på de mest brutale ting, og i 1995 hadde han vært soldat mesteparten av livet sitt. En dag treffer han på en misjonær som leder ham til frelse. Med det samme kjenner han et kall til å evangelisere. Men over alt hvor han kommer til menigheter og kristne organisasjoner er det ingen som vil bruke ham, siden han verken kan lese eller skrive. Helt til han møter Ted, som sier til han: «Vi tar hvem som helst! Har du et kall, skal du få jobb!»

Dette er bare tre historier blant tusener. Kambodsja er i enorm vekkelse, og det hele startet med at en grisebonde i Amerika var lydig mot Gud.