|
Av Øystein Åsen Det verste jordskjelvet i Nepal på 80 år rammet landet omkring klokken 12:00 lokal tid, lørdag 25. april. I Nepal er lørdagen helligdag, så på dette tidspunktet var også mange kristne samlet til gudstjeneste. Mange døde, mange ble skadd.  Daniel og hans medarbeidere i sving med å bringe hjelp til jordskjelvrammede. Vi fikk kontakt med våre nøkkelmedarbeidere i Kathmandu i løpet av lørdag ettermiddag, og fikk avklart at Daniel og hans familie var fysisk uskadd. Daniel forteller at da jordskjelvet rammet, var han og Sunammee ute med et tyvetalls kvinner som hadde deltatt på et kortkurs ved bibelskolen, spesielt tilrettelagt for konene til pastorer i nettverket hans. De hadde planlagt å besøke det høye, historiske Dharahara-tårnet som raste sammen i skjelvet, men var blitt en halvtime forsinket. Daniel sier det reddet livene deres. Mediene har med sterke bilder beskrevet hvor omfattende ødeleggelsene er. Familien til Daniel sov på gaten flere netter etter skjelvet, av frykt for at den sju-etasjers bygningen de holder til i, kunne rase sammen. Bygget hadde fått synlige sprekkskader, og stadige etterskjelv ga grunn til å ta forhåndsregler. Etter hvert har våre venner fått mer informasjon om at bygningen er godt armert, så familien har nå flyttet inn fra fortauet. Ulykker, kaos og sorg innebærer også ofte en spesiell mulighet for Guds kjærlighet. Generelt ser hinduene ned på de kristne og holder dem på avstand, men et nødlidende menneske åpner seg opp for den som bringer hjelp. Våre trossøsken både i Kathmandu og India begynte raskt å ta del i hjelpearbeidet. Mange av våre lesere kjenner navnet Silas Khartak, som jobber i den indiske byen Siliguri. På kort tid samlet Silas inn over tre tusen dollar, som han og to medarbeidere tok med seg på buss til Kathmandu for å hjelpe et nabofolk i nød. Det er ikke mindre enn imponerende, når vi vet hva slags økonomi folk i India har. Da de tre ankom Kathmandu og møtte Silas, oppstod det imidlertid enda en dramatisk situasjon. Silas hadde kjøpt ei flaske brus på bussen fra Siliguri, en busstur som tar mange timer. De tre vennene hadde åpnet og drukket av flasken, mens de hadde pratet om hva de skulle gjøre når de kom frem. Trolig har de også snakket om pengene de hadde med, og dét har sannsynligvis noen på bussen fått med seg. Mens de tre vennene duppet av eller var uoppmerksomme, har en eller annen puttet noe i brusflaska. Heldigvis drakk de ikke opp resten av innholdet før de var fremme i Kathmandu. Der møtte de Daniel, og alle fire delte på brusen som var igjen. Veldig brått ble de akutt dårlige, alle fire. To av dem besvimte og falt sammen i gata. Alle ble kjørt til sykehus, tydelig forgiftet av det de hadde drukket. Etter to dager på overvåkning og med medisinsk behandling, kom de seg gradvis til hektene. Hendelsen er politianmeldt, og det tatt laboratorieprøver for å fastslå hva slags stoff de hadde fått i seg. Gjenoppbyggingen i Nepal vil ta lang tid. Når vestlige medier finner ut at katastrofen er blitt «gammelt nytt», slutter bilder og rapporter å komme. Da er det viktigere enn noen gang at andre blir værende og tar del i det langsiktige hjelpearbeidet. AsiaLink har generelt et spisst fokus på misjon, men i denne situasjonen bestemte vi oss for å sende ut en ekstra appell med tanke på å støtte Daniel og hans nettverk i det arbeidet de nå holder på med. Mange har ringt og spurt hva AsiaLink gjør, mange har signalisert at de ønsker å støtte Daniel og hans team, og mange har også gitt allerede. Vi takker dere alle.
0 Comments
Av Øystein Åsen Alle som driver med misjonsarbeid, ønsker å presentere gode nyheter her hjemme. Mektige helbredelser, sterke historier om mennesker som vender om fra mørke til lys, seiersrapporter fra Gudsrikefronten. For min del er det imidlertid også viktig å være sann. Ja, vi får inn mange gode nyheter fra Asia – og vi deler dem med stor glede. Men ja – vi får også inn dårlige nyheter. Vi bør være ærlige nok til ikke å presentere et rosenrødt bilde som ikke stemmer med virkeligheten.
Da jeg besøkte Kina nylig, kom jeg til en huskirkeforsamling som er i stand til å samles i full åpenhet, uten at myndighetene lager problemer. Dét er så absolutt et unntak i Kina, men desto mer gledelig at på akkurat dette stedet lar det seg gjøre. Da jeg i begeistring begynte å spørre lederen mer inngående om situasjonen deres, fikk jeg snart vite at de slett ikke er spart for utfordringer, selv om de får være i fred for politiet. I fjor mistet nettverket hans omkring halvparten av medlemmene til en vranglærende sekt som kalles Eastern Lightning. Inkludert to av hans tre hovedmedledere. Fra Nepal har vi nylig fått vite at noen av dem vi i AsiaLink har støttet, har vendt seg bort fra Daniel. Én av dem har endatil truet ham på livet. Dette er mennesker han personlig har investert mye tid og kjærlighet i. I fjor startet vi skoleprogrammet «School of Tomorrow» i Phnom Penh, sammen med Thien Ai. Tjue nøye utvalgte elever fra de fattige familiene på elvebredden, fikk sitt livs mulighet til å skape seg en ny og bedre fremtid. Da skoleår nummer to nylig startet, var det fjorten igjen. Noen forsvant fordi foreldrene valgte å ta dem ut av skolen, noen fordi familien flyttet. Forståelige grunner, men vi skulle jo så gjerne sett at alle tjue fortsatte, ikke minst på grunn av sponsorene som har investert i dem. «Demas forlot meg fordi han fikk den nåværende verden kjær» skrev Paulus (2. Tim. 4:10). Noen forlater oss, på forskjellige måter. Det er da det gjelder at vi ikke mister motet! At vi ikke tillater skuffelsene å ramme oss bakfra, så vi gir opp. For nettopp de situasjoner der vi møter motvind, smerte og tap, er de punktene i livet hvor Guds makt og nåde har størst potensial! Vi fornekter ikke vanskelighetene, men vi kaster våre byrder på Ham, retter ryggen og går frimodig videre i tillit til Guds løfte: «Alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud» (Rom. 8:28). Leder - av Ragnar Malmgren Jeg trenger inspirasjon – i hverdagsliv, jobb, fritid; i menighetslivet og ikke minst i kristenlivet. Vi lever i et hektisk samfunn, og blir mer eller mindre preget av det. Det er mange ting å la seg inspirere av og det er bra med engasjerte og inspirerte personer, de er med å motivere andre. Dette trenger vi også innenfor kristenlivet i Norge. Vi trenger inspirerte og åndsfylte kristne i den tid vi lever i. Med denne lederartikkelen vil jeg fokusere på å hente inspirasjon og å la seg inspirere.
Vårt daglige liv med bibellesning og bønn er selvsagt livsnødvendig. Men jeg tror også vi kan la oss inspirere av å se og erfare hva Gud gjør med mennesker hjemme og i verden i dag. To eksempler fra mitt eget liv som har inspirert meg det siste halvåret: I november i fjor hadde jeg gleden av å delta på AsiaLinks misjonskonferanse i Thailand. Denne konferansen var akkurat det jeg trengte. Få møte våre nøkkelpersoner i Asia og være sammen i møter, fellesskap og forbønn. Etter konferansen dro jeg til India og møtte mange kristne som sto i sterke tjenester der. Dette ga meg inspirasjon. I Januar var jeg sammen med en gruppe fra Stathelle på mannssamling i Vennesla som «Menn i Nettverk» arrangerte. Der opplevde vi en fornyelse i våre liv. Sterkt Jesu nærvær, forkynnelse og fellesskap gjorde dette til en ny inspirasjon. Bare et par eksempler, som understreker oppfordringen min om å la seg inspirere av det Gud gjør i dag, i våre liv og i andres liv. Det er en inspirasjon å se hva Gud gjør gjennom AsiaLink og våre medarbeidere i dag, og som du og jeg er med å virkeliggjøre gjennom vår støtte og interesse. Det er godt å stå sammen og bli inspirert! |
Arkiv
March 2025
Kategorier
All
|
RSS Feed