BURMA:
I jungelen i Nord-Burma er det plantet over 100 menigheter de siste årene. Mange tidligere hodejegere vender seg til Gud.
 
MONGOLIA:
Etter å ha vært hermetisk lukket i over 70 år kjente man for to år siden kun til fem kristne i dette landet som ligger inneklemt mellom gigantene Russland og Kina. I løpet av to år er det blitt startet fem nye menigheter i hovedstaden med mer enn 2000 kristne.
 
VERDEN:
Slik fordeler kirken i den vestlige verden sine midler: 95% blir brukt til kirken i vest. 4,5% brukes til å støtte kirker i resten av verden. 0,5% brukes til å utbre Guds rike blant unådde.
 
ASIA:
De fleste gruppene som ennå ikke er nådd med evangeliet bor i Asia. Blant disse er muslim­ene. De utgjør nesten 1/5 av verdens befolkning. Likevel er det bare 2% av alle misjonærer i verden som arbeider blant muslimer.

KINA:
I Kina regner man med at 30000 mennesker hver dag tar i mot Kristus. Kinesiske myndigheter har lenge benektet at antall kristne stadig vokser, men i en undersøkelse foretatt av det statlige statistiske byrået har man kommet frem til at det finnes 63 millioner protestantiske kristne i dette landet. Denne undersøkelsen er aldri blitt offentliggjort.

NEPAL:
I et område i Nepal er det de siste årene startet nye menigheter i 73 landsbyer. Tilsammen er det over 45000 kristne i disse landsbyene.

KINA:
På Hainan øya har to kvinner på 23 og 25 år i løpet av to år plantet 30 menigheter. Den minste kirken har 220 medlemmer mens den største har ca. 4900 medlemmer.

VIETNAM:
I fjor kom det meldinger om at i to provinser tok over 60 000 mennesker i mot Kristus. De kristne i dette kommunistiske landet lever fortsatt under et sterkt press fra styresmaktene.

MONGOLIA:
Den populære tv-serien for barn om Bibelen, "The Superbook" er oversatt til mongolsk. Myndighetene har gitt klarsignal om at programmene skal sendes over den statlige kanalen hver uke.

JAPAN:
Det er en bønnebevegelse på gang i Japan. Flere pastorer har deltatt på seminarer om bønn.

NEPAL:
Vekkelsens vind blåser over Nepal. Det meldes om store innhøstninger både i storbyer og på landsbygda. Flere av de nykristne gjennomgår et Bibelkurs. Den siste tiden har flere etniske grupper kommet til tro på Kristus. Tilsammen regner man nøkternt med at godt over 100.000 nepalesere nå har kommet til tro.

I Siliguri i India har Asian Outreach bygget et senter for å trene opp lokale kristne pastorer og arbeidere i områdene rundt Himalaya.

Gatene i Siliguri er tettpakket av folk, biler, laste­biler og trehjulinger - med og uten motor. I klarvær kan man skimte Himalaya-fjellene i nord. Språkfloraen er mang­foldig i det folk fra Assam, Bhutan, Sikkim, Nagaland og Nepal samles i Siliguri. Byen er et knutepunkt for disse fem landene/delstatene, og veien er ikke lang til Tibet. Derfor har også India en stor militærstyrke i Siliguri.

Asian Outreach har utnyttet denne sentrale beliggenheten og bygget lokaler for et Great Commision Institute (misjonsbefalings skole). Inntil september 1988 ble GCl arrangert som en internasjonal, intensiv opplæring av evangelister og menighets-plantere. GCl-kurset i Siliguri ble det første nasjonale opplæringstilbudet.
 
"Jeg vil takke for denne spesielle opplæringen vi har fått for å kunne fullføre misjonsbefalingen fra vår Herre og Frelser Jesus Kristus. Vi trenger mer av denne typen opplæring her," sa en av deltagerne etter det første månedslangc GCI-kursct.
 
-Flere av de som har vært på GCI i Siliguri kommer fra områder hvor de enten blir utstøtt eller fengslet for sin tro. To av deltagerne på den første GCI i 1988 ble fengslet på veien hjem, forteller lederen for GCI-kursct i Siliguri, pastor Lucky, som selv har sittet flere ganger i Nepalsk fengsel.
 
-En annen av GCI—studentene er pastor og kort tid etter kurset hadde han 50 nye troende i sin menighet!

De som kommer på GCI-kursene i Siliguri satser mye for å kunne være med.
Bare for å komme fram har noen måttet gå 40 kilometer for å komme til nærmeste bussholdeplass. Andre har sittet på bussen i to døgn. En annen av deltagerne hadde brukt en dag på å gå ned fra fjellene til bussen. Han hadde gått uten sko fordi han bare hadde et par gamle som han ville spare til hjemturen. Disse menneskene er virkelig Guds fotsoldater. De er fattige, men de har en levende tro, og de har en vilje til å satse alt, til og med livet, for å være tro mot misjonsbefalingen.