|
Arkiv fra den gangen vi kalte oss Asia Nord, en del av Asian Outreach Over en kvart million kroner kom inn til misjonen under Moa Pangnems lange møteturné i Danmark, Sverige og Norge i vår. Sammen med sin kone Marijka fikk han en svært travel bryllupsreise. «Vi er svært glade og takknemlige for at Moa hadde anledning til å være sammen med oss i Skandinavia igjen og for det han ga oss. Vi vet at veldig mange virkelig ble utfordret og inspirert ved det de hørte. Vi er takknemlige til Gud for at han velsignet denne tuméen på en spesiell måte», står det i et brev Asia Nord har mottatt. Moa hadde med seg sin kone Marijka (bildet) på reisen. Dette var en slags bryllupsreise for dem, men den ble etterhvert slitsom for begge to. Likevel takker de alle de møtte og forteller at de er svært oppmuntret over den interessen folk viste for arbeidet de to driver i Himalaya. Moa og hans medarbeidere gjør et mektig verk i denne delen av verden, selv om det er begrenset hva vi hører om det. På grensen mellom Nagaland, som Moa kommer fra, og Burma har medarbeidere av Moa startet over 80 nye menigheter det siste året. Her er det nylig startet et treningssenter for lokale evangelister og pastorer. Hele senteret er oppført med midler fra Skandinavia. Det kom inn over en kvart million kroner under Moas turné, og City Kirken i København har tatt på seg det økonomiske ansvaret for ekteparet.  Ekteparet Moa og Marijka. Boka om Moa er klarVi nevner ellers at Ingrid Patrings bok om Moa Pangnem foreligger på svensk og om svært kort tid kommer på norsk. Prisen var ikke klar da vi gikk i trykken, men vil trolig ligge på under 100 kroner. Det er Rex Forlag som gir ut «Der troen er det største underet» på norsk, men den kan også bestilles fra Asia Nord.
0 Comments
Arkiv - fra den gangen vi kalte oss Asia Nord, en del av Asian Outreach Kjære leser!• Om du skulle plassere norske kristne på en stadion etter deres engasjement i Guds rike — hvor ville de havne? På tribunen eller på banen? Jeg tror du vil være enig med meg i at de fleste norske kristne sliter tribunen. På banen er det noen få, hovedsakelig profesjonelle mennesker som vi betaler for å være der. Vestens kirker har utviklet en tilskuermentalitet og normalisert den. Oppgavene i Guds rike er overlatt til noen få frivillige og fulltids- eksperter. De utfører det meste av tjenesten mens de fleste kristne passivt ser på.
■ Denne mentaliteten styrer også mange ledere. Vi arrangerer konferanser og seminarer om kirkevekst og vekkelse og holder seminarer for de få utvalgte så de lærer enda mer. Vi har kampanjer der tilreisende evangelister skal være redskapet så mennesker blir frelst. Vi dyrker store navn og samles i ærbødighet under deres talerstoler og passiviseres enda mer. Dette er noe ubibelsk som har fått prege oss mer enn vi kanskje aner. For Bibelen er klar: I Guds rike er det ingen tilskuere, bare deltakere. På Kristi legeme har alle en funksjon. Men læren om det alminnelige prestedømme må bli mer enn en teologisk teori. ■ Ser vi ut over verden, blir det hele så klart - der vekkelsene går fram, er det ikke superevangelistene eller stor- predikantene som er i sentrum. Den PR disse får, står ofte ikke i forhold til resultatene. Gud bruker små enkle vanlige kristne som redskap der hans rike går fram. Det er ikke generalene eller offiserene som gjør den sentrale jobben, men millioner av trofaste fotsoldater. ■ Av de over 85 000 som blir frelst daglig, kommer over 80 prosent til tro ved personlig evangelisering. Kristendom er en grasrotbevegelse. Der tyngdepunktet ligger nettopp på grasrota blir det vekst. Flyttes det oppover, blir nok organisasjonene imponerende, men frukten oftere dokumenter og strategier enn frelste og mennesker. ■ Jeg tror Gud ønsker å tømme tribunene og få alle ut på banen som brennende vitner. Han ønsker menigheter der du får hjelp, inspirasjon og anledning til a utøve det alminnelige prestedømme i praksis. På reiser i vekkelses-Asia, er det nettopp dette jeg ser: En entusiastisk kristendom der de fleste deltar. Resultatene er utrolige. David Wang sier: Det vi ser i Asia er ikke kirkevekst, men kirke-eksplosjon, kanskje har vi mest å lære av enkle fotsoldater som står midt i høsten i den tredje verden. |
Arkiv
March 2025
Kategorier
All
|
RSS Feed