I dag har jeg vært på bønnemøte i vår lokale predikantforening, noe jeg normalt er hver onsdag. Der sang vi flere av de gode, gamle sangene – og jeg kjente at det gjorde så godt! «O Jesus, åpne du mitt øye», «Når jeg ser min kjære Frelser», «Tenk, hvilken nåde det er av Gud at vi får være hans sendebud»… Jeg elsker lovsang, men noen ganger kjennes det – i overført betydning – som at man har spist kjøtt i så mange uker at hele systemet bare roper: Nå vil jeg ha fisk! For den som ikke forsto lignelsen: Det kan bli så massivt mye av våre dagers tidstypiske lovsang at sjel og ånd bare higer etter gode, gamle, innholdsmettede og oppbyggelige salmer og sanger.

En av dem starter slik: «Kvardagskristen vil eg vera». Kvardagskristen – hva vil det si? Det kan det skrives mange bøker om, så de tankene jeg deler her, dekker langt fra alt som er å si om saken. Men det er altså mitt privilegium å kunne dele fra hjertet akkurat nå og her, og din mulighet å la deg nære som best du kan.

Tenk deg å begynne dagen med å se seg selv i speilet og si frem Guds sannhet. Hvis jeg bruker meg selv som eksempel: «God morgen, Øystein! Du er en Guds mann. Du er en ny skapning. Det gamle er borte, og alt er blitt nytt. Du er blitt erklært rettferdig av Gud. Du er kjøpt av Kristus, og prisen er betalt med hans eget blod. Du tilhører ikke lenger deg selv, i dag skal du leve for ham. Alle dine ord, tanker, holdninger og valg har som mål å spre Guds kjærlighet». En sånn start på dagen tenker jeg at passer godt til ordet «kvardagskristen»!

Hvis du har kone, mann, barn, foreldre eller andre i huset, kan du være tidlig på ‘an med å si noe godt til dem. Fortell at du er glad du har dem. Med mindre de er av den veldig morgengretne typen, kan du gjerne gi bort en klem. Si at du er glad i dem. Smil til dem. Et stryk på kinnet – gjør det som du tror vil være godt for din mann, kone, sønn, datter eller hvem du bor sammen med.. Ikke forvent fra de andre; bare begynn du. Akkurat som Gud er den som alltid tar initiativ først. Vær kvardagskristen!
​
Det faktum at du bor i Norge er en utrolig gave! Hvis du også har borgerrett i Guds Rike, er du så rik at det nesten ikke kan beskrives. Det å åpne munnen og si frem takkens ord, er hverdagslivets sikreste vinnerlodd! Hva har vi ikke å takke for! Mat hver dag, hus, klær, frihet, fred, ren luft, rent vann, helsetjenester, forsikringer, elektriske hjelpemidler… Jeg pleier å si det slik: Blir du ikke rik på aksjer, olje eller gull, så kan du uansett gjøre deg selv rik – på takk til Gud! Bare se rundt deg, tenk et øyeblikk og åpne så munnen og la takken strømme! Det er kvardagskristendom!

Det er fascinerende å fordype seg i Oslos vekkelseshistorie. Den er sterkere og mer omfattende enn de fleste er klar over. Hovedstaden ble rystet og forandret mange ganger. På 1700-tallet skjedde det spennende ting rundt tente prester i Domkirken, lenge før Hans Nielsen Hauge hadde satt sine ben i byen. Skulle noe vært fremhevet må det være Mangs-vekkelsen, fordi den berørte så mange og gikk over så lang tid. Fra 1932 til 1938 var den finsk-svenske forkynneren det sentrale redskap i en vekkelse som berørte byen og landet. De som har forsket på ringvirkningene, sier at kanskje så mye som 100.000 nordmenn kom til tro på Jesus pga av ham. 
Mangsvekkelelsen, som andre dyptgripende vekkelser, hadde selvsagt også følger for folks vandel. En av hovedstadsavisene beskrev det slik: ”Folk hører opp å drikke, forbrydere har endog meldt seg selv, tjenestepiger som har nasket gaar og tilbyr sin husmor erstatning, folk betaler gammel gjeld”.

Skal vi forstå hemmeligheten bak vekkelser, så trenger vi ikke lete lenge. Svaret er å finne i vår Bibel: ”Be, og dere skal få, så deres glede kan være fullkommen.” (Joh 16, 24) Og under Mangs-vekkelsen ble det bedt! For en vekkelsesby er en bønneby. 

Kan noe lignende skje igjen? Selvsagt. Mangs kom i de harde tredveårene. Det var fattigdom og hardt å leve. Det kan være at Gud lar oss bortskjemte nordmenn gå inn i tøffere tider, og at det er et nødvendig bakteppe for at noe tilsvarende kan skje? Jeg vet ikke. Det ligger i hans hender. Veldig mange av oss ønsker et forvandlet Norge. Med gudsfrykt, mål og mening. Da må det vekkelse til. Og det begynner i bønn.

La oss lære av våre venner i Kina og andre steder hvor evangeliet fosser frem. Broder Yun, Den himmelske mann, har nettopp gjestet landet. Vi som har vært nær inn på ham, ser hvor stor betydning bønnen har i hans liv. Så la oss finne noen vi kan komme sammen med i bønn, og be Gud vår Far forvandle Norge. Da vil også en fornyet misjonsbølge komme som et resultat. I AsiaLink drømmer vi om det. Så ikke gå trett. Finn sammen med noen ildsjeler og hold ut i bønn for vårt folk og land! Vår Gud har ikke glemt Norge.

I fjor fikk vi flere henvendelser fra våre partnere om å vi kunne gi akutt hjelp i uforutsette og kritiske situasjoner. Det gjaldt ettervirkningen av tyfonen på Filippinene, det gjaldt krisen på grensen mellom Nord-Irak og Tyrkia, der titusener av kristne flyktninger var i desperat behov for hjelp, og det gjaldt rishøsten i Kambodsja, som gikk tapt ikke mindre enn to ganger på samme år. Takket være rask og god respons fra dere, våre givere, kunne vi bidra med hjelp på alle disse stedene. Våre partnere har sendt oss varm takk, og vi sender den videre til dere. Fra Filippinene har vi fått en bildepresentasjon på papir som viser litt av hva Jerome Ocampo og bevegelsen han leder, har kunnet gjøre – blant annet takket være hjelpen fra AsiaLink. Her er noen glimt fra boken vi fikk fra Filippinene.

Silas Karthak har gjennom mange år vært en av AsiaLinks nære medarbeidere. Vi har stått med ham i medgang og i motgang, og vi ser ta han virkelig fortjener å kalles en av «våre helter i felten».

Silas arbeider i byen Siliguri i Vest Bengal, som ligger i Nordøst-India. Byen har vært et viktig geografisk knutepunkt for ferdsel til Bangladesh i sør, Nepal i vest, Sikkim i nord og «de syv søstre» (sju stater i Nordøst-India som ligger inneklemt mellom Bhutan, Burma og Bangladesh) i øst. Hele regionen er en utrolig blanding av språk, etnisitet og religion. Mange i dette området behersker både fire og fem ulike språk. Området er vakkert og kaotisk på en gang, virkelig fascinerende.

Arbeidet vi støtter i dette området går under navnet Nehemiah India og skjer i samarbeid med AVC, som er en stor tysk-sveitsisk misjonsorganisasjon. Nehemiah omfatter flere hundre menigheter, og vi har vært sammen med lederne i dette nettverket om å gjennomføre en betydelig endringsprosess. Kjernepunktet har vært å bevege seg fra en typisk vestlig menighetstenkning, til en modell som har ligner mye mer på det vi finner i Bibelen, og som passer vesentlig bedre i indisk kultur. India var, som kjent, under engelsk styre i mange år. Landet har av den grunn importert mye fra vestlig tankesett, men har tross dette beholdt sitt eget særpreg på de fleste områdene i livet og samfunnet. Når det gjelder menighetsliv, har det imidlertid ofte blitt en ren kopi av vestlig måte og vestlige møter. Av flere grunner har det ikke vært noen god løsning for mange av de menighetene vi har arbeidet med. For det første ble det svært vanskelig å finne lokaler som egnet seg til kirker i tettbygde nabolag, uten at det kom klager på sang og bønn. Over tid har dessuten fiendtligheten mot kristen tro tiltatt på flere måter. Et tredje moment var at man ikke fostret nye ledere. Det var lettere å sitte med dem man hadde. Til slutt endte man opp med at folk sluttet å vinne mennesker i hverdagen, og i stedet satte sin lit til de «profesjonelle» tjenestene. Ikke akkurat ukjent fra vår hjemlige situasjon…

Å endre en menighetsmodell er ikke enkelt. Flere forlot arbeidet og det så en stund ut til at vi ville mislykkes. Men takk og lov, det har ikke skjedd. De siste årene er det blitt plantet menigheter som aldri før, og nye ledere trenes og frigjøres. Et av stedene hvor mye har skjedd i det siste er på grensen til Bangladesh, hvor Peter arbeider. Han har jobbet sammen med Silas i flere år, men nå har det virkelig skutt fart. Det gir oss tro på at vi snart skal krysse grensen til dette folkerike landet, med ca. 160 millioner mennesker, hvorav bare 0,4 % er kristne. 339 folkegrupper av 372 totalt i landet, er helt unådde. Her er det, med andre ord, nesten umulig å «bomme»! Bli med å be for dette området.
​
Silas har også blitt med på et spennende arbeid i Bihar, som ligger vest for Vest Bengal. Det har tradisjonelt vært en vanskelig nøtt å knekke for kristen misjon. Noen kaller Bihar for misjonærenes kirkegård – det sier noe om utfordringene man har støtt på. Nå ser vi at husmenighetsbevegelsen har lykkes med å nå inn i dette området, derfor har vi valgt nettopp denne modellen for hele Nehemiah sitt arbeid. I august hadde Silas trening med femten lokale ledere som vil være med å plante menigheter. Det skal bli spennende å følge utviklingen her!

Med omkring halvannet års mellomrom inviterer vi i AsiaLink våre asiatiske nøkkelmedarbeidere til misjonskonferanse et sted i Asia. Hit drar også stab og styremedlemmer fra Norge, og i tillegg blir gjerne noen andre misjonsinteresserte fra Norden med ut. En slik konferanse har tydelig preg av «familiegjenforening», siden de fleste av oss som møtes har stått i nær relasjon over mange år. I november 2014 møttes vi på ny utenfor Bangkok, på et sted som heter Bang Saen. For første gang hadde vi et betydelig innslag av «den unge generasjon» med oss – da tenker vi på de som ennå ikke har fylt tretti. Ungdomsflokken utgjorde rundt femten av de knapt førti deltakerne, noe som bidro til at familiefesten denne gangen ble enda mer fargerik enn tidligere! Vi vil dele glimt i ord og bilder, og vet at mange av dere som leser bladene våre vil gjenkjenne navn og ansikter.


TID TIL Å BYGGE RELASJONER
De fleste deltakerne ankom i løpet av mandagen, den 10. november. Konferansen startet tirsdag morgen, og pågikk frem til frokost påfølgende lørdag. Foruten tre daglige måltider – noe som i seg selv er viktig med tanke på å bygge relasjoner – hadde vi samlinger på formiddag og kveld alle dager unntatt torsdag. Ettermiddagene var med overlegg skjermet fra organisert program, fordi vi vet at mange konferanser lett blir så overlesset med møter at folk ikke får tid til å bli kjent, prates og dyrke vennskap. Av samme grunn var hele torsdagen satt av som «pausedag», slik at deltakerne kunne se seg rundt, bruke tid til å bade, pleie fellesskap eller ganske enkelt hvile.


AKTUELT FOKUS
Konferansen hadde to temaer. Det ene handlet om hvordan vi gir visjonen videre til neste generasjon – et spørsmål som virkelig opptar oss i staben for tiden. Vi ser at det er like viktig som det kan være utfordrende å få dagens ungdomsgenerasjon til å gripe og gripes av misjonsvisjonen. Samtidig har vi tilgang på redskaper som ingen generasjon før oss har hatt. Utnyttelse av mulighetene med Facebook og webside blir en viktig satsning for AsiaLink i årene fremover. Det andre temaet handlet om utviklingen i den kjente kinesiske «Tilbake til Jerusalem»-visjonen. Her ble vi ekstra velsignet ved at broder Yun overraskende dukket opp. Han var underveis til Australia sammen med tolken sin, broder Ren, og de to hadde lagt inn et par dager til å være sammen med oss i AsiaLink-familien. Begge to forkynte, inspirerte og delte nytt fra «slagmarken», som vi faktisk kan kalle det helt bokstavelig. Vi fikk nemlig høre at sentrale aktører innen «Tilbake til Jerusalem» er inne i IS-kontrollert område i Midtøsten for å dele evangeliet. Mer detaljert kan vi ikke være om den saken, men det var like spennende som det var utrolig å høre om det mot og den kreativitet våre medarbeidere har!


GENERASJONER SAMMEN
Det å bygge relasjoner går ikke nødvendigvis av seg selv. Det å bygge relasjoner mellom ulike grupper – eksempelvis aldersgrupper eller språkgrupper – krever normalt bevisst planlegging. Under konferansen hadde vi lagt opp til flere samlinger der deltakerne ble blandet «tilfeldig», og hvor man hadde konkrete spørsmål til samtale. I tillegg hadde vi rikelig med tid til å betjene hverandre – noe som er helt naturlig for alle oss i AsiaLink-familien. Inntrykk og tilbakemeldinger tyder på at absolutt alle kjente seg inkludert og hjemme i dette miljøet, der kirkesamfunn, hudfarge eller nasjonalitet ikke er noe tema. Vi er ett i Kristus, og det er en kjerneverdi for AsiaLink å dyrke denne enheten.

NY KONFERANSE I FEBRUAR 2016
Mye mer kunne vært skrevet om alt vi opplevde sammen i Bangkok. Begeistring og berikelse er dekkende ord. Kjærlighet og takknemlighet likeså. Styre og stab har evaluert konferansen uten å finne noe vi tenker burde vært annerledes. Stor takk til Gud, som har hørt våre mange bønner i forkant. Vi er allerede i gang med å forberede neste konferanse i bønn; tidspunkt er 22 – 27. februar 2016, på samme sted –  i Thailand. Denne uka har skolene i mange fylker sin vinterferie, noe som gir mulighet for studenter til å bli med. Og selvsagt andre. Dessuten gir det mulighet til langtidsplanlegging.