I jula ble det for første gang arrangert en stor outreach for både barn og voksne i landsbyen i Phnom Penh. Thien Ai forteller at djevelen prøvde å ødelegge, for der de hadde planlagt å holde outreachen, skulle det være en seremoni for døde mennesker på akkurat samme tidspunkt. De hadde satt opp en høyttaler som spilte høy musikk og klagen over de døde. Thien Ai kalte sammen alle barna på skolen for å be til Gud om at høyttaleren måtte slutte å spille, og at hans ord måtte nå inn i menneskers hjerte. Rett før de skulle starte opplegget, stoppet musikken. Menneskene hørte Guds ord gjennom pastoren som var på besøk, og mange gikk frem for å ta imot Jesus. Det var ikke lenger noen lyd fra høyttaleren, men lyden av bønn ble løftet opp til Gud. De fikk en stor høst denne jula!

En av våre givere som sponser en fotsoldat i Nepal skrev til oss for en tid tilbake. Hun ønsket å høre litt om hva som skjer og hvordan det går for denne fotsoldaten. Responsen vi fikk tilbake fra Daniel i Nepal må vel kunne sies å være mer enn god! Vi gjengir hele rapporten her:
​
”Premal gjør det veldig bra i tjenesten. Han har nå 37 familier i kirken sin. Nylig startet han en ny kirke i en landsby som heter Relling, hvor tre familier går. I landsbyen hvor kirken hans er, finnes det ikke en eneste ikke-troende, for alle har tatt imot Herren!

Det var nylig ei jente på 17 år som var syk. Hun heter Meena. Hun reiste til sykehuset, og doktoren foreskrev medisiner for en lang tid til henne. Det var som om noe kokte inni magen hennes, men etter å ha tatt medisinen over lengre tid, ble hun bare verre. Mange mennesker kom, både folk fra media og politiske partier, siden de mente doktoren hadde gitt henne feil medisin, og doktoren ble arrestet. Men Meena var fortsatt alvorlig syk, og de andre legene sa at det ikke fantes håp for å overleve. De tok henne så til Siliguri, men doktoren der sa det samme. 

Da begynte de å be og faste i kirka, og laget en bønnekjede for henne. De tok henne med hjem og proklamerte helbredelse ved fasten. Etter et par dager begynte hun å føle seg bedre. Nå er hun komplett helbredet, og jobber for Herren i kirka der Pemal er pastor. I de jordiske legenes øyne var det ikke håp, men i vår Himmelske Leges øyne var det håp og helbredelse. Pris Herren!”

Vi er i sentral-Kina og underviser på en leder- og medarbeidersamling. Nesten 60 mennesker er stuet sammen på et lite konferanserom i et større byggningskompleks. Folket har kommet i små grupper den siste timen for ikke å vekke oppmerksomhet. Når lovsangen stiger, lurer kollegaen min og jeg på hvor forsiktigheten ble av, for her synges det av full hals. Dette har jeg vært med på før, og jeg nyter opplevelsen av den friske lovsangen. Her er det ikke finjusterte gitarer og fyndige akkorder, eller kjente toner fra noen av våre moderne lovsangsleverandører. Ikke misforstå; jeg er av de som elsker lovsangen hjemme i menigheten! Det er bare det at i Kina synger alle uansett alder, sangstemme eller tonedøvhet, og det er bare noe utrolig fengende ved dette. Vi har mye å lære her…

Etter undervisningen er over setter vi oss ned med en av lederne i nettverket. Han er rundt førti år og smiler fra øre til øre når han begynner å dele vitnesbyrdet sitt med oss. Som fjortenåring fikk han en kronisk rygg- og nakkelidelse, og ifølge legen ville han være lam om ti til femten år. Hans familie var svært religiøs og oppsøkte alle slags medium som tilbød hjelp. De gikk også til sykehus over hele Kina for å finne en kur. Til slutt var pengene brukt opp og sydommen hadde bare forverret seg. Mannen ble bare stivere og stivere i ryggen, nakken og ulike ledd. Han hadde grusomme smerter i hele kroppen store deler av tiden, og dette førte etterhvert med seg pille- og alkoholmisbruk.

I 1995 var det noen som forkynte om Jesus for hans mor, og hun tok imot evangeliet. Vår smilende venn, derimot, hadde ingen interesse av slik nonsens. Morens bønnekamp begynte - takk Gud for bedende mødre! Hun bad til Gud på sine knær i 7 år, men det var ingen bedring i sikte; situasjonen ble heller verre.
Han ble bitter og sint og begynte en småkriminell løpebane. Han hadde fått jobb i en bank, men var stadig langfingret for å bøte på en spillegjeld. Til slutt ble det oppdaget at han tok penger fra banken, og han fikk sparken. Han var ute og festet med venner og gjorde alt man gjør i slike lag med piker, vin og sang.
Så traff han kjærligheten og trodde en kvinne ville være løsningen, men det hele var over på et par år. Han var ikke til å være i hus med. Skilsmisse, oppsigelse fra jobben, økende smerter og en prognose fra legen som var i ferd med å gå i oppfyllelse - mørket senket seg.​

2001 begynte å nærme seg slutten, og en søster i menigheten kom til hjemmet deres for å holde et møte der. Tilfeldivis var vår smilende venn til stede. Han ble tilbudt bønn for sykdommen og takket hykklersk ja, for det kom ikke fra hjertet. Så gjorde Gud som han ofte gjør; da vår venn ble bedt for, kjente han at noe skjedde med ham. Søsteren som ba merket at Ånden beveget seg og sa til ham: "Si halleluja". Han kom halvveis gjennom ordet, men så kjentes det som om alt stoppet opp, og plutselig begynte han å tale i tunger. Da var ikke frelsesbønnen langt unna, og helbredelsen begynte. «Ti dager senere var jeg frisk», sier mannen med et stort smil. «Jeg hadde ikke grått siden jeg var fjorten, da legen sa jeg ville være lam som tjueåtteåring. Nå var jeg tjueåtte, helbredet og på vei til himmelen. Det var en så sterk opplevelse at jeg bare gråt». I løpet av de neste tre månedene ble alt forandret, og fra 2003 ble han en av lederne i menigheten. «Jeg er så takknemmelig til Jesus», sier han med et smil.

AsiaLink har sitt hovedkontor i Aust-Agder, nærmere bestemt i Froland kommune – nær Arendal. Tre av organisasjonens fem ansatte og flere av styremedlemmene holder til i dette området. Arbeid for enhet blant alt Guds folk, basert på bibeltroskap og en levende Kristus-relasjon, er en fundamental verdi for vår virksomhet, hjemme og ute. Det er derfor bare naturlig at våre ansatte på Sørlandet deltar aktivt i det felleskristne arbeidet, som her organiseres gjennom Arendal og omegn predikantforening.
 
Gjennom vårt aktive engasjement i dette fellesarbeidet, har mange av områdets menigheter fått stadig mer kontakt med AsiaLinks arbeid. Mange forsamlinger har åpnet dørene, både for gjestetalere fra Asia og for ulike arrangement i regi av vår organisasjon. I løpet av det siste året har fem av menighetene her stått sammen med oss om å arrangere den såkalte nasireertreningen, som er utviklet av Jerome Ocampo fra Filippinene. Den siste fasen av dette kurset vil foregå nå i mars måne. For noen år siden deltok barnearbeidere fra flere av områdets menigheter på DOVE-kurs. Vi kan med glede og takk se at både nasireertreningen og barnelederkurset har satt varige spor, og vi har lyst til å dele litt av dette i ord og bilder. Impulser fra øst gir konkrete resultater i vest.
 
Nasireerkurs i Arendal.
 
Fakta:
 
*            Kurs i tre faser med følgende hovedtema: YDMYKHET, HELLIGHET og HUNGER ETTER GUD
*            Kurset er utviklet av AsiaLinks medarbeider Jerome Ocampo på Filippinene
*            Arrangeres i lokalene til Filadelfia Arendal
*            Over 200 deltakere totalt, fra minst ti ulike menigheter
*            Undervisning over 3 -5 dager på hver kursdel
*            Samarbeid mellom AsiaLink og Filadelfia, Metodistkirken, Baptistkirken og Frikirken i Arendal samt Froland Misjonskirke
 
 
Bønn- og Lovprisningsuke 2-6 januar 2013
 
Både DOVE-kurset og Nasireertreningen har bevisstgjort menigheter og kristne på viktigheten av å bringe generasjonene sammen. I starten på dette året ble det arrangert bønn- og lovprisningsuke i Arendal med en helt ny og annerledes form enn tidligere. Flere har kommentert at man knapt har hørt om noe liknende noe sted. Helt konkret og aktivt ble barn og unge invitert, både til å komme og til å delta i møtene. Samlingene foregikk på tidlig kveld, fra kl. 18 til 20, for å tilrettelegge slik at også barn kunne delta. Under evalueringen var det bred enighet blant menighetslederne om at vi fikk nettopp den festuken for alle generasjoner som vi hadde bedt om og jobbet for. 

Ngoc (28) og ektemannen Truc (også 28) er begge tilknyttet CGC (Children for the Great Commission) i Phnom Penh, som AsiaLink støtter. Hun er leder på Grace Restaurant i sentrum av byen; han underviser i vietnamesisk på den nye skolen som startet i august i år. Det vietnamesiske paret har imidlertid en historie – med hverandre og med Gud – som er ganske spesiell. «Herrens veier er uransakelige» heter det. I sannhet er det tilfelle i forhold til hvordan de to møtte Jesus.

Ngoc – kona – vokste opp i en buddhistisk sammenheng. Faren var riktignok katolikk, men Ngoc bodde mesteparten av barndommen hos besteforeldrene sine, som var buddhister. Hun forteller at mor hennes var en veldig sint kvinne, så de to hadde aldri noe nært forhold. I stedet ble morens søster et forbilde for Ngoc; hun var snill og lett å være i nærheten av.

Da Ngoc var blitt atten, ble hun kjent med – og forelsket i – Truc. Han var en festløve som elsket å gå på bar, drikke og bruke penger. Faren hans var velstående, så Truc hadde mulighet til det. Om Nguc ikke akkurat likte livsstilen hans, var hun veldig glad i ham. Så de holdt sammen frem igjennom. Fire år senere kom far hennes på besøk til Ho Chi Minh City. Både han og kona hadde da tatt imot Jesus i Kambodsja. I typisk asiatisk foreldrestil fortalte faren henne at hun måtte begynne å gå i kirka. Ngoc var imidlertid ikke det minste interessert i det, og bare overhørte farens ord. Når foreldrene hennes prøvde å fortelle om Jesus, skjønte hun lite av det og brydde seg ikke. Faren oppfordret henne til å flytte til Kambodsja, men det ville hun ikke. Ikke før i 2008, da hun fikk vite at far hennes plutselig hadde dødd. Over en lengre periode vekslet hun mellom å bo hos moren i Phnom Penh og å dra til Ho Chi Minh City for å treffe Truc. Men til slutt ble hun så lei av kjærestens rotete livsstil at hun sendte en tekstmelding om at hun aldri mer ville komme tilbake til Vietnam. 

Da Truc fikk denne meldingen, dro han umiddelbart til Kambodsja for å finne henne, og for å spørre mor hennes om han kunne få gifte seg med datteren. Svaret var kort og klart: «Da må du først bli kjent med Jesus!» Truc aksepterte dette, og hans kommende svigermor delte evangeliet med ham. Hun engasjerte ham også til å hjelpe til i den lokale menigheten, blant annet med å kjøre ut evangeliseringsbøker til landsbyer der menigheten hadde utadrettede aksjoner. Truc forteller at drivkraften til å jobbe for menigheten, var at han absolutt ville gifte seg med Ngoc. Men en dag fikk den livsglade Truc erfare den levende Jesus på en måte som gjorde at livet hans fullstendig skiftet retning. Han var på vei til en landsby med masse traktater og bøker, og det begynte å regne. Alle som har vært på disse kanter av kloden, vet at her regner det ofte ikke med måte når det først begynner. Truc tenkte på at regnet ville ødelegge alt han hadde med seg, så han hørte han seg selv si: «Hvis du er sann Gud, som jeg har lest i boken, så vis det ved å stanse regnet». På et øyeblikk så Truc regnbuen, og plutselig stanset bare regnet opp, enda himmelen var kolmørk overalt . Dette overbeviste Truc, og nå ble han en ivrig etterfølger av Jesus.

Nå var svigermors betingelser oppfylt, og dermed ble det bryllup! Men den nybakte kona fikk seg en overraskelse. Hver eneste kveld ville Truc be til Gud, og hun måtte bare finne seg i det. Fordi hun var så lei av alle disse bønnene hans, begynte hun å lese i Bibelen for å få sove – mens han ba. Han spurte henne mange ganger om hun ville be med ham, men det var hun ikke interessert i. Bibelen derimot, hadde hun sans for. Den fungerte utmerket – som sovemedisin.
Truc fortsatte å dyrke livet med Jesus. Han fulgte en enkel oppskrift: Først å prise Jesus for hans kjærlighet, deretter be om tilgivelse for synd, og så legge andre ting frem i bønn. Omsider ga Ngoc litt etter og sa seg villig til å prøve å be; mest fordi hun følte det som en plikt å elske og ære mannen sin. Det gikk slik til at Truc skrev ned på papirlapper noen enkle bønner hun kunne si frem. Smått om senn vokste troen frem i henne, og under et besøk på en konferanse i Indonesia våren 2012 fikk Ngoc et markert gjennombrudd. Som hun sier: «Litt etter litt, som dråper i et beger, har troen vokst frem hos meg.» Hun forteller at hun kan se store forandringer både i mannens liv, og i sitt eget. Han pleide å være en skikkelig rebell før han kom til Kambodsja, så da hun så hvordan han la vekk alle de dårlige vanene sine, skjønte hun at det på en eller annen måte måtte ha noe med Jesus å gjøre.

Både Ngoc og Truc tar nå bibelskole via internett, fordi de ønsker å lære mer om Jesus. Begge er fulltids medarbeidere i CGC. Truc sier at hans visjon er å fullføre oppdraget Gud har gitt ham: Å forkynne evangeliet for alle folkeslag. «Jeg ønsker at jeg med frimodighet skal kunne dele evangeliet med både små og store.» Ngoc ønsker å se at barna i restauranten skal bli selvstendige både åndelig og menneskelig, og at foreldre og familier vil bli forvandlet gjennom barna. Hun vil være et forbilde for dem så de kan dra tilbake til landsbyene sine og være lys der.