Ankits dramatiske reise

Av Erik Jensen - Fokus på India

Jeg er født og oppvokst i en hindufamilie ved foten av Himalaya. Jeg er fra Rajput stammen, som er en av de mest unådde folkegruppene i India. Min familie var svært ortodokse hinduer. Vi begynte dagen med å sitere mantraer og tilbe gudene. Alle familiene i mitt område er kontrollert av et demonisk vesen på den måten at demonene manifesterer seg gjennom en person i familien. Den personen er et medium som demonen taler gjennom og ber om at offer skal bringes. Offeret kan være ei geit eller en kylling, og min mor var den personen i min familie som demonen brukte.

I hele oppveksten så jeg hvordan min mor ble plaget av denne demonen, selv om vi ble fortalt at det var en gud. På den ene siden var jeg stolt over at gud talte gjennom min mor, men samtidig var det en del av meg som hadde stor medfølelse med henne. Hun hadde ofte mareritt om nettene, ofte hørte jeg henne gråte for seg selv på rommet og hun var alltid syk. Jeg kan nesten ikke huske én dag da min mor var OK. Egentlig er min mor en myk og innadvendt person, men når denne demonen kom, ble hun sint og voldelig. Noen vil omtale dette som mental ustabilitet, men jeg har sett hvordan disse demonene avslører sannheter og hemmeligheter som ingen visste om. Folk kom og dyrket min mor av frykt for at hun skulle avsløre hva som hadde skjedd på soverommet.

Min far jobbet for myndighetene og var alltid utplassert et eller annet sted. Han var bare innom noen ganger i uka for å se hvordan det gikk med oss. Min søster og jeg vokste derfor opp på Maggi-nudler, altså enkel mat vi kunne lage selv. Fra min tidlige barndom hadde jeg en dyp hunger etter å lære gud å kjenne. Jeg vet ikke hvordan den var der. Da jeg var seks år, kom en prest for å salve oss. Jeg spurte ham om det gikk an å kjenne gud, så da lærte han meg yoga og meditasjoner. Det hjalp ikke. Jeg søkte mange ulike guruer for visdom. Så ble jeg med i en sekt hvor man skulle bruke mantraet ofte, flere tusen ganger. Jeg var oppe fra klokka fire om morgenen for å begynne dagen slik og var svært dedikert.
 
Da jeg hadde lagt meg en kveld fikk jeg en åndelig opplevelse med en gang jeg sovnet. Det banket på døren – egentlig banket ingen på – men jeg hørte det som om det banket, så jeg åpnet døren. Der sto det et kvinnelignende vesen. Øynene var sorte hull og jeg kjente et dypt hat, et hat så massivt at man kunne ta på det. Jeg forsøkte å lukke døren, men hun kjempet imot så jeg ikke maktet det. Etter denne opplevelsen begynte jeg å få anfall som kunne vare i flere timer. Da jeg fikk disse anfallene, kunne jeg gripe et belte eller en kniv å bare begynne å løpe etter folk. Selv husker jeg ikke noe av det, men på skolen ble de bekymret. De ringte foreldrene mine og sa at sønnen deres var blitt gal, så han måtte behandles før han dreper seg selv eller noen andre. Mine foreldre hentet meg hjem, og jeg måtte avslutte studiene mine. De tok meg til sykehus for sjekk og undersøkte alt mulig uten å få noen avklaring. Deretter ble jeg sendt til en kjent psykiater, og han spurte meg hva som skjedde. Jeg forklarte at anfallene kom stadig hyppigere, og jeg fikk en overbevisning om at jeg snart skulle dø. Sinnet mitt ble fylt av tanken på at jeg aldri hadde fått gjort noe for foreldrene mine, og nå var jeg døende. Hos psykiateren fikk jeg elektrosjokkbehandling flere ganger. Jeg vurderte selvmord hele tiden, men ble holdt under oppsyn. Psykiaterens diagnose var etter hvert at jeg hadde funnet på alt dette selv for å slippe skole. Faren min ble så rasende at det kan ikke beskrives. 

​En dag kom en venn og besøkte meg. Han fortalte at Jesus hadde forvandlet livet hans fullstendig. Jeg hånte ham: «Hvor mye penger har du fått for å skifte religion?» Han svarte at de hadde mer enn nok penger og trengte ikke den slags, men at Jesus virkelig hadde forvandlet livet hans. Det vekket plutselig min barndoms lengsel etter Gud, så jeg spurte ham om han kunne introdusere meg til sine venner. Jeg hadde forventet å møte noen «prestetype» folk, men i stedet kom det en tidligere narkoman i jeans og t-skjorte. «Dette er enkelt», sa han. «Alt du trenger er synd, forløsning og korset». Deretter spurte han meg: «Trenger du forandring i livet ditt?» Jeg var helt desperat etter forandring. Så sier denne fyren: «Be denne bønnen etter meg». Jeg hadde ingen forståelse av hva som var i ferd med å skje, ingen overbevisning om synd eller noe, jeg bare gjentok bønnen etter ham og så dro jeg hjem. Den kvelden fikk jeg en voldsom opplevelse. Straks jeg la hodet på puten min, gikk ånden min ut av kroppen. Jeg så min mor og denne demonen. Min mor skalv ved siden av den, men da den så meg, slapp den taket og fôr ut av huset. Så hørte jeg en tydelig stemme si: «Min sønn, forstår du hvorfor du opplever dette? Jeg bor nå i deg, du trenger ikke frykte demoner mer». Det var ingen der som ba, verken for min mor eller meg – bare denne opplevelsen skapte hele forandringen. Jeg sto opp av sengen og gikk til min mor og fortalte hva som hadde skjedd.
 
Etter denne opplevelsen, ventet jeg på at min venn skulle komme og besøke meg. Men han kom ikke, så jeg gikk til kirken uten egentlig å være klar over hvor jeg gikk. Under lovsangen der begynte jeg å gråte. Jeg visste at nå hadde min søken etter Gud funnet sitt mål. En kvinne delte om Guds kjærlighet, noe som var helt fremmed for min religion. Det jeg visste om, var at guden i min religion ville kreve et offer innen tre dager hver gang demonen tok fatt i min mor. Min far var desperat etter å fullføre offeret før tidsfristen, siden min mor pleide å bli holdt i kvelertak av ånden inntil offeret var gitt. Denne demonen truet oss alle på livet om vi ikke ofret det den krevde – så dette var det bildet jeg hadde av gud. Når denne kvinnen snakket om Gud som kjærlig og nådig var det en revolusjon inni meg. Jeg løp hjem, kastet meg på sengen og ropte: «Gud, elsker du meg må du si det, jeg har aldri hørt om dette, du må si det!»
 
Jeg hadde to spørsmål: «Elsker du meg?» og «Hvis du elsker meg, fortell meg hvordan?». Plutselig ble atmosfæren i rommet endret, det kjentes som duft av honning og en stemme sa: «Les Jeremia 31:3». Jeg visste ikke hvem Jeremia var og hadde heller ingen Bibel, så jeg løp til min venn for å spørre om dette. Han åpnet Bibelen og leste: «Ja, med evig kjærlighet har Jeg elsket deg. Derfor har jeg latt Min miskunnhet mot deg vare». I det øyeblikket visste jeg at dette er Guds ord. Fra den dagen kom en dyp glede inn i mitt liv. Jeg visste at Gud hører mine bønner. Det overnaturlige Guds ord bare åpnet seg for meg.
 
Da jeg kom hjem, ble min far sint på meg. Så fort jeg nevnte navnet Jesus, slo de meg og ble helt fra seg. En meget vanskelig tid begynte i vårt hjem. De rev i stykker bibler jeg tok med hjem og det var svært krevende. De sa at nå hadde de mistet sin sønn; jeg var blitt hjernevasket slik som terrorgrupper gjør med folk. Men jeg var full av Jesus og snakket om ham til alle. Før jeg var ferdig med Matteus-evangeliet, ble jeg overbevist om at jeg måtte vinne min søster for Jesus. Jeg sa til henne at Jesus er så fredfull, og hun kvitterte med at «siden du tok imot Jesus har det ikke vært fred i dette huset». Hun sa at «når det er så mange guder, hvorfor må du absolutt ha med Jesus å gjøre?» Jeg svarte: «Lillesøster, jeg vet at Han har skapt meg, jeg er Hans og Han er min». Responsen hennes var å påpeke at det jeg stod for hadde forårsaket mye smerte for foreldrene våre.
 
Neste morgen, da jeg sto opp, kom min søster løpende mot meg, kastet seg om halsen min og gråt i det hun sa «Han er så skjønn, så vakker». «Hvem snakker du om?» spurte jeg, og hun svarte: «Jesus. Han kom til rommet mitt i natt og tok meg til himmelen. Han brakte meg til et rom med små babyer og jeg visste at dette var barn som var blitt abortert. De var der i tilbedelse til Herren».
 
Foreldrene våre ble enda mer opprørte etter dette. Men så fikk min mors søster en diagnose – kronisk tuberkulose i siste stadium. En dag kom hun og spurte om jeg kunne be for søsteren hennes. Jeg svarte: «Mor, du har jo så mange guder, hvorfor skal jeg be»? Hun svarte bare at «jeg føler at hvis du ber til Jesus vil han svare». Så ba jeg så inderlig jeg bare kunne. De tok min tante til legen, som konstaterte at her var det ingen spor av tuberkulose. På det tidspunktet ble Jesus en av alle gudene i huset vårt.
 
Etter en tid hørte jeg at en person sa noe om Den Hellig Ånd. Dette var igjen nytt for meg og jeg startet å be sammen med noen venner. Vi bad og bad, men ingenting skjedde på lenge. Plutselig, en dag, kom et stort lys frem foran meg og fylte meg med kraft. Da jeg gikk bortover veien sammen med en venn, kom en kvinne bort og spurte hvor den tredje personen var blitt av. Hun hadde kommet imot oss og sett at vi var tre, men nå var vi bare to. Det var nesten som Emmausvandrerne. Etter dette begynte en sterk sjelevinnerperiode der jeg fikk lede mange på kontoret mitt til tro på Jesus. Fra dette startet vi menigheten vår – Family of Lord Jesus Church – som møtes i Faith Arena.​ Jeg er født og oppvokst i en hindufamilie ved foten av Himalaya. Jeg er fra Rajput stammen, som er en av de mest unådde folkegruppene i India. Min familie var svært ortodokse hinduer. Vi begynte dagen med å sitere mantraer og tilbe gudene. Alle familiene i mitt område er kontrollert av et demonisk vesen på den måten at demonene manifesterer seg gjennom en person i familien. Den personen er et medium som demonen taler gjennom og ber om at offer skal bringes. Offeret kan være ei geit eller en kylling, og min mor var den personen i min familie som demonen brukte.
 
I hele oppveksten så jeg hvordan min mor ble plaget av denne demonen, selv om vi ble fortalt at det var en gud. På den ene siden var jeg stolt over at gud talte gjennom min mor, men samtidig var det en del av meg som hadde stor medfølelse med henne. Hun hadde ofte mareritt om nettene, ofte hørte jeg henne gråte for seg selv på rommet og hun var alltid syk. Jeg kan nesten ikke huske én dag da min mor var OK. Egentlig er min mor en myk og innadvendt person, men når denne demonen kom, ble hun sint og voldelig. Noen vil omtale dette som mental ustabilitet, men jeg har sett hvordan disse demonene avslører sannheter og hemmeligheter som ingen visste om. Folk kom og dyrket min mor av frykt for at hun skulle avsløre hva som hadde skjedd på soverommet.

Min far jobbet for myndighetene og var alltid utplassert et eller annet sted. Han var bare innom noen ganger i uka for å se hvordan det gikk med oss. Min søster og jeg vokste derfor opp på Maggi-nudler, altså enkel mat vi kunne lage selv. Fra min tidlige barndom hadde jeg en dyp hunger etter å lære gud å kjenne. Jeg vet ikke hvordan den var der. Da jeg var seks år, kom en prest for å salve oss. Jeg spurte ham om det gikk an å kjenne gud, så da lærte han meg yoga og meditasjoner. Det hjalp ikke. Jeg søkte mange ulike guruer for visdom. Så ble jeg med i en sekt hvor man skulle bruke mantraet ofte, flere tusen ganger. Jeg var oppe fra klokka fire om morgenen for å begynne dagen slik og var svært dedikert.
 
Da jeg hadde lagt meg en kveld fikk jeg en åndelig opplevelse med en gang jeg sovnet. Det banket på døren – egentlig banket ingen på – men jeg hørte det som om det banket, så jeg åpnet døren. Der sto det et kvinnelignende vesen. Øynene var sorte hull og jeg kjente et dypt hat, et hat så massivt at man kunne ta på det. Jeg forsøkte å lukke døren, men hun kjempet imot så jeg ikke maktet det. Etter denne opplevelsen begynte jeg å få anfall som kunne vare i flere timer. Da jeg fikk disse anfallene, kunne jeg gripe et belte eller en kniv å bare begynne å løpe etter folk. Selv husker jeg ikke noe av det, men på skolen ble de bekymret. De ringte foreldrene mine og sa at sønnen deres var blitt gal, så han måtte behandles før han dreper seg selv eller noen andre. Mine foreldre hentet meg hjem, og jeg måtte avslutte studiene mine. De tok meg til sykehus for sjekk og undersøkte alt mulig uten å få noen avklaring. Deretter ble jeg sendt til en kjent psykiater, og han spurte meg hva som skjedde. Jeg forklarte at anfallene kom stadig hyppigere, og jeg fikk en overbevisning om at jeg snart skulle dø. Sinnet mitt ble fylt av tanken på at jeg aldri hadde fått gjort noe for foreldrene mine, og nå var jeg døende. Hos psykiateren fikk jeg elektrosjokkbehandling flere ganger. Jeg vurderte selvmord hele tiden, men ble holdt under oppsyn. Psykiaterens diagnose var etter hvert at jeg hadde funnet på alt dette selv for å slippe skole. Faren min ble så rasende at det kan ikke beskrives. 

​En dag kom en venn og besøkte meg. Han fortalte at Jesus hadde forvandlet livet hans fullstendig. Jeg hånte ham: «Hvor mye penger har du fått for å skifte religion?» Han svarte at de hadde mer enn nok penger og trengte ikke den slags, men at Jesus virkelig hadde forvandlet livet hans. Det vekket plutselig min barndoms lengsel etter Gud, så jeg spurte ham om han kunne introdusere meg til sine venner. Jeg hadde forventet å møte noen «prestetype» folk, men i stedet kom det en tidligere narkoman i jeans og t-skjorte. «Dette er enkelt», sa han. «Alt du trenger er synd, forløsning og korset». Deretter spurte han meg: «Trenger du forandring i livet ditt?» Jeg var helt desperat etter forandring. Så sier denne fyren: «Be denne bønnen etter meg». Jeg hadde ingen forståelse av hva som var i ferd med å skje, ingen overbevisning om synd eller noe, jeg bare gjentok bønnen etter ham og så dro jeg hjem. Den kvelden fikk jeg en voldsom opplevelse. Straks jeg la hodet på puten min, gikk ånden min ut av kroppen. Jeg så min mor og denne demonen. Min mor skalv ved siden av den, men da den så meg, slapp den taket og fôr ut av huset. Så hørte jeg en tydelig stemme si: «Min sønn, forstår du hvorfor du opplever dette? Jeg bor nå i deg, du trenger ikke frykte demoner mer». Det var ingen der som ba, verken for min mor eller meg – bare denne opplevelsen skapte hele forandringen. Jeg sto opp av sengen og gikk til min mor og fortalte hva som hadde skjedd.
 
Etter denne opplevelsen, ventet jeg på at min venn skulle komme og besøke meg. Men han kom ikke, så jeg gikk til kirken uten egentlig å være klar over hvor jeg gikk. Under lovsangen der begynte jeg å gråte. Jeg visste at nå hadde min søken etter Gud funnet sitt mål. En kvinne delte om Guds kjærlighet, noe som var helt fremmed for min religion. Det jeg visste om, var at guden i min religion ville kreve et offer innen tre dager hver gang demonen tok fatt i min mor. Min far var desperat etter å fullføre offeret før tidsfristen, siden min mor pleide å bli holdt i kvelertak av ånden inntil offeret var gitt. Denne demonen truet oss alle på livet om vi ikke ofret det den krevde – så dette var det bildet jeg hadde av gud. Når denne kvinnen snakket om Gud som kjærlig og nådig var det en revolusjon inni meg. Jeg løp hjem, kastet meg på sengen og ropte: «Gud, elsker du meg må du si det, jeg har aldri hørt om dette, du må si det!»
 
Jeg hadde to spørsmål: «Elsker du meg?» og «Hvis du elsker meg, fortell meg hvordan?». Plutselig ble atmosfæren i rommet endret, det kjentes som duft av honning og en stemme sa: «Les Jeremia 31:3». Jeg visste ikke hvem Jeremia var og hadde heller ingen Bibel, så jeg løp til min venn for å spørre om dette. Han åpnet Bibelen og leste: «Ja, med evig kjærlighet har Jeg elsket deg. Derfor har jeg latt Min miskunnhet mot deg vare». I det øyeblikket visste jeg at dette er Guds ord. Fra den dagen kom en dyp glede inn i mitt liv. Jeg visste at Gud hører mine bønner. Det overnaturlige Guds ord bare åpnet seg for meg.
 
Da jeg kom hjem, ble min far sint på meg. Så fort jeg nevnte navnet Jesus, slo de meg og ble helt fra seg. En meget vanskelig tid begynte i vårt hjem. De rev i stykker bibler jeg tok med hjem og det var svært krevende. De sa at nå hadde de mistet sin sønn; jeg var blitt hjernevasket slik som terrorgrupper gjør med folk. Men jeg var full av Jesus og snakket om ham til alle. Før jeg var ferdig med Matteus-evangeliet, ble jeg overbevist om at jeg måtte vinne min søster for Jesus. Jeg sa til henne at Jesus er så fredfull, og hun kvitterte med at «siden du tok imot Jesus har det ikke vært fred i dette huset». Hun sa at «når det er så mange guder, hvorfor må du absolutt ha med Jesus å gjøre?» Jeg svarte: «Lillesøster, jeg vet at Han har skapt meg, jeg er Hans og Han er min». Responsen hennes var å påpeke at det jeg stod for hadde forårsaket mye smerte for foreldrene våre.
 
Neste morgen, da jeg sto opp, kom min søster løpende mot meg, kastet seg om halsen min og gråt i det hun sa «Han er så skjønn, så vakker». «Hvem snakker du om?» spurte jeg, og hun svarte: «Jesus. Han kom til rommet mitt i natt og tok meg til himmelen. Han brakte meg til et rom med små babyer og jeg visste at dette var barn som var blitt abortert. De var der i tilbedelse til Herren».
 
Foreldrene våre ble enda mer opprørte etter dette. Men så fikk min mors søster en diagnose – kronisk tuberkulose i siste stadium. En dag kom hun og spurte om jeg kunne be for søsteren hennes. Jeg svarte: «Mor, du har jo så mange guder, hvorfor skal jeg be»? Hun svarte bare at «jeg føler at hvis du ber til Jesus vil han svare». Så ba jeg så inderlig jeg bare kunne. De tok min tante til legen, som konstaterte at her var det ingen spor av tuberkulose. På det tidspunktet ble Jesus en av alle gudene i huset vårt.
 
Etter en tid hørte jeg at en person sa noe om Den Hellig Ånd. Dette var igjen nytt for meg og jeg startet å be sammen med noen venner. Vi bad og bad, men ingenting skjedde på lenge. Plutselig, en dag, kom et stort lys frem foran meg og fylte meg med kraft. Da jeg gikk bortover veien sammen med en venn, kom en kvinne bort og spurte hvor den tredje personen var blitt av. Hun hadde kommet imot oss og sett at vi var tre, men nå var vi bare to. Det var nesten som Emmausvandrerne. Etter dette begynte en sterk sjelevinnerperiode der jeg fikk lede mange på kontoret mitt til tro på Jesus. Fra dette startet vi menigheten vår – Family of Lord Jesus Church – som møtes i Faith Arena.
 Jeg er født og oppvokst i en hindufamilie ved foten av Himalaya. Jeg er fra Rajput stammen, som er en av de mest unådde folkegruppene i India. Min familie var svært ortodokse hinduer. Vi begynte dagen med å sitere mantraer og tilbe gudene. Alle familiene i mitt område er kontrollert av et demonisk vesen på den måten at demonene manifesterer seg gjennom en person i familien. Den personen er et medium som demonen taler gjennom og ber om at offer skal bringes. Offeret kan være ei geit eller en kylling, og min mor var den personen i min familie som demonen brukte.
 
I hele oppveksten så jeg hvordan min mor ble plaget av denne demonen, selv om vi ble fortalt at det var en gud. På den ene siden var jeg stolt over at gud talte gjennom min mor, men samtidig var det en del av meg som hadde stor medfølelse med henne. Hun hadde ofte mareritt om nettene, ofte hørte jeg henne gråte for seg selv på rommet og hun var alltid syk. Jeg kan nesten ikke huske én dag da min mor var OK. Egentlig er min mor en myk og innadvendt person, men når denne demonen kom, ble hun sint og voldelig. Noen vil omtale dette som mental ustabilitet, men jeg har sett hvordan disse demonene avslører sannheter og hemmeligheter som ingen visste om. Folk kom og dyrket min mor av frykt for at hun skulle avsløre hva som hadde skjedd på soverommet.

Min far jobbet for myndighetene og var alltid utplassert et eller annet sted. Han var bare innom noen ganger i uka for å se hvordan det gikk med oss. Min søster og jeg vokste derfor opp på Maggi-nudler, altså enkel mat vi kunne lage selv. Fra min tidlige barndom hadde jeg en dyp hunger etter å lære gud å kjenne. Jeg vet ikke hvordan den var der. Da jeg var seks år, kom en prest for å salve oss. Jeg spurte ham om det gikk an å kjenne gud, så da lærte han meg yoga og meditasjoner. Det hjalp ikke. Jeg søkte mange ulike guruer for visdom. Så ble jeg med i en sekt hvor man skulle bruke mantraet ofte, flere tusen ganger. Jeg var oppe fra klokka fire om morgenen for å begynne dagen slik og var svært dedikert.
 
Da jeg hadde lagt meg en kveld fikk jeg en åndelig opplevelse med en gang jeg sovnet. Det banket på døren – egentlig banket ingen på – men jeg hørte det som om det banket, så jeg åpnet døren. Der sto det et kvinnelignende vesen. Øynene var sorte hull og jeg kjente et dypt hat, et hat så massivt at man kunne ta på det. Jeg forsøkte å lukke døren, men hun kjempet imot så jeg ikke maktet det. Etter denne opplevelsen begynte jeg å få anfall som kunne vare i flere timer. Da jeg fikk disse anfallene, kunne jeg gripe et belte eller en kniv å bare begynne å løpe etter folk. Selv husker jeg ikke noe av det, men på skolen ble de bekymret. De ringte foreldrene mine og sa at sønnen deres var blitt gal, så han måtte behandles før han dreper seg selv eller noen andre. Mine foreldre hentet meg hjem, og jeg måtte avslutte studiene mine. De tok meg til sykehus for sjekk og undersøkte alt mulig uten å få noen avklaring. Deretter ble jeg sendt til en kjent psykiater, og han spurte meg hva som skjedde. Jeg forklarte at anfallene kom stadig hyppigere, og jeg fikk en overbevisning om at jeg snart skulle dø. Sinnet mitt ble fylt av tanken på at jeg aldri hadde fått gjort noe for foreldrene mine, og nå var jeg døende. Hos psykiateren fikk jeg elektrosjokkbehandling flere ganger. Jeg vurderte selvmord hele tiden, men ble holdt under oppsyn. Psykiaterens diagnose var etter hvert at jeg hadde funnet på alt dette selv for å slippe skole. Faren min ble så rasende at det kan ikke beskrives. 

​En dag kom en venn og besøkte meg. Han fortalte at Jesus hadde forvandlet livet hans fullstendig. Jeg hånte ham: «Hvor mye penger har du fått for å skifte religion?» Han svarte at de hadde mer enn nok penger og trengte ikke den slags, men at Jesus virkelig hadde forvandlet livet hans. Det vekket plutselig min barndoms lengsel etter Gud, så jeg spurte ham om han kunne introdusere meg til sine venner. Jeg hadde forventet å møte noen «prestetype» folk, men i stedet kom det en tidligere narkoman i jeans og t-skjorte. «Dette er enkelt», sa han. «Alt du trenger er synd, forløsning og korset». Deretter spurte han meg: «Trenger du forandring i livet ditt?» Jeg var helt desperat etter forandring. Så sier denne fyren: «Be denne bønnen etter meg». Jeg hadde ingen forståelse av hva som var i ferd med å skje, ingen overbevisning om synd eller noe, jeg bare gjentok bønnen etter ham og så dro jeg hjem. Den kvelden fikk jeg en voldsom opplevelse. Straks jeg la hodet på puten min, gikk ånden min ut av kroppen. Jeg så min mor og denne demonen. Min mor skalv ved siden av den, men da den så meg, slapp den taket og fôr ut av huset. Så hørte jeg en tydelig stemme si: «Min sønn, forstår du hvorfor du opplever dette? Jeg bor nå i deg, du trenger ikke frykte demoner mer». Det var ingen der som ba, verken for min mor eller meg – bare denne opplevelsen skapte hele forandringen. Jeg sto opp av sengen og gikk til min mor og fortalte hva som hadde skjedd.
 
Etter denne opplevelsen, ventet jeg på at min venn skulle komme og besøke meg. Men han kom ikke, så jeg gikk til kirken uten egentlig å være klar over hvor jeg gikk. Under lovsangen der begynte jeg å gråte. Jeg visste at nå hadde min søken etter Gud funnet sitt mål. En kvinne delte om Guds kjærlighet, noe som var helt fremmed for min religion. Det jeg visste om, var at guden i min religion ville kreve et offer innen tre dager hver gang demonen tok fatt i min mor. Min far var desperat etter å fullføre offeret før tidsfristen, siden min mor pleide å bli holdt i kvelertak av ånden inntil offeret var gitt. Denne demonen truet oss alle på livet om vi ikke ofret det den krevde – så dette var det bildet jeg hadde av gud. Når denne kvinnen snakket om Gud som kjærlig og nådig var det en revolusjon inni meg. Jeg løp hjem, kastet meg på sengen og ropte: «Gud, elsker du meg må du si det, jeg har aldri hørt om dette, du må si det!»
 
Jeg hadde to spørsmål: «Elsker du meg?» og «Hvis du elsker meg, fortell meg hvordan?». Plutselig ble atmosfæren i rommet endret, det kjentes som duft av honning og en stemme sa: «Les Jeremia 31:3». Jeg visste ikke hvem Jeremia var og hadde heller ingen Bibel, så jeg løp til min venn for å spørre om dette. Han åpnet Bibelen og leste: «Ja, med evig kjærlighet har Jeg elsket deg. Derfor har jeg latt Min miskunnhet mot deg vare». I det øyeblikket visste jeg at dette er Guds ord. Fra den dagen kom en dyp glede inn i mitt liv. Jeg visste at Gud hører mine bønner. Det overnaturlige Guds ord bare åpnet seg for meg.
 
Da jeg kom hjem, ble min far sint på meg. Så fort jeg nevnte navnet Jesus, slo de meg og ble helt fra seg. En meget vanskelig tid begynte i vårt hjem. De rev i stykker bibler jeg tok med hjem og det var svært krevende. De sa at nå hadde de mistet sin sønn; jeg var blitt hjernevasket slik som terrorgrupper gjør med folk. Men jeg var full av Jesus og snakket om ham til alle. Før jeg var ferdig med Matteus-evangeliet, ble jeg overbevist om at jeg måtte vinne min søster for Jesus. Jeg sa til henne at Jesus er så fredfull, og hun kvitterte med at «siden du tok imot Jesus har det ikke vært fred i dette huset». Hun sa at «når det er så mange guder, hvorfor må du absolutt ha med Jesus å gjøre?» Jeg svarte: «Lillesøster, jeg vet at Han har skapt meg, jeg er Hans og Han er min». Responsen hennes var å påpeke at det jeg stod for hadde forårsaket mye smerte for foreldrene våre.
 
Neste morgen, da jeg sto opp, kom min søster løpende mot meg, kastet seg om halsen min og gråt i det hun sa «Han er så skjønn, så vakker». «Hvem snakker du om?» spurte jeg, og hun svarte: «Jesus. Han kom til rommet mitt i natt og tok meg til himmelen. Han brakte meg til et rom med små babyer og jeg visste at dette var barn som var blitt abortert. De var der i tilbedelse til Herren».
 
Foreldrene våre ble enda mer opprørte etter dette. Men så fikk min mors søster en diagnose – kronisk tuberkulose i siste stadium. En dag kom hun og spurte om jeg kunne be for søsteren hennes. Jeg svarte: «Mor, du har jo så mange guder, hvorfor skal jeg be»? Hun svarte bare at «jeg føler at hvis du ber til Jesus vil han svare». Så ba jeg så inderlig jeg bare kunne. De tok min tante til legen, som konstaterte at her var det ingen spor av tuberkulose. På det tidspunktet ble Jesus en av alle gudene i huset vårt.
 
Etter en tid hørte jeg at en person sa noe om Den Hellig Ånd. Dette var igjen nytt for meg og jeg startet å be sammen med noen venner. Vi bad og bad, men ingenting skjedde på lenge. Plutselig, en dag, kom et stort lys frem foran meg og fylte meg med kraft. Da jeg gikk bortover veien sammen med en venn, kom en kvinne bort og spurte hvor den tredje personen var blitt av. Hun hadde kommet imot oss og sett at vi var tre, men nå var vi bare to. Det var nesten som Emmausvandrerne. Etter dette begynte en sterk sjelevinnerperiode der jeg fikk lede mange på kontoret mitt til tro på Jesus. Fra dette startet vi menigheten vår – Family of Lord Jesus Church – som møtes i Faith Arena.