Alt er blitt nytt!

Av Erik Jensen

Vi er i det sentrale Kina og underviser på en leder- og medarbeidersamling. Nesten 60 mennesker er stuet sammen på et lite konferanserom i et større bygningskompleks. Folk har ankommet i små grupper den siste timen for ikke å vekke oppmerksomhet. Når lovsangen stiger, lurer min kollega og jeg på hvor forsiktigheten ble av – for her synges det av full hals. Dette har jeg vært med på før også, og jeg bare nyter opplevelsen av den friske lovsangen. Finjusterte gitarer og fyndige akkorder er det smått med, og vi gjenkjenner heller ikke de vante tonene fra våre moderne lovsangsleverandører i vest. Jeg elsker lovsangen hjemme i menigheten, og likevel er det noe helt spesielt her når alle, uansett alder, sangstemme eller tonedøvhet, bare synger av hjertets lyst. Dét er Kina. Det er utrolig fengende.  Vi har noe å lære.
 
Når undervisningen er ferdig, setter vi oss ned med en av lederne i nettverket. Han er rundt førti og smiler fra øre til øre mens han deler sitt vitnesbyrd med oss. Som fjortenåring fikk han en kronisk rygg- og nakkelidelse. Ifølge legen ville han være lam innen ti til femten år. Familien hans var svært religiøse og oppsøkte alle mulige «medium» som tilbød hjelp. De dro naturligvis også til alle tilgjengelige sykehus for å finne en kur. Til slutt var pengene brukt opp, mens sykdommen bare hadde forverret seg. Han hadde stadig stivere rygg og nakke, i tillegg til vondt i ulike ledd. Livet besto det meste av tiden av grusomme smerter, noe som førte til pillemisbruk og alkohol.
 
I 1995 var det noen som forkynte om Jesus for hans mor. Hun tok imot Jesus, men vår smilende venn hadde den gang ingen interesse av slikt nonsens. Moren gikk da i gang med en bønnekamp – takk Gud for bedende mødre! Hun bad til Gud på sine knær i sju år, uten noen bedring i sikte. Situasjonen ble snarere verre. Mannen vi lytter til, forteller at han ble bitter og sint og slo inn på en småkriminell løpebane. Han hadde fått seg jobb i en bank, hvor han stadig var langfingret for å bøte på spillegjeld. Til slutt ble det oppdaget at han hadde tatt penger fra banken, og han fikk sparken. Livet fortsatte med fyll og festing – piker, vin og sang, som det heter. En dag traff han kjærligheten. Han trodde og håpet en kvinne ville være løsningen, men forholdet varte bare et par år. Han sier selv at han «ikke var til å være i hus med.» Sparket fra jobben, skilt fra kona og med stadig økende smerter. Legens prognose var i ferd med å gå i oppfyllelse – mørket senket seg.
 
Mot slutten av 2001 kom en kristen kvinne fra menigheten hans mor tilhørte, hjem til henne for å holde et møte der. Tilfeldigvis var vår venn hjemom akkurat da. Han ble tilbudt bønn for sykdommen og takket ja av høflighet – det kom slett ikke fra hjertet. Så gjorde Gud slik som han ofte gjør. Den syke kjente at noe skjedde med ham, og søsteren som ba for ham merket også at Ånden beveget seg. Hun ba vår venn si «halleluja!»  Han kom halvveis gjennom ordet; så var det som om noe tok kontroll over tunga hans. I ettertid vet han at han simpelthen begynte å tale i tunger. Det gikk ikke lenge før frelsesbønnen ble bedt, og helbredelsen begynte. «Ti dager senere var jeg frisk!» sier mannen med et stort smil. «Dette var en så sterk opplevelse. Jeg hadde ikke grått siden jeg var fjorten, den gang legen sa jeg ville være lam før jeg var tretti. Nå var jeg tjueåtte, helbredet og på vei til himmelen!» I løpet av de neste tre månedene ble bokstavelig talt alt forandret i livet hans. Siden 2003 har han vært en av lederne i menigheten. «Jeg er så takknemmelig til Jesus!» avslutter han og smiler enda en gang.

Slik foregår ofte undervisning av ledere i Kina. (Bildet er blurret for sikkerhetens skyld)