25 ÅR I TJENESTEN

Av Øystein Åsen

Greman Ujang er den av AsiaLinks nøkkelmedarbeidere som vi har hatt lengst tid sammen med. Han begynte å jobbe med Asian Outreach, organisasjonen som også var AsiaLinks forløper, allerede i 1988. Greman begynte å ta imot team fra ulike land og introdusrte dem til livet i jungelens langhus. I tillegg arrangerte de såkalte «GCI», forkortet for Great Commission Institute. Fra starten av var han alene som en pioner for dette arbeidet. Visjonen hans har hele tiden vært den samme: «Å nå, berøre og forvandle livet til Ibanfolket». Denne visjonen har drevet ham til i dag. Nøkkelen er «å se transformasjon av liv», som han sier. Ikke minst er det viktig i et land der den islamske agendaen er tydelig

Greman er selv ibaner, og har altså vokst opp i langhuset et sted i Borneos jungel. Han er pappa til fire voksne barn, to gutter og to jenter som kom riktig så tett. Yngstejenta Jemima fyller 18 år i disse dager, mens den eldste – Tabitha – er 22. Mellom dem er det to gutter; Jorim og Jonathan. Kona hans, Sheue Ling, er av kinesisk herkomst. Familien er bosatt i Øst-Malaysias hovedstad Kuching. Her er Greman også pastor i en lokal kirke som ble etablert under hans lederskap i år 2000. Greman har trent opp medarbeidere, som igjen har trent nye. I dag er det 16 familier som jobber fulltid under Gremans tilsyn. Som han sier med et smil: «Jeg er blitt bestefar allerede, og mine hovedmedarbeidere er blitt fedre»

Greman og Johnny, en av de sønnene han har fostret til en meget dyktig leder - her under en stor felleskristen samling i Kuching, april 2013.

Men Gremans visjon er større enn en lokal menighet. Den er større enn et kirkesamfunn. Større enn hans egen stamme. Når jeg sitter her på denne kafeen i Kuching og lytter på ham, skjønner jeg enda mer hvor spesiell denne mannen er. Greman er en ekte Gudsriketenker, og han beviser det. Hele tiden jobber han for enhet, på alle plan. I multikulturelle Malaysia er det rikelig med skillelinjer. Her er de etniske skillene; mange ulike stammer og språkgrupper. Her er kineserne, som er mange og innflytelsesrike, men som i stor grad lever i sin egen verden, også menighetsmessig. Her er malayene som ved lov er bundet til islam. Her er en flora av kirkesamfunn, fra katolikker til syvendedagsadventister.  Her, som alle steder, fins generasjonskløfter og skiller mellom folk fra jungelen og folk bosatt i byene. Greman forteller at han er nøye med å skille mellom rollen som pastor i en lokal baptistmenighet og hans rolle som nøkkelperson for å forene alle kirker og stammer.  Det som virkelig brenner i ham, er å bringe Guds Rike og enhet blant mennesker.

• Det har gått 25 år, Greman. Når du ser tilbake, hva ser du?

Jeg ser frukt av vårt arbeid. Samtidig ser jeg at ingenting av det vi har oppnådd, er vår egen fortjeneste. Vi kan virkelig ikke gjøre noe av oss selv. Når jeg ser hvilken innflytelse vi har fått, er det bare et mirakel. Vi har i 16 år lyktes å samle alle kirkesamfunn til årlige fellesmøter; anglikanere, katolikker, alle protestantiske kirker. I fjor samlet vi for første gang representanter fra alle stammefolkene for å markere enhet på kristen grunn – det er til sammen 27 stammer bare i Sarawak. I tillegg kom det folk fra Sabah og endatil fra Taiwan og Australia. Hovedmålet var å komme i et rett forhold til Gud. Vi hadde mye fokus på forsoning med hverandre, oppgjør for ting fra fortiden mellom oss som grupper. Vi undertegnet også en forpliktelse om sammen å være landets fedre og mødre, ta ansvar for våre barn og unge og gi stafettpinnen videre til dem. Vårt hjertes begjær er å se Guds Rike komme og hans vilje skje. Vi vil at Gud skal regjere blant oss.
I år blir det en ny slik storsamling i mai, hvor alle stammene samles to dager like før det avholdes valg på ny nasjonalforsamling i Malaysia. Vi vil søke Herren sammen for å se hvordan han vil lede oss, hva som er hans agenda for landet vårt. Dette året er også spesielt for oss, siden det er 50 år siden staten vår – Sarawak – gikk sammen med Malaya og Sabah for å forme den nye staten Malaysia. Vi vil hjelpe hverandre, som landets opprinnelige folk, å ta vår rettmessige plass og vårt ansvar for landet.
I mars i år hadde vi også for andre gang en stor tredagers ungdomskonferanse i Sarikei, organisert av Jackson  (en av Gremans hovedmedarbeidere)r. 600 ungdommer kom dit for å gripe visjonen – å nå, berøre og forvandle ibanernes liv – og for å ta beslutningen om å leve nær Herren. Her bruker vi mer malaysisk språk slik at også andre kan komme og delta, selv om samlingen primært er for ibanfolk.

Greman i kjent stil, med spisepinner i den ene hånden og telefonen i den andre.

• Hva ser du når du ser fremover?

Jeg er full av begeistring og håp om at Gud vil gjøre større ting. Ikke bare gjennombrudd, men også forening mellom alle stammefolkene her.  Neste konkrete langtidsmål for oss nå er barnehager, ikke bare i byene, men også i langhusene. Vi vil utdanne 3- 4- og 5-åringene i Guds Ord. Vi starter en barnehage i år, og – hvis Gud gir oss mulighet – blir det en ny neste år. Vi må få på bena finansiering så vi kan avlønne lærere. Målsettingen er å etablere minst 2 nye barnehager årlig i langhusene. De vil ta imot barn med alle typer bakgrunn; kristne som ikke-kristne. Lærerne må imidlertid være kristne.

• Noe du vil si til misjonsvennene i Norge – mange kjenner deg?

Vær snill å be for meg så jeg ikke kompromisser med verdens tenkning, og heller ikke lar visjonen avspores, men fortsetter å fokusere på det herren har kalt meg til. Jeg vil leve for hans Rike.