Denne unge nepalske kvinnen er en av mange evangelister som har fått trening ved Ezra Bibelskole i Kathmandu. Sarita er allerede menighetsleder, og etter endt skolegang er hun klar til å vitne for nye mennesker om kraften i navnet Jesus.
Denne unge kvinnen heter Sarita Gharta Magar, og kommer fra de mid-vestre delene av Nepal. Hjemstedet hennes heter Rolpa, og ligger i det området hvor den maoistiske geriljaen har sitt hovedkvarter. Maoistgrupper herjer fortsatt, og benytter seg blant annet av kidnappinger og utpressing. De nøler ikke med å drepe om løsepengene uteblir. Mer enn 10 000 mennesker er tatt av dage av denne geriljabevegelsen i de årene konflikten har pågått.
Vi møter Sarita like etter at høstkullet på Ezra Bibelinstitutt har hatt sin semesteravslutning i 2007. Alle bibelskoleelevene her har sin spesielle historie. Det første Sarita forteller, er at hun leder en husmenighet på hjemstedet sitt. På et år har den vokst fra opprinnelig to familier, til nå å telle femten husstander. Hun forteller at en tante tar ansvar for menigheten mens Sarita er på bibelskole. Det er flest kvinner i menigheten, for mange av mennene arbeider utenlands - i Midtøsten og andre land.
Alle i de femten familiene er opprinnelig hinduer og animister. Vi spør hva som har ført familiene til tro på Kristus, og - ikke så uventet - lyder svaret at det i stor grad handler om helbredelser. Etter hvert som miraklene blir kjent, kommer ofte folk med sine syke til menigheten. Dette stedet ligger avsides, det fins ikke noen helsestasjon i nærheten; nærmeste sykehus er tre - fire dagsreiser unna. Når syke blir bedt for og opplever helbredelse, tar mange av dem imot Kristus og begynner å gå i fellesskapet.
Vi spør Sarita om det er noen spesiell hendelse som har hatt stor betydning for veksten i hennes husmenighet. Hun forteller da om en ung kvinne som bestandig gråt. Hun spiste ikke, de måtte tvinge i henne mat i to måneder. Stadig lo og gråt hun om hverandre, og pratet masse tull. Familien tok henne til heksedoktoren. Som vanlig forlangte han at noe måtte ofres for å blidgjøre den aktuelle guden, slik at helbredelse kunne skje. Men hvor mye de enn ofret, ble det ingen forandring. Etter to måneder kom de til Suritas menighet med henne. Noen der delte evangeliet med dem, og det ble bestemt at kvinnen skulle være der i kirka i ei uke - mens menigheten ville gjøre kontinuerlig forbønn for henne. Da uka var over, var kvinnen helbredet. Det er et trekk som går igjen i mange av helbredelseshistoriene vi hører fra disse kantene: menighetene har oppdaget en nøkkel i dette å gå inn i utholdende forbønn over tid. Ofte er det demoniske krefter bak situasjonene, og det kan se ut til at demonene river og sliter før de er villige til å dra sin vei - slik vi også leser om det i Bibelen.
Hva skal Sarita gjør nå, da? Nå skal hun tilbake til husmenigheten sin og dele med dem det hun har lært på bibelskolen. Hun brenner også etter å dele evangeliet med flere mennesker i stammen hun tilhører, en stamme med stor analfabetisme, og en gruppe som inntil nylig har vært helt unådd med evangeliet.
Utskriftsversjon
